dysfunksjonell.no
1Dec/080

And now for something..

.. completely different! Siden det igår faktisk var første søndag i advent, og vi idag kunne bla om kalenderbladet fra november til desember, må jeg vel kanskje anerkjenne det faktum at det snart er jul. Jeg vet ikke, jeg. Jeg skjønner liksom ikke alt "fuzzet" rundt denne evinnelige jula. Det er ferie, og det klager jeg selvsagt ikke på - dessuten er det gode sjanser for at det blir pinnekjøtt på meg en eller annen gang i løpet av desember. Siden jeg er så utrolig flink til å skrive meg totalt ut på viddene, skal jeg fortsette før jeg glemmer det jeg opprinnelig hadde planer om å fortelle.

Tatty Teddy SnowmanDa jeg var lita jente var det enormt stor stas med det store juletreet som måtte pyntes med lys i alle regnbuens farger, og den helt spesielle glasspiralen fra da mamma var lita. Jeg pleide å mase meg til det, for hverken mamma eller pappa var spesielt opphengt i jul som tradisjon. Jeg likte å sitte tulla inn i den varme dyna, ved siden av treet, foran TVen for å se på tegnefilm på morrakvisten. Dette var altså mens jeg enda hadde en anelse A-menneske i meg, og klarte å komme meg opp før Sølvguttene hadde rukket å synge jula inn. Bortsett fra treet, som fortsatt vekker en ørliten gnist i hjertet mitt, var det ikke stort mer spesielt med jula. Selvsagt, de gangene søsknene mine var hjemme og hele familien var samla, hadde vi det kjempekoselig - men etterhvert som jeg ble eldre forsvant magien fullstendig. Jo eldre jeg ble, jo mer ble det mammas oppgave å mase på meg for å ta inn et aldri så lite juletre - og jeg så alle bakdelene med å dra et levende tre inn i stua. I tillegg hadde jeg de elskede kattene mine, som ikke forsto at treet ikke ble pyntet for at de skulle ha noe å leke med om natta når alle menneskene hadde lagt seg - og jeg satte overhodet ikke pris på alle de seks- og åttebeinte vesenene som våknet til live så fort treet hadde tint litt. Nå trenger jeg ikke bekymre meg for at kattene mine skal angripe treet lenger, men jeg ser ikke helt poenget med å dra et grantre inn i huset. Jeg velger derfor heller å beundre trærne utendørs - for de ser unektelig bedre ut med snøtunge grener, og røttene godt plantet nedi jorda. Dessuten kan småkrypene få sove i fred til våren kommer, for så å våkne opp av dvalen sin - ute, og ikke i stua mi.

Julegaver er et annet kapittel. I min familie har det igrunn alltid vært sånn at jeg har fått det jeg har hatt bruk for, og gjerne også en god del av det jeg har pekt på og villet ha. Også den magien forsvant etterhvert som jeg ble ferdig med skolen, og ikke klarte å opprettholde kontakten med spesielt mange av vennene mine lenger. Jeg har dessuten alltid vært en mye større tilhenger av å gi gaver til venner og familie uten noen spesiell anledning, bare som en liten oppmerksomhet fordi man er glad i, og setter pris på vedkommende. For det er gaver som virkelig betyr noe, som det ligger en mening bak, og som kommer fra hjertet. Jeg har heller aldri hatt sansen for denne evige rivaliseringen som kommer frem i mange mennesker når det er snakk om å utveksle julegaver. Viktigheten av at gavene har omtrent samme verdi. At den ene ikke må være dårligere enn den andre. Skuffelsen over at man får noe man overhodet ikke har bruk for. Skuffelsen over at man får noe helt annet enn man egentlig ville ha. Skuffelsen av at man får noe en eller annen har rasket med seg fra Nille, bare fordi følelsen av å måtte gi en gave var overhengende og fæl. Gaver som må byttes. Gaver som gis videre. Gaver som rett og slett ikke settes pris på!

