dysfunksjonell.no
11Feb/090

Å stikke nesa ned i en varm pels..

Det går nesten ikke en dag uten at jeg savner dyrene mine. Kattene spesielt, men også chinchillaene som etterhvert ble en stor del av livet mitt over mange år. Jeg har fortsatt kontakt med mange i miljøet, og det hender rett som det er at de deler bilder, eller spør meg om ting - og det vekker savnet. Mange ganger skulle jeg ønske at jeg kunne samlet inn alle dyrene jeg har lånt ut til avl, og hentet noen av de jeg bestemte meg for å kvitte meg med da jeg ikke kunne ha dem stående hjemme lenger - men det går jo ikke, og tidvis gjør det vondt å tenke på. Det er likevel en trøst å vite at de fleste har det bra, noe de viser tydelig ved å legge på seg, og gi unger, men jeg skulle så gjerne hatt dem her.. hos meg. Hvem skulle vel trodd jeg ville savne å stikke nesa ned i en myk, varm chinchillapels?

Tellus OlvonJeg har bestemt meg for å få tatovert på meg en chinchillafot etterhvert. Avtrykket skal være fra et av mine egne dyr, og det skal Gine forsøke å ordne for meg. Det er trist at jeg ikke tenkte tanken den gangen Olvon levde, for det er helt klart hans avtrykk jeg skulle hatt med meg resten av livet - men sånn ble det dessverre ikke. Dyrene kommer alltid til å bety veldig mye for meg, og derfor vil jeg bære med meg et fotavtrykk til ære for dyrene mine - som alle har bidratt på hver sine måter til å gjøre livet mitt så uendelig mye rikere.

Foto: Tellus Olvon © Shamini Thevarajah '03

Posted by Shamini on February 11, 2009 – 1:58 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Olvon var kjempesøt da! Og en gang i fremtiden kan du vel ha dyr igjen? Smile

    Marias siste bloginnlegg: Hjertesolbriller

  2. Jeg har aldri egentlig hatt noen erfaring med Chinchilla, men jeg kjenner selv at savnet etter hund begynner å bli ganske stort.

    Ørjan er dog ikke åpen for forhandlinger når det gjelder kjæledyr, teit som han er! >__>

  3. Maria:
    Tusen takk, han er dypt savnet. Han var ikke bare skjønn, men også veldig spesiell. I motsetning til andre chinchillaer likte han å ligge stille i fanget, og bare kose.. lenge – noe som strider totalt mot chinchillaens nysgjerrige natur.

    Pejyuu:
    Etter at det ble slutt mellom meg og eksen sverget jeg på at jeg aldri mer skulle inngå et forhold med en som er allergisk – i dette tilfellet var det snakk om katter da. Tror vel kanskje det blir hund her når vi får sjansen til å ha kjæledyr igjen – en liten sådan.

  4. «Hvem skulle vel trodd jeg ville savne å stikke nesa ned i en myk, varm chinchillapels?»

    Noe av det beste jeg vet er å bore hodet og nesen ned i kattepels. Dyr er undervurdert, jeg mener selv at mennesker som går gjennom et helt liv uten å eie et dyr, går glipp av noe veldig stort. Og man blir så fryktelig glad i dem.
    Jeg forstår deg godt!

  5. Vel, skal jeg være helt ærlig, så er det nok kattepelsene jeg savner mest – men det er fordi jeg elsker dyr med masse personlighet og fri vilje. Ene pusen min, Mju, pleide alltid å komme opp i fanget og insistere på kos når hun ville ha kos. Hun kunne stå på beina mine og stange opp i tastaturet til jeg flyttet det, sånn at det ble plass til henne. Så, jeg er helt enig med deg.. *savn*

  6. jeg må bare si at jeg forstår deg godt. Å ha en slik dott er noe jeg aldri kommer til å angre på at jeg skaffet meg. Dog syns jeg også det er kjempe koselig med kattepus. jeg hadde to selv, men det har nå blitt en mindre dessverre.

  7. Det er veldig varierende for meg, for av og til angrer jeg veldig på at jeg i det hele tatt startet opp med chinchilla – men så tenker jeg at hvis jeg ikke hadde gjort det.. så hadde jeg ikke hatt fler av de fantastiske vennene jeg har idag, og jeg hadde heller ikke fått oppleve alle de gode øyeblikkene jeg har hatt med chinchillaene mine.

    Katter er jeg derimot oppvokst med, og jeg har kjent godt at noe mangler i livet mitt de periodene jeg har måttet leve uten en katt i umiddelbar nærhet. Savner å ha en katt liggende på beina mine når jeg skal sove, eller en katt som tilsynelatende skjønner alle kjærlighetsproblemene og sorgene mine, uten å komme med teite råd jeg ikke vil ha. Jeg kommer ikke til å anskaffe meg katt så lenge jeg bor i byen, for jeg er imot konseptet “innekatt”, og jeg vil ikke ha katt så nærme trafikken – men det blir kanskje en liten hund på oss når vi kjøper egen leilighet. Smile

  8. *kremt* Jeg vil bare komme til mitt eget forsvar her, og si at jeg er veldig glad i dyr, men at å ha et lite dyr innebærer så mye ansvar og gjerne også at man blir tvunget til å enten plassere det bort eller få noen til å passe det dersom man skal vekk i mer enn noen timer.

    Det er en hindring, og jeg har hatt dyr nærmest hele livet mitt – ja, jeg savner dem, men jeg vil ikke ha et dyr jeg må ta ansvar for i 10-15 år pr. i dag.

    Ellers er jeg nok mer kattemenneske enn hundemenneske – katter har som du sier personlighet, og kan være meget irriterende innimellom – for så å være verdens søteste det neste – akkurat som mennesker flest Wink

    PoPSiCLes siste bloginnlegg: Bildeutfordring

  9. Det var på ingen måte ment sånn at du skulle måtte forsvare deg, kjære Ørjan – jeg er enig med deg, det følger mye ansvar med å ha dyr. Og det syns jeg det er ekstremt viktig at man tar høyde før man anskaffer seg et dyr, enten det er et burdyr, en katt eller en hund.

    En katt klarer seg selv for noen dager uten problemer, så lenge den har tilgang til mat, drikke og et sted å sove – men smådyr og hunder trenger jo langt mer enn det. På en annen side er det lettere å ta med seg en hund, enn det er å ta med seg en katt, så det veier kanskje litt opp-i-opp. Kattemenneske er jeg selv, så jeg vet så altfor godt hva du snakker om. Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.