dysfunksjonell.no
21Sep/090

Hva er det med mandager..

.. som gjør dem så forbannet vanskelige å like? Nok ei helg er over, men det har vært ei kjempebra helg på alle måter! På torsdag kom nemlig min eldste søster og hennes mann på besøk, og de hadde med seg vesle Dennis. Selv om navnet tilsier at dette burde vært en skikkelig rampegutt kan jeg informere om at Dennis er en veldig stille og forsiktig Chihuahua med bøttevis av sjarm. Det er ikke så ofte jeg ser søsknene mine, siden vi alle bor på hver vår kant av landet - og i utlandet for den del - så det var veldig, veldig koselig å se både dadda og Sten igjen. Det merkes forøvrig at jeg ikke er fjortis lenger, for det er ikke lenger noe problem å oppholde seg i samme rom som henne, og det er en god ting! Med tanke på at jeg nettopp har rundet de sagnomsuste 30 burde det vel egentlig bare mangle også. Mamma, som har forelsket seg fullstendig i Trondheim, hadde selvsagt avtalt med de andre to at hun skulle dukke opp på nok et overraskelsesbesøk, så rundt midnatt dukket også hun opp her igjen. På lørdag var vi kjempeheldig med været, så vi fikk tatt oss en tur inn til byen. Etter noe om og men bestemte vi oss for å lunche på "Lille Pizza og Sånn", og jeg hadde helt glemt at maten der er fantastisk! I gammel tradisjon ble det italiensk pizza med smørsaus på meg, og en flaske Chablis på deling. Som de fleste andre helger skulle jeg ønske at den hadde vært minst dobbelt så lang, men kanskje spesielt denne. Vi har hatt det kjempekoselig sammen, spist god mat og bare hatt det generelt hyggelig, og jeg håper det ikke blir altfor lenge til neste gang vi sees. Kanskje til jul? Å ha Dennis i hus har ikke gjort lengselen min etter kjæledyr noe mindre, for herligere hund skal man lete lenge etter. Nå er han riktignok veldig bortskjemt, og altfor vant til å henge på en eller annens arm, men det er lite som er mer koselig enn å ha en varm liten skapning som ham i fanget. Smile

Det merkes at høsten er kommet, for med høsten kommer humørsvingningene mine. Jeg hater at det blir kaldere, at været blir våtere og mer dystert, og at det blir mørkere hver eneste dag. Jeg hører folk snakke om kuldegrader, og jeg ser ikke frem til at Kong Vinter igjen kommer på besøk. Høsten gjør meg nedfor, og da setter tankene igang med å spinne intrikate nett jeg har vanskelig for å komme meg ut av. Jeg går meg fast i negative tankemønster, og jeg skjønner liksom ikke helt meningen med noe som helst. Men! Makeup gjør meg i bedre humør, så ikke bli sjokkert om det kommer noen fargeglade innlegg om ikke altfor lenge.

Posted by Shamini on September 21, 2009 – 3:06 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.