dysfunksjonell.no
12Feb/080

Dagens ord: Semesteroppgave

Som dere, mine kjære lesere, helt sikkert har fått med dere i løpet av de 6 årene jeg har skriblet ned tanker og følelser på nett, så har jeg mye mer en dagbok enn en såkalt blog. Jeg har brått innsett at det er mange fler enn jeg opprinnelig trodde som leser dagboka mi på fast basis, og jeg har plutselig begynt å tenke over om dette virkelig er så smart. Ikke fordi JEG bryr meg noe videre om hva potensielle arbeidsgivere osv. kan lese om meg her, men mer det at jeg skriver om andre også. Nå har jeg vel aldri navngitt folk med fullt navn og komplett adresse, og jeg har passet på å bare bruke initialer der hvor det kanskje ikke passet seg å skrive et navn - og jeg har alltid latt vedkommende lese innlegget først, om jeg ville poste noe spesielt med en annens navn. Likevel har jeg begynt å tenke meg om, og min første tanke var å slette dagboka. Alle som kjenner meg vet jo at jeg straks ville komme til å angre meg, og at dette overhodet ikke er noen god idé. Deretter tenkte jeg på å bare fjerne den fra nett, men da vet jeg jo at jeg ikke kommer til å bruke den - for endel av "terapien" med å skrive dagbok når noe plager meg, er nettopp tilbakemeldingen jeg får fra alle dere som bryr dere. Ord som bekrefter at jeg ikke er komplett loco, men heller ganske normal, har mange ganger dratt meg opp av søla, og det er jeg takknemlig for. Jeg vet jo også at mange bekjente, og folk der hjemme også leser dagboka mi, for å holde seg oppdaterte på om hvorvidt jeg har det bra, og hva jeg driver på med - og det er jo hyggelig å vite at folk bryr seg.

Jeg har mange ganger poengtert at jeg har endel å skrive om, at det skjer mange ting i livet mitt som jeg gjerne skulle delt med dere, men at jeg ikke får det til. At ordene rett og slett ikke vil komme ut av hodet og feste seg på "papiret" mitt. Vel, kanskje det rett og slett kommer av at jeg er redd for at noen av de jeg deler hverdagen min med ikke ville like å bli nevnt i en ubetydelig dagbok på verdensveven? En ukjent person har ingen forutsetning for å vite hvem jeg snakker om, om jeg skriver om "Siri", "Hilde" eller "Marianne" ((.. Forøvrig alle fiktive navn i dette tilfellet.)), men folk som kjenner meg ville umiddelbart vite hvem det er snakk om. Så, hvorfor bryr dette meg om det er greit for vennene mine at jeg skriver om dem? Tja, ikke vet jeg - men jeg vet at dagboka mi går en usikker fremtid i møte.

Nå er det snart innlevering av semesteroppgave, og flink som jeg er til å utsette ting, så har jeg ikke begynt på denne enda. Jeg har dog bestemt meg for å begynne imorgen - nei, ikke idag - så da skal det bli en ordning på det hele. Planen er å se filmen til boka på onsdag (som var), og så skrive oppgaven etter det. "Heldigvis" er det en slik godkjent/ikke godkjent-oppgave på 1500 ord, så det går helt sikkert fint SELV om jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har begynt på den enda. Vet noen hvor man får kjøpt struktur på boks? Jeg har forøvrig en hel haug med ting (både skole- og ikke-skolerelatert) jeg burde gjort, men jeg får ikke kommet igang med noe. Jada, jeg vet at det er min egen feil, men.. ja - det skal ikke være enkelt. Tenker stadig på å ta meg selv i ørene, men det blir aldri noe av det. Mon tro om at jeg ikke er så voksen som alderen skulle tilsi, for jeg velger stadig å gjøre morsomme og underholdende ting, foran viktigere ting som kanskje ville tatt meg fem minutter å fullføre, for så å ha det unnagjort. Gah, tiltak.

Posted by Shamini on February 12, 2008 – 3:14 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Jeg leser dagboka di Wink
    Håper den får “leve” Smile

  2. Døh! Dagbok er en fin ting ™ som gjør at man kan holde et ørlite øye med hva som skjer langt der oppe i nord (okei, ikke så langt nord lenger kanskje, men likevel…)

    Jeg synes du skal fortsette som før jeg – om du spør om lov før du poster enkelte ting, og eller anonymiserer så godt det lar seg gjøre, så er vel det mer enn godt nok?

    Det finnes jo evt. andre løsninger der folk må være registrert, og du setter opp folk som “venner”, “bekjente”, “tilfeldige lesere” mm. (Livejournal f.eks.) men det har ikke helt den samme spontaniteten og flyten synes jeg, og gjør at man også må være registrert på en tjeneste som man kanskje ikke er interessert i for å kunne klassifiseres.

    Kanskje du kan lage en “privat”-del? Der man må ha tilgang til en login for å kunne lese? Heller ikke optimalt, men gjør i alle fall at du kan dele opp innhold dersom du ønsker…

    Jeg vet nå ikke – jeg bare slenger ut ideer. Jeg tror ikke du har noe å bekymre deg om egentlig. Dagboken er en personlig ting, og det at du velger å legge den ut på nett er vel, som du sier, mye fordi det da fungerer bedre på en terapeutisk måte for deg – nettopp det som er litt av poenget med en dagbok, slik jeg ser det.

    Jeg håper i alle fall ikke at du slutter å skrive – jeg synes i alle fall at det er en “fin ting ™” å lese det du skriver – selv om jeg ikke alltid vet HVEM du skriver om Wink

  3. og, jeg innså nettopp at jeg er en skravlebøtte når det kommer til å skrive innlegg og svar og slikt, og skriver alt for mye!

  4. mIRCimus:
    Takk for tilbakemeldingen, det er alltid hyggelig å vite at folk leser – og gjerne vil fortsette med det! Smile *klem*

    Ørjan:
    Vet du, jeg syns igrunn det er fint at du ‘ranter’ avgårde i kommentarfeltet mitt, jeg – så vennligst ikke slutt med det. Jeg hadde en periode passord på dagboka mi, men fant jo ut at ingen gadd spørre etter det, og det hele ble dermed meningsløst. Videre har jeg jo seksjoner om ER passordbeskytta, og det er vel igrunn ikke uten.. grunn. Razz Jeg vet ikke jeg – har fått endel tilbakemelding nå om at jeg ikke må slutte å skrive, så kanskje jeg fortsetter likevel. Den som lever får se? *klem*

  5. ikkeikkeikkeslutt!

  6. Neineinei ikke slutt Smile Hvordan skal jeg da kunne få med meg oppdateringer om deg, siden det tar sin tid mellom pratene våre?!


Leave a comment

No trackbacks yet.