dysfunksjonell.no
1Mar/080

Chinchillautstilling, Trondheim

Omsider var tiden inne for nok en chinchillautstilling, og jeg har jo som kjent stresset med å selge dyr sånn at jeg kunne levere flest mulig til denne utstillingen. Avgjørelsen var tung, men jeg har igrunn bestemt meg for å selge unna alt jeg har av dyr. Ikke bare fordi jeg ikke har muligheten til å ha dem her i Trondheim, men også fordi jeg har et annet liv nå - og jeg føler meg fortsatt slem for at jeg i det hele tatt tenker det. Det er mer enn 6 mnd siden jeg flyttet hjemmefra nå, og fortsatt kjører mamma og pappa én time hver vei, annenhver dag, for å sjekke, fôre og stelle dyrene mine - og det sier seg selv at det er uholdbart for alle parter. Dessuten fortjener dyrene å bo hos noen som har muligheten til å gi dem all oppmerksomheten og kosen som de trenger for å trives optimalt.

12 chinchillaer ble satt i reisekassen, og sendt avgårde til Værnes fredag morgen, hvor Bodil var en engel og hentet dem for meg. Opprinnelig skulle jeg jo være med på utstillingen, som påmeldingsansvarlig, og sitte i innsjekkingen, men formen min var såpass i dass ((.. som den alltid er etter en runde med utprøving av hjelpemidler.)) at jeg valgte å bli hjemme. Bodil var innom her imorrest med dyrene mine, slik at jeg skulle få se dem en siste gang før de reiste videre til sine nye eiere - og jeg er uendelig takknemlig for det. Selv om det ikke var noe gøy å sette enkelte av dem tilbake i reisekassa, og hjalp det iallfall litt å tenke på at de kommer til gode hjem likevel. Tror det verste var Santiago's Casanova, som skal til Kine. Opprinnelig hadde jeg bestemt meg for å selge ham til henne, sammen med Neptune, men da jeg hadde sett ham igjen klarte jeg rett og slett ikke tanken på å kvitte meg med godgutten som satt helt stille på fanget mitt, og lot meg klø ham bak øret. Heldigvis ble jeg og Kine enige om en avtale som fungerte bra for oss begge to, og dermed fikk jeg beholde Casanova - selv om han skal sitte i avl hos Kine på ubestemt tid. Der vet jeg iallfall at han har det bra, og da har jeg også det bra.

Jeg bestemte meg likevel for å benytte sjansen til å stille ut noen av dyrene som fortsatt forblir mine, men som skal sitte i avl hos andre, og et par av de som allerede var solgt - sånn bare for underholdningens skyld, og selv om ikke pels- og dagsform var den aller beste, så kan jeg ikke si meg misfornøyd med tittelen "Beste Hunn" på en av mine egne hunner. Må si at jeg gleder meg stort til å se disse dyrene på utstilling igjen, etter at de har stått hos sine nye eiere en stund, og fått det forberedende pelsstellet som gjerne trengs i forkant av en utstilling.

Resultatene ble som følger:

  • 1. plass, 84,5 poeng & Beste Hunn: Silver Streak's Mhór Rioghain II
  • 2. plass, 84,5 poeng: Silver Streak's Moonlight
  • 2. plass, 81 poeng: Kanitra's Chryseis
  • 3. plass, 80,5 poeng: Silver Streak's Lioness
  • 3. plass, 80 poeng: Imagine's Quality from Norway
  • 6. plass: Silver Streak's Pumpkin

Så, en stor takk til Bodil såklart, Gine, Tove Marianne og Kine, ikke minst. Smile

Og som et bittelite ((.. bokstavelig talt!)) plaster på såret, så fikk jeg telefon fra mamma om at det var kommet baby i bur 13. "Bur 13.?", tenkte jeg - og måtte smile da jeg innså at Casanova hadde blitt pappa samme dagen som han reiste hjemmefra. Er nesten litt trist at han ikke fikk være pappa denne gangen, for han er uten tvil en av de aller beste, og snilleste avlshannene jeg har hatt - men det er nå engang sånn det er. Mamma var litt usikker på kjønn, mente først at det var en jente, så en gutt - men det er iallfall en kraftig marmorert Rose på 53 gram, og denne krabaten blir min på ubestemt tid. Sånn er det med den saken! Kan hende det kommer bilder til uka, og da lover jeg å oppdatere med et par snapshots av den vesle.

Posted by Shamini on March 1, 2008 – 10:33 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Aww. Det er alltid hardt å gi slipp på noe som har vært (og fremdeles er) en stor del av livet. Men som du sier – de får det bedre hos noen som har tiden og muligheten til å ta seg av dem slik de fortjener.

    Man utvikler seg, og man finner nye interesser til å fylle den tiden man før brukte til andre ting – such is life. Ikke alltid like enkelt, men som regel til det gode likevel.

    *klemmepå*


Leave a comment

No trackbacks yet.