Denne jula kommer nok til å bli spesiell likevel, og for første gang på veldig lenge gleder jeg meg faktisk til jul. Jeg skal nemlig være med Øyvind hjem til Nittedal, og feire jul sammen med familien hans. Det er nesten litt sånn skummelt, men jeg gleder meg til å tilbringe jula sammen med kjæresten min - og de som betyr mest for ham. Som om ikke det er nok, får jeg mest sannsynlig sjansen til å se igjen søsteren min og hennes familie, og mine kjæreste tantebarn - som slett ikke er barn lenger! Det blir nok ikke så altfor lenge til de også flyr ut av redet, og hvem vet hvor ofte man får muligheten til å se dem da? Jeg gleder meg. Det eneste som mangler er at mamma og pappa hadde vært i nærheten, men siden det er såpass langt mellom oss får vi heller prøve å ta oss en tur nordover på vårparten.

Posted by Shamini on December 1, 2008 – 10:22 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Jeg mistet mye av julefølelsen når mormor døde, og for min del blir nok aldri jula den samme igjen. Men jeg liker tiden man har sammen med familien, lukten av juletreet og om vi er så heldige å ha snø så gir det en ekstra dert med jul det også.

    Pakkene er jeg enig med deg i egentlig. Jeg liker bedre å gi gaver enn å få selv. Jeg missliker likevell dette med att noen man ikke forventer å få gave av plutselig står på døra lille julaften og sier god jul. Det skal jo ikke være ubehagelig å mota gave, men i den sammenhengen er det det.

    Jeg håper du får en kjempe trivelig julefeiring i nittedal, og jeg gleder meg masse til dere begge kommer tilbake slik att vi kan gå inn i det nye året sammen. Blir en koselig kveld tenker jegSmile

    Bodils siste bloginnlegg: Julekalender og andventstid

  2. Tid med familien syns jeg man skal ta seg tid til, uavhengig om det er jul eller ikke – jeg syns ikke man skal behøve unnskyldinger for å være sammen, med mindre man bor langt unna hverandre, og ikke kan sees oftere av den grunn.

    Hvorfor misliker du å få en gave av en du ikke forventer å få gave fra? Dersom du ikke liker det fordi DU ikke hadde kjøpt gave til vedkommende, så illustrerer du jo nettopp poenget mitt. Det skal ikke være sånn at man skal få dårlig samvittighet fordi man får en oppmerksomhet man ikke har regnet med – da blir det hele en tvangsgreie, og da kan man bare drite i det for min del.

    Jeg tror kanskje begge de ovenstående punktene er fakta som bidrar til at jeg ikke syns jula er noe særlig. Folk bruker den som en unnskyldning for å gjøre ting som burde være selvsagt i enhver hverdag, og altfor mange ser på julegavene som en forpliktelse, og et evig stress. Jula er ikke koselig lenger.

    Bare sånn for å ha det sagt, så gleder jeg meg forøvrig til nyttår også! Wink

  3. Enig, så enig. Jula er egentlig bare stress. Man “må” liksom like jula, for det er jo forpliktet at den skal være så superkoselig, men når det bare blir stress, og man egentlig bare blir påminnet om hvordan jula var når man var liten, og hadde hele familien samlet, og faktisk kontakt med dem, så blir det egentlig bare litt tomt.

    Jeg skal også bort til jul, men jeg vet ikke helt om jeg gleder meg så veldig… jeg er ikke glad i barn, jeg synes de er slitsomme Smile Særlig vil de nok kunne være det rundt juletider.

    Dog! Jeg liker å få gaver jeg – og jeg liker å gi dem og. Det trenger ikke være dyre gaver (selv om det selvsagt er kult å få ting man har utsatt lenge fordi man ikke har råd) – jeg liker å få små oppmerksomheter, som gjerne er gjennomtenkte, og viser at personene har tenkt igjennom det å kjøpe gave. En DVD jeg har ønsket meg, en god bok – noe hjemmelaget, for den del – I don’t care, as long as it’s not a gas-station-gift-bought-at-the-last-minute-just-to-have-a-gift-thing.

    Og nå har jeg altså gjort som jeg pleier, og mixet litt engelsk inn i kommentaren min, så da holder vi kjeft Grin

    PoPSiCLes siste bloginnlegg: Filmsnobberi

  4. Jeg ELSKER jula! Jeg elsker det å være materialist, og faktisk ha lov til å være det! Jeg elsker å møte slektninger jeg ellers aldri ser. Jeg elsker kalkun og rakfisk. Jeg elsker julebrus og adventskalendere.
    Like it-love it!

    Linns siste bloginnlegg: November har vært her og lagt igjen sluddet…


Leave a comment

No trackbacks yet.