dysfunksjonell.no
18Jul/122

From Gränna to Skinnskatteberg

På oppfordring fra Kennel Shandor ble Gränna satt på kartet over steder som skulle besøkes på turen. Gränna er nemlig Polkagrisarnas Hemstad, altså stedet hvor alle Sveriges polkagriser ser dagens lys. Polkagrisene i seg selv var jo ikke mer enn.. polkagriser, men for et utrolig vakkert lite sted! Det kunne minne om Bakklandet i Trondheim, et intimt lite sted med gamle bygninger, brostein og smale fortau. Jeg vet ikke hvor mange polkagriskokerier det fins i Gränna, men det er sannelig ikke få. Vi fant bare en som var mulig å komme seg inn i med rullestol, nemlig Polkahörnan - og der kjøpte vi både originale polkagriser, saltlakris, tyrkisk pepper, fløtekaramell, fiol, og flere andre smaker. Da vi skulle besøke de som skilter med å være det originale kokeriet, ble vi møtt av trapper - og dagens aller beste utsagn. Øyvind gikk inn for å spørre om det var mulig å komme inn med rullestol (en annen inngang kanskje), og fikk følgende svar: "Ja, det er helt greit for oss, så lenge dere kommer dere opp trappen på egen hånd."..

Gränna Polkahörnan Gränna

Deretter dro vi videre til Vadstena, en annen plass vi hadde planer om å campe. Sånn ble det ikke, siden vi kom oss avgårde mye senere enn planlagt (men du verden, så deilig det var å ta livet med ro) og måtte kjøre noen timer til før sengetid. For et nydelig sted! Ikke veldig urbant kanskje, men idyllisk og vakkert. Det var tydeligvis tid for å cruise rundt i fete biler, for vi møtte både Lamborghini, Ferrari, Mustang, Charger, Camaro osv. - Vadstena er visst stedet å bo. Vi tok oss tid til å stoppe innom Östensson Starby, en stor matbutikk, for å handle inn litt mat for turen videre.

Etter å ha kjørt en stund fant vi ut at det kanskje var på tide å se seg om etter en passende campingplass å tilbringe natta på, men selvfølgelig burde det vært planlagt mye tidligere og vi endte opp med å lete febrilsk rundt. Det ble senere og senere, sola gikk ned, og vi fant om sider en liten plass i Lindesberg - som viste seg å være nedlagt. Midt ute i ingenmannsland. Da det (heldigvis) kom en bil i mot oss ba jeg Øyvind sveive ned vinduet og spørre om de kanskje visste om en plass i nærheten. I bilen satt et svært hyggelig gammelt ektepar som etter litt frem og tilbake tilbød oss å følge etter dem, til en stor parkeringsplass hvor man kunne campe i 24 timer. Dessverre ble det for komplisert å campe der siden jeg er avhengig av strøm til ymse hjelpemidler, og det ikke er tillatt å la bilen gå på tomgang hele natten. Vi bestemte oss derfor for å sette kursen videre, og endte etterhvert opp på Lien Camping i Skinnskatteberg - hvor vi fikk nøkler og strøm hele tre timer etter stengetid. Kjempeservice!

..in English Pinglish

From Jönköping we ventured on to Gränna, Polkagrisarnas Hemstad - home to the polkagris. Such a beautiful place with old buildings, cobblestone and narrow pavements. I have no idea how many shops we passed where these candy rocks were being made in all sorts of colors, shapes and flavors. Unfortunately it wasn't very accessible for wheelchair, but we found a place where I was able to enter: Polkahörnan, or «Polka Corner» as it would translate into. I was a little afraid we had to have polkagris for dinner that evening!

Next on our map was Vadstena, where we had planned to stay the night. Sadly we got on the road way later than anticipated, so we decided to keep on driving for a while. Another beautiful place, and home of so many insanely awesome cars: Lamborghinis, Ferraris, Mustangs, Chargers, Camaros and so on - I wish it was me. I really do. After stopping by a grocery store we continued on our journey.

Since we failed - really failed - at planning our next stop we ended up driving around in search of a suitable camp site. Time went by, the sun grew tired of waiting and set, and when we finally found a camp site in Lindesberg it turned out to be closed down. In the middle of nowhere. Thankfully a car approached us and I asked Øyvind to roll down the window and initiate contact to ask if they could point us in the right direction. It was a sweet old couple offering to lead us to a parking lot where we could camp for 24 hours. Since I'm in need of power for my lift and such we decided to keep on driving for a bit, to Lien Camping in Skinnskatteberg.

Photos © Shamini Thevarajah 2012

Posted by Shamini on July 18, 2012 – 12:00 PM

Comments (2) Trackbacks (0)
  1. Dere stikker ikke innom meg i Stockholm på reisen da? Jeg som har bredt bredbånd å dele med meg av. Wink

    • Nå husket jeg jo ikke at du bor i Stockholm da, men jeg hadde veldig lyst til å besøke en venninne der – dessverre ble det ikke anledning til å kjøre til Stockholm denne gangen, men jeg skal forsøke å huske det når vi tar turen. For det skal vi! Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.