dysfunksjonell.no
15Jan/090

Den lengste dagen

Dette må være den lengste dagen i ma.. mitt minne. Den begynte med noe så spennende som en hylende vekkerklokke (les: mobil) klokka 07:30 - og fortsatte med enda en hylende mobil, dog denne spilte "Om" av Nicklas Strömstedt (fine sangen), klokka 07:45. Det hele tydet på at det var på tide å stå opp. Så hva er det egentlig som får Sham ut av senga, en iskald vinterdag, på feil side av døgnet? Vel, pliktoppfyllende som jeg hadde store planer om å være dette semesteret, med nytt fag og alt, skulle jeg selvsagt delta på årets første forelesning for mitt vedkommende. Ambisiøs som jeg også er, hadde jeg på forhånd bestemt meg for å bruke Permobilen, som gjør det så veldig mye lettere for meg å komme meg rundt - selv om jeg visste at jeg med stor sikkerhet ville støte på iallfall en buss som ikke ville være mulig å komme på for en 150 kilo tung rullestol uten rampe. Joda, jeg fikk rett, for en.. to.. tre.. busser stoppet, tok på passasjerer, og lot meg stå igjen på holdeplassen i håp om at kanskje neste buss ville ha rampe installert, før det faktisk kom en buss med rampe. Kanskje jeg skulle ta meg en tur ned på kontoret til Team Trafikk, og slå den nye diskrimineringsloven i bordet til dem?

18 minutter senere var vi - jeg og Bodil - fremme på Dragvoll, og selv om jeg hadde tatt høyde for at vi helt sikkert ikke kunne ta den første bussen, var vi ikke fremme tidsnok til at jeg kunne tusle innom Tapir før forelesning for å kjøpe bøker. Denne skulle starte 10:15, og vi stod klare på bussholdeplassen nøyaktig 8 minutter etter å ha gått ut døra hjemme, klokka 09:17. Ergo skulle vi hatt to minutter før første oppsatte avgang, med såkalt laventré - hvor lang tid vi måtte vente? Korrekt. Lenge. Siden all denne tiden hadde gått til spille bestemte jeg meg for å gå rett til forelesningen, uten bøker, og heller stikke innom Tapir i første pause. Sånn gikk det imidlertid ikke. I "klasserommet" satt nemlig en helt annen foreleser, med sitt opplegg, og kunne fortelle at det stod på timeplanen at forelesningene ikke skulle starte opp før i uke 5. Jeg leste timeplanen senest igår, nettopp for å slippe bomtur helt opp til Dragvoll, og det stod ingenting om uke 5 på den. Så han ringte litt rundt, fikk ikke snakke med noen - siden alle satt i møte, og gav meg tid og sted for disse nye endringene. Jeg noterte flittig i A-planen min, og satte kursen mot Tapir istedet. Noe nyttig kunne jeg da saktens utrette når jeg først var der, så jeg leste pensumlista - som bestod av tre bøker - og begynte å lete i hyllene. Ingen bøker? Til slutt måtte jeg spørre om hjelp, og det viste seg kjapt at disse bøkene slett ikke var å få kjøpt - samtlige tre skulle lastes ned, og kostet ikke en krone! Først var jeg skuffet. Så innså jeg at dette må være drømmesemesteret! Nå trenger jeg ikke slite med uhåndterlige, store og tunge bøker før eksamen, og det er mye lettere å skulle gjøre oppgaver. Hvorfor er ikke alle fag tilrettelagte på den måten?

Resten av ettermiddagen gikk med til å sitte på Gløshaugen, med Macen på kneet - og først når klokka nærma seg 18:50 kunne jeg dra av meg jakken, og slappe av litt. Snakker om action på høyt nivå? Nå har jeg både pizza og cola i magen, i tillegg til at alle fingre og tær har fått varmen i seg igjen. Sa jeg at det har vært bikkjekaldt idag? Razz

Posted by Shamini on January 15, 2009 – 8:30 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Du skriver så bra!
    Du burde virkelig skrive en bokSmile
    Når vi snakker om kaldt..liker vi kaldt?
    Neeii..har en bil som er allerigsk mot kulde..
    Over -5 så streiker sentrallåsen og nekter å funke.
    Så jeg har nå begynt å erge meg over bussen som alltid kommer for sent..om den kommer i det hele tatt.hehe
    Gleder vi oss til sommern?? JAAAAA!

    Ha en fin kveld, klemz mircimuwzaSmile

  2. Diskrimineringsloven ja – jeg måtte le litt når jeg leste på Ruters sine hjemmesider om hvordan de skal tilrettelegge for rullestolbrukere på trikk, buss og bane. Buss og bane er forholdsvis greit, men på trikken i Oslo er det kun inngangen foran man kommer på. Tilfelle er faktisk slik at det er kun en av de to dørene foran som slåes opp, den andre døren holdes stengt ved hjelp av en kost. På de aller fleste trikkene.

  3. Jeg synes faktisk du SKULLE dratt ned på Team, det der er rett og slett forjævlig.

    Marias siste bloginnlegg: Did someone say Goldilocks?

  4. Jeg drar gladelig med deg på team. Har lyst til å kjefte litt på dumme mennesker. I følge rutene deres skal jo så og si annen hver buss på hver av rutene ha lavtrasse/rampe meeen funker aldri sånn i praksis Razz

  5. mIRCimus:
    Jeg blir så glad når du har lagt igjen noen ord hos meg, for du sier så mye fint. Tusen takk for komplimenter! Grin Skulle jeg skrive bok, så tror jeg dessverre ikke jeg hadde blitt ferdig – men hvem vet, kanskje noen plutselig vil gi ut dagboka mi i bokform.

    Kulde er noe dritt, så svaret må nok bli: “NEI!”. Det er likevel en liiiten trøst at dere har like mongo busser der oppe som vi har her på midten. Jeg skjønner iallfall ikke hvorfor de har bussruter.

    Licota:
    Det er mildt sagt forkastelig.

    Maria:
    Ja, det er det så absolutt. Kan hende jeg skriver et brev, eller kanskje et avisinnlegg. Nå tror jeg ikke på julenissen lenger, men det kunne jo hende det hadde funka.

    Linda:
    Det kommer an på hvilken bussrute/nummer det er, og dessuten er ikke laventré ensbetydende med rampe, så det er et rent sjansespill når jeg er ute med Permobilen. Med våre norske fortau som varierer fra meter til meter hjelper det jo ikke at bussen kan senkes litt, når det likevel blir et “trappetrinn” høydeforskjell.


Leave a comment

No trackbacks yet.