dysfunksjonell.no
16Dec/126

Historien om Pelle Trygdebil og NAV

Helt siden februar 2012 har jeg forsøkt å søke om bil fra Folketrygden. Jeg sier 'forsøkt' fordi søknaden fortsatt ikke har blitt oversendt til bilkontoret. Februar 2012 ja. Det er ikke mange dagene til det har gått et helt år uten at så mye har skjedd, og jeg begynner å føle at jeg egentlig ikke vil ha bil igjen. På en annen side, uten bil kommer jeg meg ikke langt utenfor hjemmets fire vegger, ei heller hjem til mamma og pappa, ikke på butikk, på post eller til lege, og slett ikke på hverken hundeutstillinger eller ferie. Verden hadde blitt et trist sted for mitt vedkommende.

Jeg har tidligere hatt bil fra Folketrygden, så jeg vet jo et og annet om søknadsprosessen og hvordan man går frem. Trodde jeg. Det er tydeligvis en stund siden sist jeg var fanget i akkurat denne papirmølla, for angivelig var prosessen en helt annen nå i 2012. Jeg kontaktet ergoterapeut for å få skrevet en bilsøknad, slik man måtte sist jeg søkte og fikk tilsagn. Siden jeg har erfaring med systemet, og vet at jo mer informasjon man oppgir med en gang, jo raskere får man hjelp til det man trenger. Aller helst skulle man nok innhentet all nødvendig informasjon, foretatt behandling av søknaden på egenhånd, hatt utprøving av hjelpemidler på gårdsplassen, innhentet to-tre anbud på aktuelle bilmodeller som selvsagt koster så lite som overhodet mulig - for så å sende hele lefsa til nærmeste NAV-kontor, ferdig underskrevet og stemplet (både foran og bak). Siden det var ventetid på avtale med ergoterapeut måtte jeg vente til det ble min tur, og da turen endelig kom.. var vi kommet til uke 32, andre uka i august.

På dette tidspunktet hadde jeg altså ventet i sju måneder, bare for å få vite at ergoterapeuten slett ikke kunne hjelpe meg med noe som helst. Det har nemlig kommet nye rutiner siden jeg søkte om bil sist, så nå måtte jeg logge på nav.no (verdens eneste webside med åpningstider forøvrig) og fylle ut søknaden selv. Det eneste jeg måtte innhente var en legeerklæring, siden bil er behovsprøvd. I tillegg måtte jeg kontakte 'min saksbehandler på bilsaker' hos NAV, øyensynlig tildelt etter fødselsår, måned og muligens antall føflekker på venstre underarm, for å få en såkalt 'veiledningstime'. Jeg kastet meg over telefonen, i håp om å få denne ballen til å rulle, men hos NAV fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få en veiledningstime før jeg hadde fylt ut søknaden, på nett.

At jeg kastet meg over telefonen er vel egentlig en overdrivelse, for på daværende tidspunkt var jeg såpass lei (og den heldige innehaver av en kropp som ikke fungerer veldig godt under stress) at jeg la søknaden til side, iallfall til flyttingen og leilighetssalget var vel overstått. Så var det denne legeerklæringen da. For å få en sånn en må man troppe opp på legekontoret, og vise at man faktisk er rullestolbruker, selv om man jo var det sist man var innom legen også. Jeg hadde fått tilbake litt av det gode motet, men det forsvant raskt da jeg innså at jeg måtte vente i ytterligere en måned før jeg kunne få time hos fastlegen min. August gikk, september kom, og midt i måneden kunne jeg omsider anse meg den lykkelige eier av en legeerklæring. Nå viste det seg imidlertid at jeg senere skulle få beskjed om at fastlegen min måtte skrive legeerklæringen på skjemaet, som videre skulle stemples og underskrives. Nevnte jeg at søknadsskjema skulle sendes på nett? Uten veiledningstimen ble jeg ikke veldig mye klokere, men forsøkte iallfall å fylle ut søknaden etter beste evne.

På fredag som var fikk jeg omsider veiledningstimen min, og denne gangen med en annen saksbehandler. Jeg ble veldig godt mottatt, saksbehandler var både hyggelig og nøyaktig, og jeg kunne forlate mitt lokale NAV-kontor med et smil om munnen. Hvem hadde vel trodd at det var mulig? Nå venter jeg bare på legeerklæring på korrekt skjema, en uttalelse fra riktig person om fremkommelighet til eiendom, og så må jeg skrive min egen begrunnelse på hvorfor jeg ønsker å søke om bil. Grei skuring? La oss håpe det, jeg ser iallfall omsider lys i tunnelen, og det føles godt. En stor takk (nei, denne gangen mener jeg det alvorlig) til nevnte saksbehandler, jeg skulle oppriktig ønske det var fler som deg ansatt hos NAV!

Posted by Shamini on December 16, 2012 – 4:32 PM

Comments (6) Trackbacks (0)
  1. Krysser fingrene for deg & håper det går så raskt som mulig Smile

    Akkurat det der med dokumentasjon på at man fremdeles innehar samme behov… Lillesøsteren min har CP og måtte dokumentere for likningskontoret at hun fremdeles hadde det da likningen skulle inn i fjor. Det er da vitterlig en skade som ikke forbedrer seg ! Sukk, skulle ønske det var et kompetansekrav for de som sitter med sånne saker i det offentlige som går litt over det som er der pr i dag :S

    • Tusen takk, Nina! Jeg håper, jeg og. Samtidig vet jeg jo at behandlingstiden gjerne er opp imot et år, så det gjenstår å se hva bilkontoret mener om behovet mitt.

      Jeg er helt enig med det, det burde i aller høyeste grad være et kompetansekrav for mange ansatte, men det er jo dessverre sånn at mange av dem jobber etter et svært firkantet system – som hindrer dem i å gjøre noe, selv om de faktisk gjerne vil. Saksbehandleren jeg møtte på fredag var en av disse. Hun skjønte utmerket godt frustrasjonen min, og skulle gjerne gjort mer, men var ikke i stand til å gjøre noe annet enn det hun er pålagt. Det var iallfall forfriskende å møte et sånt menneske hos NAV.

  2. Huff, så lang tid enkelte ting skal ta, og så kronglete! Får håpe det går raskt og smertefritt! Smile

    • Takk, Marie. Smile Såpass lang tid som det har tatt til nå blir jeg ikke sjokkert om det tar bortimot et år til før det skjer noe i denne saken. Håper å bli positivt overrasket!

  3. Må du vente en måned på time hos fastlegen din?! Jeg er ikke så ofte hos min, men har alltid fått samme dag eller dagen etter.

    • Det varierer mellom 14 dager og en måned, som regel – med mindre det er akutt selvfølgelig, noe en legeerklæring jo ikke er. Er ikke der så ofte selv, men noen ganger trenger jeg jo en resept, en legeerklæring eller bare hjelp mot resten av hjelpeapparatet..


Leave a comment

No trackbacks yet.