dysfunksjonell.no
17Dec/080

Første årskontroll ved St. Olavs Hospital

Som jeg fortalte da jeg endelig fikk årets innkalling til årskontroll ved lungeavdelingen på St. Olavs, fikk de så absolutt en velfortjent gullstjerne på grunn av måten de hadde samordnet timene mine på. Selv om jeg måtte vente en liten stund, både fordi vi valgte å være litt tidlig ute og fordi de tydeligvis var litt forsinka, så hadde jeg et kjempekoselig møte med Spirometri. Jeg fikk et pulsoksymeter, en klemme som passet fingeren min, og instruksjoner om bruk - ingenting jeg ikke visste fra før, siden jeg har foretatt denne typen måling mange ganger tidligere. Deretter bar det bort på røntgen, hvor jeg måtte vente enda litt til - mest fordi vi var der et kvarter før tiden - og betale 200,- kroner i egenandel, før jeg ble skysset inn på røntgen-rommet. Da det ble klart at jeg ikke kunne putte en plate bak ryggen i rullestolen min, men heller ville ligge, ble det hentet en kjempehendig benk jeg kunne ligge på mens bildet ble tatt. Ingen spørsmål, ingen diskusjon. Etter drøye fem minutter var jeg ferdig på St. Olavs for dagen, og kunne vende nesa hjemover igjen!

Da gjenstår det bare å se hva som skjer imorgen når jeg skal tilbake for å ta prøver, og snakke med legen om resultatene. Kryss fingrene for at alt er iorden?

Konklusjon:
To tomler opp og et stort smil til St. Olavs Hospital - so far, so good.

Posted by Shamini on December 17, 2008 – 11:04 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Herrrrrrrrrrrrrrrrrrrlig Smile og gratulerer med første dag unnagjort. Tenk at det ikke bare var i mitt hode at tingene skulle fungere slik ……… har nemlig gitt opp å tro på “julenissen” og en enkel hverdag ……… Gleder meg til å høre fortsettelsen. Good luck – klemme masse.
    Mamsen

  2. Oj så bra bra at det gikk så supert, endelig noen som ikke stiller en haug med spørsmål når du sier i fra om hvordan du vil ha det. Krysser fingrene for deg i morgen, og håper dagen blir like bra da ogsåSmile

    Lenes siste bloginnlegg: Sjuk

  3. Julenissen sluttet jeg å tro på siden jeg to år på rad forsøkte å ønske meg den sexy-sexy Paul Walker – som aldri dukket opp. Og en “enkel hverdag” er igrunn et fremmedord i mitt vokabular, men denne turen på sykehus var jo nesten magisk! Tenk at det går an. Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.