dysfunksjonell.no
22Apr/080

For alltid i hjertet mitt!

PusecollageJeg hadde aldri trodd at det skulle komme en dag hvor jeg ble nødt til å gi slipp på dere, men da livet mitt tok en uventet vei, og jeg fikk sjansen til å komme meg vekk fra Steigen - ble jeg dessverre nødt til å dra fra dere. Ikke var det lov til å ha dyr her, og ikke syns jeg det var rettferdig å skulle gjøre innekatter av dere tre som alltid har kunnet gå inn og ut som dere selv ville. Dermed ble min eneste løsning å la dere være igjen hjemme på Skagstad, i håp om at jeg kanskje kunne hente dere til meg, om jeg fant et litt mer passende sted å bo. Slik ble det ikke, og månedene gikk.

Så kom beskjeden fra mamma, som jeg hadde ventet på lenge - men like fullt fryktet; om dere ikke fant nye hjem snarest, så var det ingen annen utvei enn et dyrlegebesøk. Det knuste hjertet mitt, å vite at dere nå kanskje måtte bøte med livet, fordi jeg hadde valgt den stien i livet mitt som ledet meg hjemmefra, og samtidig bort fra dere. Jeg gråt mange tårer for dere, hadde lyst å reise hjem sånn at dere kunne fortsette som før - som dere var vant til - men jeg kunne ikke gi opp det jeg har her, selv ikke for dere.

Før helga fikk jeg telefon fra mamma igjen, en dame hadde ringt og meldt sin interesse for en av dere, og hun visste om en katteelskende mann som godt kunne tenke seg en til. Håpet slo gnist, og jeg ventet på beskjed om at det hadde ordnet seg, og at dere hadde fått gode hjem med masse kos. Likevel var fremtiden usikker for en av dere, men jeg hadde et håp om at denne familien skulle falle for sjarmen - og ta både deg Mju, og Trista med seg hjem. Fredag kom den endelige beskjeden, de hadde blitt bergtatte av dere begge - og hadde ikke hjerte til å skille dere! Jeg ble så glad, for da visste jeg at dere kom til å få det godt.. selv om hjertet mitt bristet av tanken på at dere ikke var mine lenger. Søndag ble også du Isis hentet, og det er godt å vite at dere nå bor hos mennesker som vil ta godt vare på dere, gi dere alt dere trenger, og ikke minst at dere har et varig hjem.

Jeg vil alltid være glad for å ha eid dere, og jeg kommer aldri til å glemme dere pusene mine. Håper at jeg vil få sjansen til å besøke dere en gang - kan hende dere kjenner meg igjen? Jeg er lei for at jeg måtte svikte dere, kanskje spesielt deg Isis – men dere vil alltid ha deres helt spesielle plasser i hjertet mitt, og den kan ingen ta fra dere.

Posted by Shamini on April 22, 2008 – 7:13 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Kjempefint skrevet vennen! Vet hvor tøff denne besluttningen har vært for deg. Men iallefall veldi bra det ente bra til slutt.
    Kjempe gla på du!
    *Klemme*

    Bodils siste bloginnlegg: Foreløbig svar på obduskjonen

  2. Det er bra ille når jeg ikke kan skrive et innlegg uten at tårene renner nedover kinnene mine, og enda verre når jeg ikke kan lese det jeg selv nettopp har skrevet uten samme resultat.. takk vennen, jeg er kjempeglad i deg også! *kose*

  3. Du burde skrive bokSmile
    Jeg ville kjøpt denSmile
    Du er en mester å sette ord på ting å tangWink
    *klemz*

  4. *kose* bra du fant noen til å overta dem, samtidig så skjønner jeg deg så altfor godt. Tro meg, de vil huske deg Wink

    Ørjan Langbakks siste bloginnlegg: I like to wave at them as they pass by…

  5. Fint at det gikk bra for alle tre.

  6. mIRCimus:
    Jeg har mange ganger tenkt på å skrive bok, men ikke om mitt forhold til dyrene jeg har hatt i livet mitt. Tanken har væt å skrive bok om livet mitt, hva jeg har måttet gå gjennom med kommunen, og slike ting – men jeg tror det vil ta mange, mange år. Burde kanskje gjort det likevel, men ja.

    Takk for gode ord, det er alltid koselig å høre! *kose*

    Ørjan:
    Jo, men om man har dyr, så må man alltid sette dem først – uansett. Og jeg kan ikke si at det var noe mindre “heartbreaking” å tenke på at de kanskje ville trekke fra huset, siden det omtrent ikke er folk der lenger, og bli ville – det er jo ingen fremtid for en kosete pusekatt. Nå vet jeg iallfall at de har det bra, tross alt – og at de det de fortjener, hver eneste dag.

    André:
    Takk.

  7. trying out commentluv

    Andy Baileys siste bloginnlegg: haha, just rewritten commentluv again!

  8. *snufse*

    Hulk, snørr, grin. Frown Men det løste seg til slutt, og kattene får mest sannsynlig fortsette med sitt lykkelige liv. Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.