dysfunksjonell.no
24Sep/130

.. about beating that dead horse

Det hender jeg tenker at jeg bare burde la denne bloggen dø i all stillhet for så å erstatte den med en ny og spenstig en, og disse tankene melder seg kanskje spesielt når jeg leser gjennom gamle innlegg. Det burde egentlig foreligge forbud mot å lese gamle innlegg. Det burde også foreligge forbud mot å skrive om kliss, om kjærlighet, om følelser man innbiller seg at man har - for både den ene og den andre. Jeg leser gjennom gamle innlegg og blir flau. Jeg skammer meg. Jeg skjønner ikke at ikke de der velkjente mennene i hvite frakker har hentet meg for lenge siden!.. herlighet, for noen issues jeg har hatt opp igjennom årene jeg har blogget, skrevet dagbok, latt de forskrudde tankene mine fått feste på papir.

Jeg fant dog dette innlegget fra 2006, og selv nå - nesten nøyaktig 7 år senere - sitter jeg nok en gang her med akkurat samme følelse. Jeg vil være 16 år igjen. Jeg kjenner igjen tankene. Jeg kjenner igjen følelsene. Jeg kjenner det samme suget som jeg gjorde den gangen. Og samtidig? Samtidig ler jeg nesten hånende av meg selv. Det er jo overhodet ikke det jeg vil. Det er iallfall ikke det jeg sa for bare en drøy måned siden. Hva er det som feiler meg?

Voksen. Jeg fant et annet innlegg som jeg ikke gidder linke til, mest fordi det inneholdt en hel masse mas jeg ikke føler for å gjenta med lyset på, hvor jeg slåss med de samme tankene, den samme frykten for å bli alene her i Trondheim. Det er underlig hvordan jeg brått innser at jeg har vært her før, uten å engang huske at jeg var her, uten å huske at jeg faktisk kom meg ut av det med æra i behold - og at jeg mange begivenhetsrike (på godt og vondt) år senere helt sikkert klarer å komme meg like helskinnet gjennom det igjen?

Jeg finner innlegg med gamle sangsitater. Jeg finner sangene igjen på WiMP, spiller dem og lar meg overvelde av glemte følelser fra en svunnen tid. Vet ikke om jeg skal le eller gråte, eller om jeg bare skal ignorere det hele. Jeg vet ikke.

Jeg vet bare ikke.

Posted by Shamini on September 24, 2013 – 4:35 AM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. <3

    Det er ikke så rart du får slike følelser når hodet, kroppen og tilværelsen går gjennom en slik forandring som du er midt oppe i nå. Du har jo en digital dagbok du kan søke opp i og lese om dine egne følelser, på godt og vondt. Nå er det kanskje mest vondt, siden mye annet er det.

    Om ikke lenge blir det fint. Takk for at du deler og for at du er deg <3

  2. Jeg har tenkt det samme om blogging mange ganger, og har faktisk hatt to blogger som ble oppdatert i flere år som jeg til slutt slettet for å spare meg selv for gamle tankerWink(Eller kanskje helst spare andre…) Har selvfølgelig tatt vare på tekst, men har det nå privat på pc-en i stedet for offentlig. Den ene bloggen lot jeg ligge ute, men den skulle liksom ikke være “offentliggjort”, til jeg fant ut at den faktisk var googlebar…;P Allikevel er det sunt å kunne se at man har vært der før liksom,og som du sier kommet ut av det med æren (og vettet) i beholdSmile Det er også god medisin å lese om andre som også har sine issues i livetWink

    Det er faktisk noe sannhet i uttrykket: Over skyene er himmelen alltid blå.
    Klem LK

    • Jeg har ikke fått meg til å hverken slette innlegg eller skrive en ny blogg ved siden av den, den har altfor mange minner på både godt og vondt. Jeg skrev opprinnelig på papir, deretter på PCen for meg selv, men det var først når jeg gjorde dagboken om til en åpen blogg at jeg faktisk dro nytte av terapien det var å skrive ut tankene mine. Jeg er splittet, serru! Det er liksom ikke alt som hadde behøvd å bli husket.. Grin

      Hadde jeg husket på alle gangene jeg har havnet i de samme situasjonene gang på gang, så kunne jeg kanskje lært noe av elendigheta, men det gjør jeg jo ikke før jeg setter meg ned og leser gamle innlegg. Razz Men ja, det er ganske OK å vite at andre også sliter med ting, det hjelper på følelsen av å være totalt håpløs!

      Jeg skimter blå himmel rett som det er, så jeg vet du har rett. Sånn egentlig. Smile Klem tilbake til deg!

  3. …og etter regnet kommer solen. Smile Stå på! Det er det DU som får igjen for.

  4. Ting skjer og folk forandrer seg, gamle innlegg er da ingenting å være flau over Wink

    Det er ikke bare du som er inne i nye tider, er nyseparert og straks millionær i gjeld og må på mange måter starte helt på nytt – men å gi seg ? Næh, det er ikke et alternativ selv om mye er usikkert akkurat nå Smile

    Alt ordner seg for snille jenter vet du ! Smile

    • Jeg liker å tro at jeg har forandret meg, at jeg har blitt voksen og alt det der. Likevel blir jeg litt skremt når jeg leser gamle innlegg og brått innser at jeg har vært her før. Akkurat her. Har jeg ikke forandret meg det spøtt? Ikke lært noen ting? Jeg vet ikke, jeg.

      Jeg er lei for å høre at du er i en lignende situasjon som meg, selv om det kanskje er en forandring til det bedre. Og nei, det er virkelig ikke et alternativ å gi opp, håpløsheten kommer sjeldnere for hver gang, og besøkstiden kortere. Det må da bety noe? Smile

      • Noe lærer man og noen reaksjoner forandrer seg aldri uansett hvor gammel man blir. Det eneste vi kan gjøre er å lære av hva vi går gjennom og bruke det vi sitter igjen med til å håndtere ting etterpå og å unngå å gjøre samme feilene flere ganger Smile

        Den som har begge beina på jorden står stille sies det og det er det jammen meg noe i også Smile

        Har bare bestemt meg for at dette SKAL gå bra – og da må det bare gjøre det Smile

  5. Synes du er tøff jeg Smile Du kommer til å klare deg helt supert Smile Ser bare på meg selv hvor mye bedre jeg har det i dag, enn for et år siden Smile Så stå på snuppi Smile Kjempe glad i deg <3

    • Takk, Lene! Jeg klarer meg helt sikkert, det er bare avhengigheten som skremmer meg, at jeg er så til de grader prisgitt andre mennesker. Takk for fine ord, jeg er glad i deg også. Smile

  6. Huttetu, det er gleden og utfordringen med å skrive dagbok – og du er knalltøff som har den liggende ute! Sånn var du da, og slik er du nå – så annerledes men fremdeles den samme. <3


Leave a comment

No trackbacks yet.