dysfunksjonell.no
22Apr/080

Dagens ord: Motivasjon

OK, så har skolemotivasjonen min vært borte i lengre tid, og jeg har ikke vært på skolen på en stund. Når det kommer til forelesninger, så er det ikke noe stort problem, ettersom notatene legges ut på Its Learning likevel - men ja. Motivasjonen har vel ikke akkurat blitt større av å ikke være tilstede. Jeg har dog gjort obligatoriske oppgaver, etterhvert som fristene har nærmet seg, så sånn sett er jeg à jour - men jeg syns selv at jeg yter for lite. Altfor lite. Og hvem kan gjøre noe med dette? Jo, jeg. Jada, jeg vet det. Problemet mitt er, og har alltid vært, at dersom jeg ikke finner det jeg skal gjøre interessant, så gidder jeg rett og slett ikke å gjøre det. Og selvdisiplin finnes det svært lite av på det planet. Derfor gir jeg faen, og gir jeg faen.. vel, så skjer det jo ingenting. Jeg er dog klar over at dette kommer tilbake og biter meg i ræva når eksamensperioden kommer - men den tid, den sorg, sant? Gah..

Har vært inne på tanken på å slutte i studiene. Jeg mener, jeg er jo her - og jeg mottar ingen støtte som gjør meg avhengig av hjelp for å kunne fortsette å være her, rent bortsett fra at jeg bor i studentbolig - så jeg tror ikke det ville være noe nevneverdig stort problem å finne en leilighet på privatbasis, og heller betjene den. Da trenger jeg ikke lenger studiene for å kunne bo, og jeg ville ha et "problem" - av mangel på bedre ord - mindre. Likevel er jeg ikke typen som gir opp, eller avbryter noe jeg har begynt på - noe som tidvis er jævlig slitsomt - så jeg har sånn delvis kommet fram til at jeg sikkert vil takle dette mye bedre bare jeg kommer over dette semesterets kneik med teite obligatoriske fag. Har tenkt tanken på å begynne på en annen retning, men da ville jeg jo måtte karre meg over denne samme kneika på nytt - og det er for dumt når jeg snart ser lyset i tunnelen aka. semesterslutt.

Men så er det jo dette med fremtidig, potensiell jobb da. Jeg kunne gitt hva som helst for å slippe å være uføretrygdet, og heller jobbe istedet. Om jeg så ikke hadde tjent mer enn jeg allerede har i året, så hadde jeg iallfall hatt noe å gjøre, og følt meg nyttig - og even better, jeg kunne hatt enjobb som hadde betalt dobbelt så mye som det jeg har idag, og likevel vært en middels bra betalt jobb. Jeg hadde iallfall vært overlykkelig, og ting hadde blitt så veldig mye lettere. Det er vel gjerne det jeg må ha som mål, som en dinglende gulrot, for å komme meg gjennom de fagene som interesserer meg så sinnssykt lite at konsentrasjonen svikter meg hvert andre minutt - men hvem har tatt motivasjonen min?

Uansett, første obligatoriske øving i Examen Philosophicum ble iallfall godkjent - og jeg leverte den andre obligatoriske øvingen idag, hele 23 timer før fristen går ut. Satser på at jeg får den også godkjent, men ettersom jeg kun trenger øving 1 eller 2, og 3 - så har jeg litt slingringsmonn der. Kan ikke skjønne hvem som har innført ExPhil som obligatorisk fag, jeg - ei heller hvorfor man må ta det, likegyldig av hvilket fag man studerer, og jeg kan ikke skjønne hvordan eksamen i nevnte fag skal gå.

*sukk*

Posted by Shamini on April 22, 2008 – 5:47 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Know the feeling, kjære. Motivasjonen glimrer med sitt fravær, og ingen kan egentlig gi noen gode relevante forklaringer om HVORFOR man skal lære akkurat dette, for så å gå videre å gjøre noe helt annet…

    Velvel. Jeg er dog litt enig med deg – du trenger å se litt mer etter gulroten, og ignorere at du løper etter den i oppoverbakke Wink

    (Og, ikke minst – om du dropper ut av studiet, så er det vips “ingenting” å gjøre på om dagene… og vi vet hvor kjedelig det kan bli i lengden? Smile

    Ørjan Langbakks siste bloginnlegg: I like to wave at them as they pass by…


Leave a comment

No trackbacks yet.