dysfunksjonell.no
14Jun/110

The MRI results are in..

I was supposed to do another update on my health yesterday, but everything fell to pieces before I even had the chance to start typing. On Thursday I received the results from the MRI I had on May 18th, and I started reading about it on Wikipedia to understand more. It really didn't take long before I was so scared I decided to just close the browser and find something else to do instead. A few hours later I had what I believe was an anxiety attack. I say 'believe', because I honestly don't know how to tell whether it's anxiety or something completely different. I had just finished my dinner when I started feeling sick. My hands grew cold, I was sweating in my palms, my heart was pounding and the heart rate increased with about 20-30 beats per minutes. I was feeling stressed out, generally ill and this strange uneasy feeling was just flushing through me in waves. I have no idea how to explain it. Luckily I had no problems breathing, and I wasn't really feeling dizzy - maybe just a little bit, and it peaked quite quickly. I had to sit in the fresh air from the open porch door for a while, and then I decided to take an Atarax to see if it would do me any good. About 30 minutes later it kicked in, and everything went back to normal.. or I kept feeling uneasy the rest of the evening, and I almost didn't sleep, but today's been OK.

You might wonder what my results said? Traces of an infarction or blood clot in the right part of my cerebellum. It might seem like I'm a very lucky woman girl. I don't have any more details as of now because my neurologist on temporary leave, but I'll do another update as soon as I know more. In the meantime I'm on medication, feeling sorry for myself, trying to think about something completely different.

What doesn't kill you, makes you stronger.
Isn't that the way the saying goes?

Posted by Shamini on June 14, 2011 – 10:40 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Du får gjøre ditt beste med å tenke på noe annet imens. Å lese seg fram på nettet gir ikke alltid et helt korrekt bilde på eventuelle diagnoser. Jeg håper nevrologen kommer med gode nyheter til deg.

    Det som skjedde i går høres ut som et panikkangst, noe som er et helvete i seg sjøl. Veit man hva som skjer med en kan en eventuell økning i hjerteslagene forhindres ved å gjøre et forsøk på å slappe av. Når det sympatiske nervesystemet først trigges er det ikke alltid like lett å klare dette, og mange bieffekter setter i gang.

    • Jeg har så vanskelig for å forstå konseptet “angst”, “panikkangst” og hvordan anfall utarter seg, noe som gjør det vanskelig å tro at det er det jeg har. På en merkelig måte skulle jeg så inderlig ønske at det er angst, fordi jeg da kunne slippe redselen for at det er noe alvorlig galt med meg. Jeg prøver på ingen måte å bagatellisere angst, men for min egen del hadde selve angsten vært lettere å takle enn faktisk sykdom.

      Hvor enn patetisk dette høres ut, så har jeg faktisk funnet stor hjelp i World of Warcraft i de tyngste periodene. Det har fått meg til å tenke på noe annet, og har bidratt til at endel av ‘symptomene’ har sluppet taket. Iallfall for en periode, men det å tenke på noe annet er virkelig ikke enkelt. Jeg er jo klar over at man ikke bør bruke Internett for å ‘stille diagnose’, men jeg har bare forsøkt å finne svarene som legene ikke har villet gi meg før nå – og forstå hva det egentlig innebærer. Jeg stoler på at nevrologen kan forklare dette for meg på en god og ordentlig måte, selv om jeg syns resultatet burde vært overlevert på en annen måte enn et passe useriøst brev (med skrivefeil) signert av en assistentlege.

      Jeg har til en viss grad klart å styre pulsen når det er i ferd med å gå fullstendig over styr, men en del av problemet er at så lenge jeg ikke vet at det er angst, så blir jeg redd når ‘symptomene’ kommer, og da mister jeg fullstendig kontrollen. Jeg merker godt at det er lettere å takle med en gang jeg klarer å holde fast ved: “Det er ikke farlig. Det er ikke farlig.”, noe som igjen er med på å styrke troen min på at det er angst.

  2. Hei vennen! Jeg skjønner godt at du fikk en reaksjon på nyheten! Du har jo brukt så mye energi og insistert på at det har feilet deg noe, mens helsevesenet ikke har funnet ut hva det har vært. Veldig glad for at du fikk denne undersøkelsenen!! Superstor klem!!!

