dysfunksjonell.no
18Dec/080

Andre runde på St. Olavs Hospital

Så kom dagen jeg gruet meg til mest, nemlig dagen det skulle tas blodprøver. O2-målinga inatt gikk supert - ingen problemer i det hele tatt - og jeg fikk levere apparatet med en gang jeg kom. Resultatene ble lagt inn på data sånn at legen kunne kikke på dem, og deretter måtte jeg ta en enkel spirometri - som også gikk helt som normalt. Her var jeg opprinnelig satt opp til å ta en blodgass fra pulsåra i håndleddet, men pga. tidligere og redselsfull erfaring sa jeg at det var uaktuelt med mindre den kunne tas kapillært, men det hadde de ikke utstyr til å gjøre på den avdelinga og jeg ble henvist til laboratoriet for å få det gjort. Deretter ble det tid for å snakke med legen, og jeg måtte vente i 40 minutter til det ble min tur - og ble tatt inn nøyaktig på slaget 09:30, som jeg skulle. Der fikk jeg vite at målingen så kjempebra ut, at O2-nivået lå såpass jevnt hele natta at jeg ikke behøvde tenke på blodgass-prøven siden den ikke var nødvendig. Gullstjerne igjen, for jeg har til dags dato ikke møtt en lege som har avbestilt prøver som har vist seg å være unødvendige! Røntgenbildet av lungene mine var fint, ingenting som ikke skulle være der, og jeg følte meg umiddelbart 10 kilo lettere til sinns. Deilig! Til slutt var det bare å få målt blodprosenten, som også gikk fullstendig smertefritt, og kapillært - uten diskusjoner, og så var jeg ferdig med sykehus for denne gang.

Og som en aldri så liten bonus har jeg fått overflytta alt som har med pustetekniske hjelpemidler til St. Olavs, noe jeg ser på som en stor sikkerhet for min egen del. Smile

Posted by Shamini on December 18, 2008 – 3:00 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Hurra! Grin Så bra at det gikk bra. Jeg har hatt litt både-og erfaringer med St. Olavs men poliklinikker har det bare gått bra med. Det er innleggelser jeg ikke har hatt så bra erfaringer med men det er på en avdeling jeg antar (og håper) du aldri blir lagt inn på.

    • Linda:
      Ja, jeg er igrunn kjempefornøyd, jeg! Begge turene gikk over all forventning, og det er utrolig deilig etter å ha forventet – av tidligere erfaring – at ca. alt skal gå til helvete. Det er nok lungeavdelingen som kommer til å være den jeg har kontakten min med, tenker jeg – og jeg håper ikke den står på lista over avdelinger du har hatt dårlig erfaring med? Smile

      Mamma:
      Jeg syns det er merkelig, når jeg har sånne mengder med papirer hvor det står uendelig mye om hvorfor, hva, hvordan og hvor, at jeg skulle måtte forklare hver eneste lille ting hver eneste gang jeg er i kontakt med helsevesenet. Jeg trodde det var derfor ting ble journalført? Kreta var supert, selv om jeg ikke fikk mat, og ikke fikk ta med meg Adonis (legen altså) hjem.

      Øyvind fås ikke på apoteket, nei – og godt er det for han er min, og bare min. Deler ikke med noen! Han er kjæresten min, bestevennen min, og den som lyser opp hverdagen min når den blir grå og tung – ellers også, egentlig. Smile

      Og ja, jeg syns faktisk du skal referere folk til dagboka mi når de ikke skjønner hvorfor jeg ikke er hjemme i jula. Kanskje de får seg en tankevekker?

  2. Trygt og godt for oss å vite at snuppeline har rask tilgang på det som trengs av nødvendig medisinsk hjelp – når det skulle være nødvendig og uten en masse tidkrevende idiotdiskusjoner når ting av og til haster. Kan ikke bli bedre uten at vi er på Kreta da Wink). Den virkelige medisinen tror jeg heter Øyvind og fåes IKKE på apoteket – dessverre Wink)

    Neste gang noen synes det er rart at vi ikke vil ha deg nordover, iallefall i jula (dårlige foreldre he he he) skal jeg be dem lese dagboka di.

    klem mamsa og papsa


Leave a comment

No trackbacks yet.