dysfunksjonell.no
21Sep/080

Godt brukt hverdag byttes!

Formen blir liksom ikke noe bedre, og hjernen min produserer stadig fargerike fantasier om skoleferie, og tid til å gjøre akkurat det som måtte falle meg inn. Uten å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke "får gjort" alt jeg burde, og opprinnelig hadde planer om å få unna, that is. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor formen er sånn som den er, for jeg gjør jo ingenting som skulle slite meg ut - og jeg spiser jo bra til meg å være? Kanskje det bare er årstiden, for jeg har følelsen av at Kong Vinter lurer i horisonten, og jeg gleder meg ikke til kulda setter inn for fullt. Bare tanken gir meg lyst til å gjemme meg i senga, under begge dynene, og bare bli der til våren igjen melder sin ankomst - men det går jo ikke. Orken er liksom borte, og nakken gir seg ikke med å plage meg.

Noe av frustrasjonen tror jeg kommer av det at jeg aldri får være alene, sånn skikkelig alene. Jeg har jo hatt det sånn hele livet, så jeg er vant til det - men det er likevel enormt slitsomt, og jeg tror ikke noen egentlig forstår hvor tungt det faktisk er å ikke kunne tusle inn på et rom og slenge igjen døra bak seg, eller bare rusle en tur ut i kveldsmørket alene. Jeg er avhengig av assistanse, og jeg har noen helt supre assistenter - de har jeg ingenting vondt å si om - men det er jævlig vanskelig å skulle oppføre seg sånn noenlunde sivilisert til enhver tid. Om humøret mitt ikke er på topp, eller formen er relativt dårlig som den jo har vært i det siste, så har jeg behov for å være alene. Jeg orker ikke snakke, tulle eller finne på ting hele tiden, da blir jeg bare enda mer lei og i verre humør. Jeg føler likevel at jeg ikke kan si det, at jeg vil være i fred - jeg føler meg uhøflig og fæl, men ved å klistre på meg et smil, og tvinge meg selv til å være sosial, er det er jo bare meg selv det går utover. Jeg vet jo det, har vært der før og ingenting blir bedre av det heller.

Dilemma. Sliten. Alltid er det noe.

Posted by Shamini on September 21, 2008 – 5:30 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Det å vøre hyggelig mot noen du skulle ønske kunne dra pokker i vold? Hmmm, tror det er følelse flere kjenner seg igjen i Wink

    Geirs siste bloginnlegg: Den gyldne Q (Dette var jeg ikke klar over..)

  2. Jeh. Kjenner følelsen, men jeg tror ærlig talt ikke assistentene dine, eller for den del andre som er nær deg, vil ta seg så altfor nær av det. Jeg tror de vil forstå den følelsen.

    Og, det er jo greit at du trenger assistanse, men fra å trenge assistanse til å ikke kunne være alene, i alle fall alene som i alene på et rom? Du kan vel be dem for helvete se å sette seg å se på TV – du vil være i fred?

    Er kanskje ikke helt det samme Smile

    *kosepå*

  3. Din snik! Du må da for guds skyld si ifra! Jeg VET ingen blir sure eller føler att du er uhøfelig om du sier att du ønsker å være alene. Det skal da pokker meg bare mangle att du som alle andre kan sitte alene og dulle med ditt! Kast meg på hode å ræva ut neste gang, ok?Wink

    Årstiden kan jeg desverre ikke hjelpe deg med å endre, men vit iallefall det att hadde jeg kunnet så hadde jeg med glede gjort det! Jeg kan ikke bli mer enig med deg iforhold til det att høst/vinter egentlig burde ungås. Desverre slipper vi nok ikke unna i år heller, om vi ikke “rømmer” sørover.

    En ting er iallefall sikkert, om du IKKE vil være alene, eller trenger noe, så er jeg ikke langt unnaWink Uansett dag, eller tid på døgnet.

    Mega masse glad i deg snuppa! *klemme*

    Bodils siste bloginnlegg: Første dag med KaisaSmile

  4. Geir:
    Nei, nei. Det er på ingen måte så ille, men det hender selvsagt at jeg gjerne skulle bedt hele verden om å reise til helvete. Men ja, det er nok en følelse de fleste har hatt på et eller annet tidspunkt.

    Ørjan:
    Jeg er ganske sikker på at ingen av assistentene mine ville ta seg nær av at jeg sa at jeg gjerne ville være alene – jeg kjenner dem såpass godt, og de vet at jeg er dønn ærlig – men det er ikke alltid selvfølelsen min er like god. I den gamle leiligheten hadde jeg ikke fler rom, så der var vi på en måte alle i samme rom uansett faen – men her har vi jo muligheten til å velge stue eller datarom, og det er topp. “Problemet” er bare det at jeg ikke liker å si at “hey, jeg vil være alene nå”, for jeg føler meg fæl og slem når jeg gjør det. Ja, jeg vet det er jeg som har et problem her, men det er nå engang sånn det er. Razz

    Bodil:
    Jeg vet at jeg må si fra, vennen – men jeg syns ikke det er noe kult, og det er en greie jeg må jobbe med. Jeg sitter og plager meg selv med ting helt til det tipper over, og da blir jeg bare amper. Jeg setter uendelig stor pris på både deg og LI, og alt dere gjør for meg, så jeg har ikke lyst til å kaste dere ut (på noen som helst måte) – men noen ganger renner hodet mitt over med alt mulig fjas, og jeg må ta en time-out eller fire for å komme på rett kjøl igjen.

    Jeg syns det er vanskelig å ta opp sånne ting, for jeg syns det er ubehagelig – uten at jeg vet hva det er jeg er “redd” for. Jeg er fullstendig klar over at jeg kan si ting akkurat som det er til dere begge, men jeg syns fortsatt ikke det er noe kult. Razz Gah, hvorfor skal alt være så vanskelig? Det er bare sånn at noen dager ikke kan brukes til annet enn å sutre over hvor vondt jeg har, og hvor tungt alt er, og de dagene vil jeg helst ha for meg selv – jeg hater å klage, det vet du da!

    Uansett så er jeg utrolig glad i deg, og jeg setter kjempestor pris på at du er her for meg. Hadde det ikke vært for deg, og Øyvind, så hadde jeg ikke kunnet flytte til Trondheim – og vi vet alle hvor utrolig mye bedre livet mitt har blitt på dette siste året. Vit at jeg er her for deg også, om du skulle trenge meg – alltid. *suss på kinn*

  5. Har bare en ting å si: *Kosepå*


Leave a comment

No trackbacks yet.