dysfunksjonell.no
9Jan/090

Se, der går en seeebra!

Idag kunne jeg endelig bevege meg utendørs igjen, selv om det var med tvilende mine jeg forlot den trygge leiligheten vår. Været i Trondheim de siste dagene har nemlig vært svært spennende, med minusgrader og snø i bøtter og spann. Denne snøen har selvsagt skap kaos for ganske mange mennesker, og når værgudene tydelig morer seg med å sende et sammensurium av forskjellig vær ned på oss, så sier det seg selv at det blir kaos. Kraftlinjer fryser, eller kollapser under store mengder snø, tak kneler under den samme snøen, busser står fordi de ikke er bygget for å kjøre med kjettinger - forstå det den som kan, i vårt norske klima - og folk er litt usikre på om den nye trenden kanskje er å ligge på rygg på fortauet, istedet for å holde seg oppreist. Som om ikke snøen var spennende nok alene, har det nå blitt væromslag - med plussgrader og regn, dette kan bli meget spennende om det nå fryser på igjen! En manuell rullestol har iallfall ingenting ute på dette føret å gjøre, og selv den elektriske sliter når det kommer til såpeglatte fortau som er fulle av issvuller. Dessuten er det ikke spesielt gøy å risikere whiplash for å ta seg en tur på butikken, på café, eller lignende. Gud, som jeg hater denne årstiden!

SebraEllers tror jeg kveldens middag kan bli svært spennende og interessant, for i tillegg til lammekoteletter i form sammen med poteter, tomater og løk, skal vi faktisk prøvesmake sebra. Jeg må ærlig innrømme at jeg har betenkeligheter med å spise det jeg engang kalte for "pysjamashest", men når jeg kan smake rype - noe som forøvrig ikke falt spesielt i smak hos meg - så kan jeg saktens smake sebra også. Dessuten er det fryktelig spennende å smake på nye, eksklusive ting som det kanskje er langt mellom hver gang man får sjansen til å prøvesmake. Da jeg var på Kreta for et par år siden fikk jeg sjansen til å smake kanin - noe jeg hadde hatt lyst til lenge, og fikk med det bekreftet at det ikke var noe jeg velger å spise igjen. Ikke fordi det ikke var godt, men fordi det var såpass nærme kylling på smak at jeg like gjerne kan spise nettopp kylling istedet. Nå er ikke kanin veldig eksklusivt, men ja.. du skjønner poenget. Uansett, sebra virker spennende. Kjøttet minner om det rosaish svinekjøttet, men er noe mørkere på farge. Personlig hadde jeg trodd dette skulle være mer som hest, siden sebra er i hestefamilien, men der tok jeg altså feil - ikke at det utgjør noen voldsom forskjell, siden jeg enda ikke har fått sjansen til å smake hestekjøtt.

Jeg kommer tilbake med en aldri så liten oppdatering iløpet av morgendagen.

Foto: Wikipedia

Posted by Shamini on January 9, 2009 – 8:41 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Haha, pyjamashest! Så herlig Smile
    Ryper er kanongodt! Spesiellt hjertet, og DET er eksotisk det…

    Linns siste bloginnlegg: Bodil, jeg kan også shoppe!

  2. Det var litt trist å spise pysjamashesten, men den var igrunn overraskende spiselig. Er overhodet ikke enig med deg ang. rypa, jeg spise det hos familien Sellie på nyttårsaften ifjor nemlig – og såkalt “innmat” spiser jeg ikke. *grøss*

  3. hmm, har du krympa? Jeg kan bare huske å se deg hjemme til deg på nyttårsaften i fjor nemeligRazz HihiSmile

    Jeg rett og slett elsker rype! Er helt klart langt oppe på favoritt middagene mine. Og ja, enig med Linn, hjerte er helt klart bestWink

    Zebra tror jeg igrunn jeg ville hadd større problemer med. Blir liksom mer dyrehagedyr. Men jeg tror deg på att det ikke var ialle altså, så må kansje prøves en gang alikavell. Bra den ikke kommer levert slik att man ser stripene.

    Bodils siste bloginnlegg: Min støtteerklæring til alle de uskyldige i Gaza

  4. Tja, nei, er vel mer det at ifjor.. ikke er ifjor helt enda, det er liksom bare en drøy uke siden. Rype var bare ekkelt, selv om den var spiselig når moren din tok den med ut på kjøkkenet igjen og stekte den mer for meg, så det er ikke noe jeg vil ha mer av.

    Ellers tror jeg nok at jeg hadde vært vegetarianer om jeg hadde hatt problemer med å spise dyr – for et dyr er et levende vesen, uansett om det har store brune øyne, svarte og hvite striper, myk pels, eller er stygg og kjedelig. Smile

  5. Selv har jeg spist kamel, krokodille, strutsekjøttboller og annet knask på en resturant ved navn Carnivore i Kenya. Sebra hadde vært interessant.

    Forsåvidt var kamelen litt (les: Veldig) seig, krokodillen var kjempegod, og strutsekjøttbollene smakte egentlig veldig kjøttboller.


Leave a comment

No trackbacks yet.