dysfunksjonell.no
13Oct/086

Operasjon Firfoting

Nå har jeg mast hodet til Øyvind fullt av hundesnakk siden.. slutten av september, omtrent. Før det gikk det stort sett i chinchillasnakk, ja.. og snakk om hvor mye jeg savner kattene mine. Greia er jo den at jeg har lyst på en liten firfoting. Jeg kan ikke ha en akkurat nå, men jeg har aldri vært fan av impulskjøp av kjæledyr, så jeg velger heller å være tidlig ute. Mye på grunn av Fenris har jeg falt ned på en avgjørelse om at jeg vil ha en hundete firfoting denne gangen, og Kaisa har vel igrunn gjort sitt for å forsterke bestemmelsen. Jeg vingler litt mellom rasene Pomeranian og Kleinspitz, så jeg roter rundt på nett etter bilder og informasjon om begge rasene. Nå husker jeg ikke om jeg skrev noe om Kleinspitz da jeg hadde bestemt meg for å importere en fra Sverige (dette var før jeg visste at jeg skulle ende opp i Trondheim), men jeg har iallfall vært her før - dette er ingen ny idé.

Pomeranian er perfekt når det kommer til størrelse, for det ligner lagt mer på en opptrekkshund, type leketøy med sånn nøkkel i rompa, enn det ligner på en levende hund - og herlighet.. så ubeskrivelig sjarmerende. Sånn egentlig er der ingen stor forskjell mellom disse to rasene, den viktigste forskjellen her er mankehøyden som etter standard skal være 20 cm +/- 2 cm og 26 cm +/- 4 cm. Så var det dette med smak og behag da, for jeg må ærlig innrømme at jeg er stup forelska i den litt lengre snuten som Kleinspitzen har, og de litt større ørene - og dessuten minner den meg om hunden mammas foreldre hadde når jeg var lita jente. Nå virker det kanskje som om at Kleinspitz ikke er spesielt vanlig her til lands, men det er jo bare en fordel om man må ut av landet for å hente inn nytt blod.

Hva skal jeg så med en hund? Vel, i mitt tilfelle ville det først og fremst være til kos. Jeg kan ikke gjenta meg selv nok mange ganger når jeg sier at noe av det aller beste som fins er å stikke nesen langt ned i en varm dyrepels. Dessuten er det noe eget ved to store, forståelsesfulle øyne som ser på deg når du forteller om dine innerste følelser, og ikke gir annen tilbakemelding enn et stumt blikk fullt av kjærlighet - uansett pokker. Jeg har mange ganger hatt en katt på fanget, som har måttet høre på mang en fortvilet historie om kjærlighetssorg og det som verre er, og som alltid har vært like glad i meg uansett hvor dum og naiv jeg måtte vise meg å være. Å elske betingelsesløst, er det bare kjæledyr som kan.

Det hadde dog vært morsomt å ha dette med utstilling og avl i bakhodet når jeg først skal ha en hund. Jeg har ingen planer om å drive med dette på fulltid, men så er det dette med at en hund gjerne må være utstilt med gode resultater for å kunne brukes i avl, og det er en morsom hobby - og en flott måte å møte andre likesinnede på. Når jeg snakker om avl, så snakker jeg ikke om avl, men om å ha muligheten til å bruke hunden i avl for et kull eller to om sjansen skulle by seg. Ingenting mer alvorlig enn det. Dessuten må man betale like mye for hunden uansett om man planlegger utstilling eller ei, så lenge man vil ha en hund med stamtavle - og det vil man jo selvsagt - så da er det jo bare en bonus å kunne stille ut hunden om man skulle ønske det.

Jaja, det blir uansett ingen firfoting på en stund enda. Først må jeg jo bestemme meg for hvilken rase jeg vil gå for, og deretter må jeg finne ut hvilken farge jeg har mest lyst på. Idag heller jeg kraftig mot Ulvegrå og/eller Ulvesobel (fortsatt litt usikker på om det er samme farge), men det er jo ikke fargen som er det viktigste. Dukker den rette hunden opp, og den er Oransje - vel, så blir det vel en Oransje valp i huset. Deretter må jeg finne ut om jeg finner en god oppdretter i Norge, eller om jeg må utenlands - og mens alt dette pågår må jeg ha noen kronestykker å legge unna, sånn at jeg faktisk har råd til firfotingen min når den tid kommer. Så har iallfall jeg noe å underholde meg selv med i lang tid fremover! Smile

Posted by Shamini on October 13, 2008 – 4:12 PM

Comments (6) Trackbacks (0)
  1. Mange samme tankene som jeg sitter med, tiltross for at jeg faktisk har en nydelig og stor New Foundlandshund fra før. Jeg elsker å ta henne med meg å bare gå meg en tur bare jeg og henne og det som hjelper meg allermest igjenom tunge stunder er å få en skikkelig go kos fra henne. Hun pleier å slikke meg på haka og er bare verdens herligste. Etter Nøste kom i hus har jeg blitt bare mer interissert i hund, og tiltross for at Nøste ikke er min så er jeg bare vanvittig glad i henne. Jeg har kidnappet henne så si og hun sover hos meg om natta og vi går lange turer når vi får anledning. Hund betyr alt for min del og jeg kunne i vertfall ikke tenkt meg et liv uten! Hund og chinchilla hnd i hånd..hehe

  2. Hunder er de beste lytterene i verden. Man kan si alt man har på hjertet og uansett så får man bare kos og kansje ett sleik på kinnet i retur. Jeg vet jeg ikke kunne hadd ett liv uten hund.

