dysfunksjonell.no
15Jun/140

Bare for en stund

Innimellom hadde det vært fint å bare.. opphøre å eksistere.
Om så bare for en stund.
For å slippe å deale med alt bullshittet jeg er omgitt av.
På dager som dette kunne jeg gitt mye, virkelig mye, for å styre mitt eget liv, helt uten å måtte involvere andre.
Det hadde vært uendelig fint.
Da hadde jeg ikke sittet her nemlig.
Da hadde jeg ikke følt denne altoppslukende trangen til å bare forsvinne i et dypt, sort hull.
Om så bare for en stund.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var fem år igjen, fem år og bekymringsfri.
Lykkelig uvitende om alle menneskene som i årevis fremover skal påvirke livene våre, sette spor etter seg, enten de er ubetydelig svake eller avtrykk man sliter med å riste av seg.
Det hadde vært fint.
Om så bare for en stund.
Sånn er det dog ikke, for jeg sitter jo her med den kjipe følelsen av å ville forsvinne.
Jeg snakker ikke om døden, det hadde vært greit med en pause bare.
En pause, en timeout, en liten time uten bekymringer, uten redsel, uten angst for det som kommer.
Det uunngåelige, det jeg egentlig ikke vet hva er, men som likevel gnager meg fra innsiden.
Om så bare for en stund.

Posted by Shamini on June 15, 2014 – 9:46 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.