    • Tusen takk, vennen. Jeg har brukt mye tid og energi ja, og jeg føler at jeg har stått og stanget hodet i veggen. Mange tester og prøver har blitt tatt, men det er uendelig sørgelig når enkelte leger overhodet ikke hører på det jeg har å si. Jeg setter ikke pris på at noen prøver å fortelle meg hva jeg føler, slett ikke når formen er så dårlig at det kjennes ut som om jeg er døden nær. Jeg kan ikke forestille meg at det gagner en pasient som allerede er psykisk nedkjørt, redd, frustrert, tappet for energi osv. å bli tråkket på av en lege som angivelig skal være der for å hjelpe? Jeg er helt sikker på at dersom hun hadde brukt mer tid på å lytte til det jeg hadde å si, og mindre tid på å aktivt psyke meg lenger ned, så hadde jeg begynt oppgangen lenge før jeg faktisk gjorde. Takk for at du er her for meg, det betyr mye! Mange klemmer til deg.

  3. Hm, fikk du tilsendt resultatet på denne undersøkelsen uten time til nevrologen eller tilbud om oppfølging? Det må jeg si er rimelig rart og litt dårlig.

    På en MR undersøkelse vil man som regel finne noen forandringer uansett, så at de sender denne hjem til deg i posten …jeg vet ikke jeg.
    Det er ikke så rart om du fikk et angstantall hvertfall. Det hadde nok jeg også fått.

    Håper du kan få time til en annen nevrolog eller få forklart resultatet av en som kan det. Det er viktig.

    Håper du klarer å slappe av og sove. Det er viktig det også!

    Klem til deg

    • Jeg fikk resultatet tilsendt uten time ja, mest sannsynlig fordi nevrologen som har saken min er i permisjon for tiden. Jeg antar at de ville sende meg resultatet så fort det var klart, men samtidig skulle jeg absolutt ønske at jeg fikk det forklart av en nevrolog. Ordet “infarkt” og ordet “blodpropp” er to ord jeg forbinder med død, eller iallfall alvorlige følgeskader, så det er vanskelig å gå her med et resultat og ikke ane hva det egentlig innebærer.

      Jeg har snakket med sykehuset, og får en time hos nevrologen min når jeg er tilbake fra ferie i slutten av juli. Jeg har ikke hatt fler reaksjoner etter denne, og tror at jeg skal klare meg fint til det. Søvnen er det så som så med, de siste to nettene har jeg ikke sovnet før klokka både har nærmet seg, og passert 06:00.. Jeg er frustrert, jeg er sint, jeg er redd for å få fler plager enn de jeg allerede sliter med til daglig.

  4. Försök att tänka på andra saker nu tills du får tid till neurologen igen. Jag förstår att det måste vara väldigt svårt att kunna tänka på andra saker …
    Det kan ju bra vara (Hoppas jag innerligt) att det inte är så allvarligt som det låter.. skulle det vara riktigt jätteallvarligt hade de ringt dig och bett dig dyka upp genast istället för att skicka resultatet på posten…

    Jag skall hålla tummar och tår för dig

    KRAM

    • Nå er det ikke så lenge til vi reiser tilbake til Paris, og da regner jeg med at det blir lettere å tenke på andre ting. Det er ikke så lett, nei.. Jeg tenker også at de ville ringt meg og bedt meg komme, eller satt meg på sterkere medisiner, om det var virkelig alvorlig – men samtidig ble jeg jo ikke tatt alvorlig når dette begynte i oktober/november. Jeg vet ikke, det er frustrerende. Tusen takk, Anna – det betyr mye for meg. KLEM!

  5. Synes det høres ut som angst, ja og jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Mange klemmer og gode tanker fra meg.

  6. <3 <3 Du vet jeg er her hvis du vil prate Smile

  7. Tusen, tusen takk for alle de gode ordene deres, positive tanker, lykkeønskninger og klemmer. Det betyr veldig mye for meg, og hjelper meg å holde hodet over vannet når ting føles verst, så igjen.. tusen takk. Jeg setter uendelig stor pris på dere, at dere tenker på meg og at dere tar dere tid til å sende meg oppmuntrende kommentarer når jeg ikke har det så bra.. Dere er alle med på å gjøre lasset mye lettere å bære, og for det vil jeg alltid være takknemlig. Heart


Leave a comment

No trackbacks yet.