dysfunksjonell.no
10Dec/080

Forført av farger!

Hemmeligheten jeg skrev om igår handler rett og slett om neglelakk, og Konad Stamping Nail Art. Jeg kom nemlig over en flott blog her forleden, som heter Neglelakkmani, og den satte meg virkelig på sporet av noe nytt og kult. Det er ingen hemmelighet at jeg lett lar meg bergta av sterke farger, og da særlig av ting som jeg kan bytte til meg for en slant penger. Jeg har spekulert på å ta meg en tur til nærmeste neglstudio for å enten få støpt kunstnegler, eller bare få en skikkelig Fransk Manikyr. For det første syns jeg egentlig det er altfor dyrt, og for det andre liker jeg ikke presset med å holde dem pene - og jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å gidde å dra på neglstudio når det trengs for å sørge for at de ser like lekre ut som de gjøre de første tre dagene. Dermed blir de opprinnelige 6-700,- kronene bortkastede penger i utgangspunktet - ergo ikke noe for meg.

Da jeg var fjortis utdannet mamma seg til å bli negldesigner, og drev sånn smått et neglstudio hjemme i kjellerstua til ryggen tvang henne å takke for seg. Jeg husker jeg lot meg fascinere av alle de flotte designene mamma lagde på damene i bygda, og jeg ønsket meg så inderlig mine egne påsatte negler. På dette punktet var mamma streng, og mente jeg var altfor ung for sånt - men en dag lakket hun neglene mine med underlakk, vanlig neglelakk, overlakk, og deretter satte hun på nydeligste små "edelstener" som pynt. Jeg husker hvor stolt jeg var, og etter dette har jeg igrunn alltid likt å leke med neglelakk i alle mulige farger, og lage mine egne mønster. På ungdomsskolen klarte jeg til og med å starte en trend blant noen av jentene, med et spesielt design som jeg selv valgte å lage med hvit lakk som base, og vinrødt mønster. Etterhvert som årene gikk akkumulerte jeg mengder med neglelakk, og endel av det gikk faktisk i søpla først nå når jeg var hjemme hos mamma og pappa i august. Det er utrolig hva man samler på! Interessen dabbet sakte av når jeg oppdaget at middelmådig neglelakk gjerne misfarger neglene ens, og man skal lakke neglene ofte og mye om man skal forsvare innkjøp av skikkelig kvalitetslakk - iallfall her til lands. Misfargede negler er overhodet ikke mye pent, så dermed ble det til at jeg tok en laaaang pause fra denne siden av kreativiteten min.

Neglsmykke fra PanduroSiste gangen jeg hadde farge på neglene mine var da jeg var på julebord på Kong Sigars Kro - det må vel ha vært i.. 2004 kanskje, og da hadde jeg faktisk boret et lite hull i negltippen og montert et aldeles lekkert lite neglsmykke fra Panduro, av alle steder. Det var en liten sølvstjerne, med strass i midten - og den dinglet så sexy fra en slank pekefinger med knallrød negl. I kid you not, jeg hadde valgt en skikkelig vulgær og fæl rødfarge - idag hadde jeg nok valgt en ganske annen, og langt mer anonym farge. Bildet er utydelig, trolig tatt med mobilkamera. Jeg var full, hva husker vel jeg? Det hersker dog ingen tvil om at denne fargen var et engangstilfelle, og at jeg skal holde meg unna knallrødt i fremtiden. Ikke skjønner jeg hva jeg tenkte på. Sinnssyk i gjerningsøyeblikket?

Jeg har et par flasker, og noen andre småting på ønskelisten - selvsagt, hva tror du om meg? - deriblant Essie Starry Starry Night, en aldeles fantastisk neglelakk som ligner en nattehimmelen i vinterhalvåret. En farge man rett og slett kan drømme seg fullstendig bort i! Dessverre er denne fargen utgått, og særdeles vanskelig å få tak i, dermed kan ei stakkar jente bare håpe at det en gang dukker opp en flaske som er ment spesielt for henne. Nå gleder jeg meg bare intenst til utstyret kommer, sånn at også jeg kan skilte med flotte negler, og bilder i massevis for å bevise nettopp dette!

Posted by Shamini on December 10, 2008 – 5:23 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.