dysfunksjonell.no
21Nov/080

Motivasjon, og manglende husnøkler

Guess what? Det snør ute, og det er kaldt som bare pokker. Selvsagt velger temperaturen å holde seg rundt 0 grader, og dermed blir ikke snøen liggende i mange minuttene før den omdannes til slaps. Iskald, våt og grisete slaps. Værgudene klarer visst heller ikke bestemme seg for om de skal sende regn, hagl eller snø ned til oss, så det varierer fra time til time. Kong Vinter bestemte seg i år for å ankomme sammen med stormen "Vera", og kaoset er et faktum. Biler med inntrykte fronter overalt, snø, is og elendige værforhold både for biler, fly og båter. 25 meter høye bølger langs Trøndelagskysten. Er det Ragnarok som er i anmarsj? Selv om mange er lykkelige for snøen som daler nå når det nærmer seg jul, kan jeg nok ikke påberope meg å være en av dem. Jeg fryser! Kommer ikke våren snart? Det er nesten så jeg vurderer å legge inn en plugin med sånne dalende snøfnugg her, bare for å understreke det hele.

Onsdagen var inspirerende. Det skjedde vel egentlig ikke så veldig mye, men jeg var i møte med studierådgiver og -veileder ang. min fremtid som studine ved NTNU. Resultatet var at jeg kom ut med ny motivasjon og glød! Mission accomplished, altså. Jeg fikk lagt frem alle tankene mine, tvilen og frustrasjonen, jeg fortalte om foreleseren og hvordan det har brutt ned arbeidsgleden og motivasjonen min - sånn i tillegg til alt annet som går meg imot. Jeg fortalte også at jeg ikke hadde spesielt lyst til å fortsette, og at jeg var veldig usikker på om konklusjonen min blir å slutte på NTNU alt i alt, eller å bytte studieretning igjen. Da en time hadde gått hadde jeg fått vite veldig mye interessant, og det er rett og slett fantastisk å vite at det jobber slike mennesker ved Studentservice på NTNU - tusen takk for all hjelp! Løsningen min blir nok at jeg bytter studieretning igjen fra høsten 2009, og trapper ned på antall fag per semester, sånn at jeg heller bruker litt lenger tid på å få ferdig graden min - for på den måten trenger jeg ikke å oppleve presset som gjerne bygger seg opp de dagene jeg ikke orker å gjøre noe fordi jeg sliter med nakke- og hodesmertene mine. Hvis jeg begynner forsiktig, ser at det går helt fint og føler at jeg kan ta på meg mer, så kan jeg heller øke arbeidsmengden gradvis og på den måten sørge for at jeg får de karakterene jeg vet jeg kan få med bare litt innsats og interesse.

Jeg har dog ikke tenkt å kaste bort våren selv om jeg ikke får startet på rett studieretning før neste høst, og har planer om å ta to, kanskje tre fag mens jeg venter, sånn at det første faktiske semesteret blir noe lettere - og at jeg er ferdig med noe av det som skal utgjøre siste semester, som består av såkalte "valgfrie støttefag". Må innrømme at jeg føler meg noe vinglete, og jeg liker ikke følelsen av at jeg ikke klarer å gjennomføre det jeg har satt meg fore, men jeg tror dette blir den beste og mest overkommelige løsningen for meg. Mer informasjon om mine nye fremtidsplaner kommer etterhvert!

Ellers klarte vi å miste husnøklene en eller annen gang i løpet av dagens eskapader, og det oppdaget vi idet vi skulle låse oss inn i parkeringsgarasjen. Siden vi hadde gått ut døra hjemme hadde vi rukket en tur ned på Torget, både uten- og innendørs. Vi hadde vært fler steder på Gløshaugen, og flyttet bilen noen ganger i mellomtiden. Vi lette overalt i bilen og i alle lommer, men det var ingen nøkler å finne. Øyvind løp til og med opp til leiligheten for å sjekke om vi kanskje hadde glemt dem i døra, men neida, ingen nøkler. Vi bestemte oss derfor for å kjøre tilbake til Gløshaugen for å sjekke om de kanskje hadde ramla ut av lomma når Øyvind styra med å få meg og rullestolen inn i bilen, det kunne jo lett ha skjedd uten at noen av oss hadde lagt merke til det. Det var blitt mørkt ute, men da Øyvind fant igjen hjulsporene etter rullestolen min oppdaget han også et nøkkelknippe, godt nedtråkket i det våte slapset. Snakker om flaks! Med verdens største glis kom han tilbake og satte seg i bilen, og vi kunne omsider sette kursen hjemover - MED husnøkler.

Posted by Shamini on November 21, 2008 – 1:39 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Jeg har byttet studieretning to ganger nå, jeg. Smile Iblant må en bare justere målene sine litt – det betyr ikke at en ikke er i stand til å gjennomføre, det betyr bare at en har fått tenkt seg litt om, og justerer deretter.

  2. Takk Renate! Akkurat sånn tilbakemelding som det der trenger jeg å høre iblant. Jeg føler meg så utrolig.. ja, jeg vet ikke.. taper kanskje, når jeg ikke klarer å gjennomføre noe jeg har bestemt meg for at jeg SKAL gjøre – koste hva det koste vil. Smile *klem*

  3. Jeg har troen på deg jeg vennen! Når du legger opp ting på din egen måte blir nok dette bare supert skal du seSmile

    Burde skaffe deg/dere nøkkelklippe til å ha rundt halsen vettø, så slipper dere stresset med å lete etter nøkklene verden rundtRazz Kjempe flaks att dere fant de igjen da!

    Bodils siste bloginnlegg: Nesespray avhengig

  4. Jeg skal ikke si noe på bytting av studieretning, jeg som har byttet grad to ganger. Smile

    krikkerts siste bloginnlegg: Vacation writeup!

  5. Jeg vurderer å generelt bytte skole jeg. Føler at studieløpet til denne skolen ikke helt passer meg. Er det mulig å føle det sånn?

  6. Bodil:
    Takk vennen, det betyr mye å høre – og gir meg en liten dytt i ryggen. Har et håp om at det skal bli både bedre og lettere for meg når jeg kan legge opp ting etter min egen rytme, og da har jeg ingen unnskyldning for å ikke gjøre det bra lenger.

    Licota:
    Ja, det tror jeg er fullt mulig å føle. Om det derimot er noen god idé å bytte skole, er det vel igrunn bare du som kan svare på?


Leave a comment

No trackbacks yet.