dysfunksjonell.no
25Jun/1210

Midtsommer i Steigen

Klokka har akkurat tippet midnatt, og jeg sitter midt i stua hos foreldrene mine. I Steigen. Jeg burde egentlig klappe sammen laptoppen og komme meg til sengs, men jeg vet at jeg ikke får sove nå likevel. Jeg at jeg må opp igjen i fem-tiden, og stressoving er virkelig ikke noe for meg. Vi har vært uhyre heldige med været, og har hatt to nydelige dager i nord med sol og fin temperatur. Sankthansaften ble feiret med bål, grillmat, god drikke i glasset og gode venners selskap i fjæra (selvsagt også med myggen, knotten, måkene og den mektige havørna). Akkurat da var det godt å være hjemme igjen. Midnattsola har skint for meg, og hundene har storkost seg med å springe løse i fjæra, badet i fjorden og boltret seg i lyngen. Livet blir ikke stort bedre enn det.

Xina Cross Country og Venjan's Lille Hinkel PinkelXina Cross Country · Venjan's Lille Hinkel Pinkel

Xina Cross CountryXina Cross Country

Venjan's Lille Hinkel PinkelVenjan's Lille Hinkel Pinkel

Samtidig syns jeg det er fryktelig leit å komme hjem på «ferie» og oppleve at folk man er oppvokst sammen med ikke engang hilser på en. Jeg skjønner liksom ikke greia? Jeg hilser alltid på folk jeg kjenner, uansett hvor lenge siden det er jeg så dem sist, og slår gjerne av en prat. I går var jeg en tur på butikken, det som pleide å være møtepunktet for de aller fleste. Stort sett alle kjenner alle her, og naturlig nok var det mange gamle kjente på butikken. Kun to stykker hilste på meg, og det var først etter at jeg hadde sagt hei. Har jeg blitt ugjenkjennelig? Er jeg usynlig? Er det sånn det er å bli voksen?

..in English

It's a little past midnight and I'm sitting in the middle of my parents livingroom back home. I should have gone to bed already, but I'm unable to sleep now anyway. My alarm clock is set for 5:00 AM. The weather has been awesome, and we celebrated Midsummer with a bonfire with good friends (and of course mosquitos, seagulls and the mighty sea eagle). At that exact moment it was great being back home. I've enjoyed the midnight sun and the dogs have had a wonderful time, running loose on the beach, bathing in the fjord. Life doesn't get much better than that.

Foto © Shamini Thevarajah 2012

Posted by Shamini on June 25, 2012 – 12:13 AM

Comments (10) Trackbacks (0)
  1. Åh, jeg har så lyst til å oppleve midnattsola! Og nordlyset Smile Sikkert veldig fint å være hjemme igjen, men det ER rart når folk man pleide å kjenne ikke hilser på en, det er jo bare å si “Hei!”!?

    • Ja, en skulle jo tro det. Normal folkeskikk, eller? Jeg traff en venninne fra skoletiden forleden, og hun kunne fortelle at hun opplever det samme. Kanskje de anser oss som svikere, siden vi har flyttet vekk?

      Helt ærlig er jeg ikke så veldig begeistret for å reise hjem. For det første er det ufattelig langt, 12 timer i bil er på ingen måte det jeg har mest lyst til. For det andre skjer det ingenting her, det er ingenting å finne på (hadde jeg ikke sittet i rullestol og vært friluftsinteressert, så kunne jeg dratt nytte av naturen her). På en annen side er det jo fint å se mamma og pappa igjen, og følelsen av å se igjen midnattssola er ubeskrivelig. Den bringer tilbake så mange uforglemmelige minner! Nordlyset er også magisk her oppe, selv om vi hadde mye nordlys i Trondheim også i vinter. Det er mektig, akkurat som havørna. Smile

  2. Sukk, det skulle ha vært litt kortere avstand oppover sånn at man kunne ha tatt en kveldstur en gang innimellom Wink

    Opplever det samme etter noen år i Oslo; fikk beskjeden at “jeg hadde bodd så lenge i Oslo at jeg helt sikkert var blitt overlegen” Wink Akkurat……
    Jeg har gitt opp å skjønne greia, hilser uansett og så får de hilse tilbake eller la være Wink

    Bestilte forresten billett til Imats London 2013 i går – her er det planlegging lang tid i forveien Smile

    • Du aner ikke hvor enig jeg er i akkurat det. Kjæresten sa det her forleden; akkurat samme stedet skulle vært tre timer unna oss, så kunne vi tatt en tur nå og da, iallfall for hundenes skyld. De nyter hvert eneste sekund her oppe, og det gjør godt i “mammahjertet” å se dem så lykkelige. Smile

      Øh, seriøst? Så ubeskrivelig sneversynt og forutinntatt. Jeg aner ikke om det er det som tenkes om oss også, venninna mi har jo ikke flyttet lenger enn til Bodø? Jeg syns bare det er leit og frustrerende. Ja, jeg hilser jeg også, men jeg kjenner jeg blir litt irritert altså.

      ALLEREDE? Grin Jeg skal også ha billett altså, jeg må! Vi planlegger jo bryllup i juli 2013, så jeg vet ikke om det er gjennomførbart, men jeg skal sannelig gjøre det jeg kan for å kjøre en realitet av det. Da må vi iallfall sees, og shoppe litt sammen!

      • Bryllup ? Så morsomt – gratulerer Smile Smile

        Nei, jeg ser at det trumfer Imats med god margin Wink

        Blir det til at du også drar får vi prøve å avtale tid & sted litt i forkant. Vi må ha gått om hverandre i år. Jeg har iallefall billett på lørdag på neste års event.

        Og mtp de som har sluttet å hilse; det merkelige er at om det er noen som dukker opp i Oslo så er de på hils igjen. Merkelige greier.

        • Ja, det stemmer, jeg har ikke fått somla meg til å blogge om det enda. Tusen takk! Vi har nettopp fått satt dato, så nå begynner det å bli virkelig. Smile Jeg er ikke så veldig bryllupsfascinert, om man kan kalle det det, så jeg vil jo veldig gjerne på IMATS dersom pengene strekker til. Vi får se hva som skjer, jeg skal iallfall kjøpe billettene.

          Dersom det blir IMATS’13, så kommer jeg til å kjøpe inngang til begge dagene som i fjor. Så da blir det opp til deg når du har tid og lyst. Uansett kan vi snakkes nærmere, det er jo et helt år til enda! Smile

  3. Nydelige bisker du har!! Grin

  4. Haha, så herlig det første bilde det første bildet av hundene var! ^^


Leave a comment

No trackbacks yet.