dysfunksjonell.no
29Nov/080

Årskontroll på St. Olavs Hospital

Når jeg bodde hjemme i Steigen gikk jeg jevnlig til konsultasjon ved lungeavdelingen på Nordlandssykehuset i Bodø. Lungekapasiteten min har vært noe laber i alle år, og jeg går derfor til sjekk for å passe på at det ikke plutselig skjer noe uforutsett som feks. at funksjonen blir enda dårligere, og at det burde tas forhåndsregler i forbindelse med det. Det er også svært viktig at jeg holder meg unna folk med generelle luftveisproblemer som feks. forkjølelse, eller influensa - om jeg pådrar meg en lungebetennelse, så er det kroken på døra for denne jenta. Razz

Vel, nå har jeg vært innflytta Trondheimsjente i mer enn et år. Et år og fem måneder, for å være nøyaktig. Tidlig i sommer mente Nordlandssykehuset at jeg måtte reise hjem for å ta én natt på sykehuset for kontroll, og siden dette overhodet ikke passet med hverken eksamener eller det faktum at jeg hadde måttet KJØRE nesten 12 timer hver vei for å ligge på sykehushotellet med et apparat jeg tidligere fikk låne med meg hjem - SAS vil jo ikke at jeg skal kunne fly nordover, så det er utelukket - ba jeg dem om å ordne det slikt at jeg kunne ta kontrollen på St. Olavs istedet. Jeg mener, man skulle ikke tro at dette var vanskelig, vel - og St. Olavs er da et anerkjent sykehus? Etter endel innvendinger om at Nordlandssykehuset helt klart var det beste på dette området, og at jeg hadde mine kontaktpersoner der, hadde de etter.. ja, jeg vet ikke.. drøye fem måneder omsider sendt beskjed videre til St. Olavs. Etter noen få dager fikk jeg et brev med beskjed om at jeg kunne komme dit for den årlige kontrollen, og at jeg bare skulle avvente et nytt brev med innkalling.

Idag kom den omsider, og jeg har fått time rett før jul. Det passer meg egentlig ypperlig, men av en eller annen grunn begynte jeg å kaldsvette. Kanskje fordi jeg på generell basis ikke er spesielt fan av sykehus? Kanskje fordi jeg helt sikkert atter en gang må begynne å krangle om hvor de evt. blodprøvene skal tas? Jeg har tatt blodprøve fra pulsåren én gang, og det kommer ikke til å skje igjen - det kan jeg love. Og jeg vet, av erfaring - selvsagt, det er jo min kropp, at fingrene mine blør nok til å kunne ta kapillære blodprøver istedet for de sedvanlige i armen. Jeg har nemlig såkalte "vanskelige årer", og jeg hater nåler - meget god kombinasjon, det der. Det er nemlig ikke noe poeng i å fortelle dette til "de lærde", for på generell basis vet de alltid best - helt til de finner ut at det ikke er mulig å få tatt noen blodprøve fra armen min, og tester fingertuppene likevel. Eller kanskje det er fordi jeg trolig må begynne å forklare for radiologen at jeg ikke kan stå foran røntgenapparatet, men må ligge på en benk - fordi jeg er en av disse "vanskelige" rullestolbrukerne som faktisk hverken kan stå eller gå. Jeg har nemlig vært i alle disse situasjonene tidligere, opptil fler ganger, og jeg har ikke veldig lyst til å gå disse rundene enda en gang.

Men én ting skal de dog få stjerne i boka for hos meg, og det er ikke utenkelig at det dukker opp fler stjerner etterhvert, de har nemlig klart å samordne timene på en sånn måte at konsultasjonene skjer slag-i-slag! På den måten slipper jeg å dra frem og tilbake, og det er absolutt en klar fordel. Heldigvis har jeg holdt meg frisk så og si hele den tiden jeg har vært i Trondheim, med unntak av det som skjedde i juni, så jeg satser igrunn på at det ikke blir noe nytt å melde. Videre håper jeg at det nå opprettes et team til meg her, sånn at jeg har noen å kontakte dersom jeg skulle trenge hjelp av noe slag.

Selv om jeg har skrevet det jeg har her, må jeg likevel understreke at det finnes fantastiske leger og sykepleiere også, jeg har bare vært veldig uheldig opp igjennom årene - så jeg håper at jeg kan skrive et helt innlegg med rosende go' ord om St. Olavs etter kontrollen min. Smile

Posted by Shamini on November 29, 2008 – 3:15 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Ikke sant? Det er som regel ikke de flinke menneskene, de som faktisk gjør det lille ekstra, vi biter merke i – det er de som skaper ubehag, gjør ting vanskeligere enn nødvendig, det er de vi kommenterer.

    Det er egentlig synd, men det er mye i det som sies om kunder i forhold til kundebehandling – det kreves 100 fornøyde kunder for å veie opp for en misfornøyd kunde – når det gjelder omtale og “word-of-mouth”.

    Jeg har hatt mine runder på sykehus opp gjennom årene selv, og selv om jeg i det store og hele ikke har så altfor mye å klage på, så er det likevel ikke så altfor mange av de virkelig hyggelige og flinke personene jeg husker – det er mest de jeg har hatt lyst til å skrike til som ligger og lusker bak i hukommelsen.

    PoPSiCLes siste bloginnlegg: I de sene nattetimer…

  2. Håper du får en veldig positiv opplevelse denne gangen. De vonde blir lett sittende i, ikke rart etter det du beskriver heller. Frown Det burde da være mulig å lese journalen og se at du er rullestolbruker..? Og at det går an å skrive noe der om at de bør ta blodprøver i fingrene..? Det synes jeg høres ganske logisk ut, i hvert fall, men så er ikke jeg helsepersonell da. Wink

    Lothianes siste bloginnlegg: Håpløs valgkamp

  3. Journalen min har jo etterhvert blitt større enn bibelen, og det står mye rart i den – men mye av det har beklageligvis ikke rot i virkeligheten. At jeg er rullestolbruker burde jo være soleklart fra øyeblikket jeg kommer inn døra, men det er det visst ikke – jeg har mer enn én gang fått kjeft fordi jeg har “nektet” å reise meg opp og stille meg foran røntgenplata.

    Når det kommer til blodprøvene, så virker det iblant som om at de skal gjøre det verst mulig. Jeg VET at jeg har vanskelige årer, og jeg VET at fingrene blør nok til at de får det de trenger – det er ikke nødvendig å torturere meg. Likevel må de alltid herje med armene mine først til jeg er hvit som et laken i ansiktet, og i ferd med å svime av – been there, done that.

    På generell basis har jeg igrunn fått min “share” av helsepersonell opp igjennom oppveksten, så jeg kjenner jeg nærmest ufrivillig stritter pigger med en gang noen så mye som nevner at de er utdannet innen noe som putter dem i båsen “helsepersonell”.


Leave a comment

No trackbacks yet.