dysfunksjonell.no
26May/090

Fascinerende tankegang

Jeg burde helt klart skrevet noen ord igår, men ettersom det å stå opp 07:30 for min del betyr å sakte bevege seg over i koma utover dagen, ble det liksom ikke noe av det. Det som kanskje er en helt vanlig morgen for andre er altfor tidlig for meg. Ikke bare er jeg B-menneske, men jeg har behov for å ligge akkurat så lenge som kroppen min krever at jeg ligger for at den skal oppføre seg pent resten av dagen - jeg velger heller å stå opp senere enn alle andre, enn å ha en kropp som jobber mer imot meg enn med meg. Igår hadde jeg derimot ikke noe valg, for 09:00 skulle kontraktsmøte finne sted og vi skulle endelig få underskrive kjøpekontrakten vår! Det var en aldri så liten begivenhet, og nå er vi et steg nærmere overtakelse og innflytting. Heldigvis går dagene relativt hurtig! Etter kontraktsmøtet satte vi kursen ned mot byen, hvor jeg måtte innom Husbanken en tur. Der fikk jeg vite at de egentlig ikke kunne svare meg på noe som helst, siden de nå er blitt sentralisert med hovedkontor i Drammen, men hun tok iallfall kopi av papirene jeg hadde med. Mon tro om jeg får noe svar?

OPI Chip SkipEtter å ha lest siste innlegg hos neglelakkmani om hennes nyinnkjøpte O·P·I-produkter, hvor hun også tipset om at man kan få tak i O·P·I hos H2 i Trondheim (se innlegget hennes for informasjon om andre byer), bestemte jeg meg for å ta en tur selv. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg bare visste om to av H2-salongene i byen, hvorav ingen av disse er tilgjengelige for rullestolbrukere. Øyvind gjorde et kjapt søk og fant ut at det skulle være en tredje H2-salong i Olavskvartalet, og jeg måtte selvsagt sjekke om denne var mulig å komme inn i. Det første hinderet jeg støtte på var trappen utenfor inngangen til Olavskvartalet. Det var derimot ikke så farlig, siden jeg etter et kjapt overblikk oppdaget en svært smal, men brukbar rampe. Vel fremme ved inngangen var det å finne en dør da. Jeg mener, svingdør (enten den er automatisk eller manuell) og rullestol er to ting om ikke passer veldig godt sammen. Etter litt frem og tilbake åpnet en hyggelig engelsktalende mann en av de vanlige dørene for meg, slik at jeg kunne oppdage at.. det var trapper innenfor? Hva? Rampe utenfor, trapper innenfor? Jaha.. Forstå det den som kan, og forklar meg gjerne. Dermed var det bare å luske ut igjen, hvorpå den hyggelige engelsktalende mannen ba så mye om unnskyldning, og ta turen rundt bygget hvor inngangen faktisk er å finne på gateplan.

Da jeg omsider hadde kommet meg inn på Olavskvartalet fant jeg H2-salongen som var liten, men i aller høyeste grad tilgjengelig for oss "hjulbeinte" - og jeg fikk raska med meg O·P·I Chip Skip til 190,- kroner, og O·P·I Drip Dry til 190,- kroner. Jeg tenkte også på å ta med en O·P·I Nail Envy Original - spesielt siden de hadde den i pakke med O·P·I Nail Envy Maintenance til prisen for én - men bestemte meg for å vente med de 298,- kronene til en annen dag. Det er dessverre ikke å stikke under en stol at prisene her i landet er veldig mye stivere enn på nett, men fordelen er jo at man slipper å vente på posten.

Er det rart en stakkar går i koma når kvelden kommer?

Posted by Shamini on May 26, 2009 – 9:39 AM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Rampeinnganger… de forundrer meg alltid. Spesielt de som er sånn kjempebratte! Nå har vel du elektrisk rullestol såvidt jeg vet(?), men hva med de som har en sånn… eh… “uten motor” ? Hvordan i all verden skal de komme seg opp? Og for den saks skyld komme seg ned uten å kræsje i svingen? Jeg kan tenke meg det er tusen flere problemer når det kommer til Trondheim og ramper/mangel på sådan, men over til noe annet:

    Olavskvartalet er så koselig! Det er på en måte ingen som vet at det er butikker der, så det er ganske så fredelig å sose rundt der inne, og sikkert enda bedre å jobbe derGrin Betalt for å bare stå i ro i fem-seks timer; ja takk Wink

    Og at komaen tar deg er ikke noe rart, jeg tror jeg hadde havnet i koma jeg og Razz

    …og jeg gleder meg fremdeles til leilighets-bilder! Hihihi

    Marias siste bloginnlegg: Ferieoppdateringer

  2. Vel, du er langt fra den eneste som lar deg forundre. Jeg bruker den elektriske rullestolen ute, såfremt jeg ikke vet at jeg skal et sted hvor den ikke kommer seg frem – enten det er snakk om trapper, smale dører, eller andre hindringer. Jeg har heller aldri skjønt meg på bratte ramper, for jeg vet jo at det foreligger et reglement ang. hvor bratt den kan være. Hva med ramper som er plasser på en sånn måte i forhold til inngangsdør at du ikke har muligheter overhodet til å komme deg inn uten hjelp. Det er håpløst at man skal bli tvunget til å være mer hjelpeløs enn man kanskje i utgangspunktet er.

    Olavskvartalet tapte seg endel i mine øyne pga. dette med inngangen, men ja.. det er absolutt et av de finere senterne i byen. Du skal nok se at jeg ender opp med å tusle tilbake til, og nå vet jeg jo at jeg skal ta bakdøra med en gang.

    Jeg gleder meg sammen med deg, og nå er det slett ikke lenge igjen! Lånepapirene ble undertegnet idag, så nå er det bare å vente på den 2. juni, og håpe at dagene flyr avgårde! Grin


Leave a comment

No trackbacks yet.