dysfunksjonell.no
14Feb/140

Feberhet i Februar

Forrige fredag var humøret mitt fantastisk hele dagen, ikke bare fikk jeg beskjed om at ULOBA har fått konsesjon i Trondheim - og med det ble minst 58 kilo løftet av skuldrene mine, men jeg fikk også mitt ukentlige Starbucks-fix i form av en Toffenut Latte med krem.

Usikkerheten rundt hvorvidt ULOBA ville søke om konsesjon i Trondheim har vært tyngende, og da det ble klart at de hadde søkt var det nesten uutholdelig å vente på avgjørelsen om hvorvidt de ville bli godkjent av kommunen. Den 7. februar kom beskjeden om at ULOBA har fått konsesjon, og at vi med BPA i Trondheim fortsatt kan benytte oss av ULOBA som tilbyder! Enn at en skal bli så glad for at iallfall én bekymring er borte, nå gjenstår det bare å se hva Trondheim kommune finner ut rundt problemstillingen at vi ikke skal kunne reise utenlands uten å søke på forhånd.

Ola Røyseth Schrøder skrev i slutten av januar en kronikk i Ytring som jeg syns alle bør lese, og han har fått svar i form av en replikk fra Trondheim kommunes Helge Garåsen. Jeg vet ikke jeg, om dette betyr at det skjer noe i vår favør, eller om det bare er tomt politikerprat.

Foreløpig kan jeg bare glede meg over at jeg har funnet fantastiske assistenter som alle bidrar til at livet mitt fylles med gode dager og smil, til tross for bekymringer, tungsinn og angst. Jeg gleder meg også over å kunne si at jeg bor i en kommune som lar oss selv bestemme hvilken tjenestetilbyder vi ønsker å bruke i hverdagen, og dersom Trondheim kommune slutter å tulle (les kommentarene under replikken) med falske bekymringer for assistentenes rettigheter og sikkerhet, kan jeg - og fler med meg - puste roligere igjen.

Men Universet vil alltid ha meg ned på jorda igjen, facing the reality liksom, så på søndag ble jeg syk med feber og hele pakka. Jeg bruker store deler av hverdagen min på å styre unna syke mennesker og potensiell smitte, men denne gangen gikk det ikke - og jeg røk på en smell i form av 39,1'C. Det var første natta. Andre natta var feberen nede i 38,3'C, men selv om dagene mine er feberfri føler jeg meg temmelig redusert. Hjernecellene har dødskramper, og alt som skjer rundt meg skjer visst i sakte film. Jeg har fortsatt feber om natta, men den er ikke lenger så høy at den plager meg nevneverdig. Til gjengjeld har jeg begynt å hoste, og dét er et utfall jeg overhodet ikke er komfortabel med. Jeg er sliten, jeg er engstelig, og jeg håper jeg ikke skal være syk spesielt mye lenger.. selv om statistikken fra tidligere sier at jeg har iallfall en uke til med sykdom foran meg. Lungebetennelsen i juli burde holdt for en stund, vel? Jeg har hverken tid eller ork til dette her!

Posted by Shamini on February 14, 2014 – 12:58 AM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.