    Jeg liker også det å kunne være alene, men alikavell ikke være det. Det er alltid noen der. Noen som stoler fult og helt på deg, noen som ser opp til deg, og noen som ikke ikke sier nei til litt kos.

    Jeg tror du kommer til å få det supert med en liten tass i huset etterhvert jeg vennen. Da kan vi dra sammen på utstilling å sånn igjen vettø. Jeg vet att hundeutstilling er tusen ganger mer interesant enn chilla utstilling. Så jeg er sikker på att du vil storkose deg derWink

    Kjenner jeg deg rett så tror jeg nok ikke det går så mye som ett år før det er en liten krabat på veiWink Gleder meg til å se hvordan ting blir og ikke minst hvordan rase du bestemmer deg forSmile

    Bodils siste bloginnlegg: ENDELIG!!!

  3. Gine:
    Ja, dette med chinchilla vet vi jo begge alt om. Wink

    Bodil:
    Jeg vet ikke om jeg vil være enig i at hunder nødvendigvis er de beste lytterne, men mer at kjæledyr på generell basis er – selvsagt noen mer enn andre. Jeg savner følelsen av en katt som maler på fanget mitt, mens jeg snakker med henne, og klør henne i nakken. Mange ganger har det føltes som om at pus har sett på meg og sagt; “Slapp av. Det ordner seg, det er iallfall ikke noe å ta sånn på vei for.” – for så å bare legge seg bedre til rette og kose mer.

    Å dra på utstilling sammen hadde vært utrolig gøy! Nå har jeg hørt veldig mye negativt om hundemiljøet, men sånn er det vel overalt. Vet iallfall at jeg er temmelig ferdig med chinchillamiljøet, for det kommer aldri til å bli det samme igjen, så det kunne vært kult å prøve seg med hund.

    Vet du, jeg tror heller ikke det går så mye som et år før firfotingen er min – men det hele avhenger av huseier, og han har jeg jo ikke snakket med enda. Om han sier nei, og det har jeg full forståelse for, så blir det ikke hund i huset så lenge vi bor her – og jeg akter ikke å flytte for å kunne ha hund, da får det heller vente. Hva rase angår kommer det nok til å bli en Kleinspitz, det er 98% sikkert.

  4. Chinchillla miljøet er desverre langt fra som det var og jeg savner deg og Bodil masse! nå er jeg fremdeles endel av det hele men jeg kan ikke si jeg synes det er like koselig å dra på utstilling og sånne ting som det var. Jeg har ikke hørt så mye om hundemiljøet jeg da, men jeg kan forestille meg at det kansje ligger ennda mer prestisje i forhold til utstillinger å sånne ting enn det gjør hos chinchilla og når konkuranseinstinktet i folk kommer fram kan ting bli rimelig hett..hehe. Jeg vil dog rose kaninmiljøet hvor jeg virkelig stortrives som oppdretter og utstiller.

    Kleinspitz har jeg i grunn ikke hørt så mye om, men den er ikke så ulik pommen nei. Utrolig nusselige hunder da! Jeg hadde med glede blitt med dere to på utstillinger. Dere er det beste jeg har fått ut av chinchilla rett og slett, foruten gleden av de herlige små vesnene.

  5. Det ligner på en langhåret elghund-miniatyr. :>

    Licotas siste bloginnlegg: Shop ’til you drop!

  6. Licota:
    Ja, den gjør igrunn det, og det er jo ingen dum ting. Elghunden er jo kjempeflott! Kunne godt tenkt meg en sånn en, men den er jo noe stor (les: uhåndterlig for meg), og i og med at det er en jakthund skal den helt sikkert ha mye mosjon – i motsetning til denne søtingen. Smile Av en eller annen merkelig grunn så er det de skikkelig, skikkelig store hundene som fenger meg mest – Siberian Huskey, Malamute, Schæfer osv., og det er jo totalt ugjennomførbart for meg. Kleinspitzen har bergtatt meg mye fordi den ser ut som en sånn stor hund som jeg syns er så flott, men er liten og letthåndterlig for meg.

    Gine:
    Jeg vet, og jeg syns det er fryktelig trist. Før var det gøy å dra på utstilling, det var noe iallfall jeg gledet meg til i lang tid i forveien – men idag byr det meg bare imot. Jeg orker ikke tanken på alle bedreviterne, og alle som stiller dyr uten tanke på hvordan form de er i, og hvordan de ødelegger utstillingsmerittene deres for all fremtid ved å stille dem når de er i 75-poengsklassen pga. dagsform og det som verre er. For ikke å snakke om denne nye trenden med å ta med seg fødeklare hunner land og strand rundt!

    Nei, du, Bodil og jeg får begynne å melde oss i hundemiljøet istedet, og dra på utstillinger der. Nå må jeg bare manne meg opp nok til å spørre huseier om tillatelse, for jeg har så utrolig lite lyst på et nei. Får jeg et ja derimot, har jeg hele planen klar – og da blir det Kleinspitz i huset til våren! Og bare for å ha det sagt, jeg savner deg også! Wink *klemme*


Leave a comment

No trackbacks yet.