dysfunksjonell.no
18Jun/110

I rant, therefore I am

I've been wanting to blog for the last couple of days, but I haven't been able to go from my last post to some trivial post about less serious topics like shopping and makeup. My days are still influenced by the MRI results, and even though I haven't experienced anymore anxiety attacks I'm still feeling down.. in a way. I find it hard to explain. It's frustrating that I cannot get the hold of my neurologist until after I'm back from Paris, but I spoke with my GP who assured me it would be safe to go on holiday and told me to "live life and have fun". I like my GP, I feel like I can trust him. I also feel like hugging him for actually listening to me, and taking my worries seriously. So I'll go to Paris in less than three weeks, I'll bring my medication (consisting of blood-thinners, allergy pills (calming effect) and beta blocker (in case my heart decides to run wild again)) and just be annoyed that I actually have to eat pills on an everyday basis - I hate medication - but most importantly I'll have a good time, and enjoy Paris with Øyvind to the fullest.

I'm not so sure I'll live to see flying cars anymore, or more realistically live to become an old wrinkly grandma figure, mostly because a certain fiendish doctor had me convinced for a while that I'm already standing with one foot in the grave. I think I've managed to dig myself out of that hole, and I certainly don't have St. Olavs Hospital to thank for that. Now it's time to look forward instead of backwards, think positive and I'll deal with the rest when I come home from vacation.

Posted by Shamini on June 18, 2011 – 5:52 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Vil bare gi deg en klem og minne deg på at kroppen har en utrolig evne til å hele seg selv og hjernen er faktisk en av de flinkeste i klassen. Smile Klemme på!

  2. Står du på beta blokker fast, eller er det noe du tar som eventuelt medisin??? Jeg må si meg enig med ei som kommenterte tidligere at jeg syns det er rart at du får brev hjem om en diagnose. På de avdelingene jeg har jobbet på har det alltid vært utrolig viktig med informasjon fra lege angående undersøkelser og diagnoser. Syns ikke det er noe rart du svinger i humøret. Uansett når du står på blodfortynnende og har ok blodtrykk, går det nok bare bra Wink Jeg har jobbet både på slagavdelingen og hjerte (rytmeforstyrrelser).

    • Jeg går ikke fast på betablokker, nei. Jeg fikk resept på dem etter å ha gått med jevnt høy puls i flere måneder, og var helt utslitt av det. Gudene skal vite at jeg ikke fikk noe gehør for problemet på St. Olavs, der var jo det åpenbare svaret at “lungene mine er så dårlige at jeg ikke kan forvente annet”, mens fastlegen faktisk så problemet. Meningen er at jeg skal ta én dersom pulsen blir slitsom høy, noe som for meg er 125-130 og oppover. Nå har imidlertid hjertet oppført seg svært pent siden den dagen jeg hentet ut resepten, så jeg har ikke brukt dem enda, men jeg har dem i bakhånd likevel. Jeg er ikke tilhenger av å bruke medisiner, så jeg lar være så langt det er mulig. Skulle dog ønske at jeg hadde dem å lene meg på når jeg satt her med puls på 135 sammenhengende i måned etter måned.

      Jeg tenkte vel egentlig ikke over at det var rart at jeg fikk svaret per brev, før det ble påpekt her, men jo.. jeg må vel kanskje si meg enig? Jeg vet ikke hva som er praksis, jeg har aldri vært i en sånn situasjon før. Når jeg snakket med fastlegen hadde ikke engang han fått kopi av brevet enda. Såvidt jeg kan skjønne er det enorm forskjell på seriøsiteten og behandlingen av pasientene fra avdeling til avdeling der borte. Noen er fantastiske, andre burde overhodet ikke hatt en sånn jobb.

      Det du sier er betryggende, så takk Ragnhild. Smile Jeg vet ærlig talt ikke hvordan blodtrykket er i skrivende stund, men jeg mener det var normalt sist det ble målt. Nå venter jeg på innkalling til sjekk av hjertet (ultralyd og forhåpentligvis 24-timers telemetri), men det ser ikke ut som om at det kommer til å skje på denne siden av sommeren. Har allerede ventet i snart fire måneder, og jeg har ikke engang fått en dato enda. Klem til deg!

  3. Önskar verkligen jag kunde ge dig en kram. Du är en stark tjej och din kropp kommer inte att ge upp i första taget, det är jag säker på. *STOR KRAM*


Leave a comment

No trackbacks yet.