dysfunksjonell.no
18Jan/080

Dagens ord: Permobil

Igår var jeg på HMS ((.. Hjelpemiddelsentralen)) for andre gang siden jeg flyttet til o'store Trondheim, og denne gangen var det for utprøving av elektrisk rullestol ((.. nærmere bestemt Permobil, produsert i Sverige - dette har alltid vært en personlig favoritt hos Yours Truly.)) - noe jeg ikke har vært i besittelse av på nærmere.. 15 år? OK, jeg har vel eid et par stykker etter den tid, men de har beklageligvis vært ubrukelige for meg etter å ha vært i hendene til teknikerne på Hjelpemiddelsentralen i Nordland. Hvorfor? Nei, vel, det var en eller annen smarting som fant ut at tingen for meg ville være et såkalt sitteskall - istedet for et vanlig sete - og tvang meg gjennom noe jeg vil anse som torturforsøk for å få lagd dette skallet. Etter mange tårer, blåmerker og det som verre var fikk jeg tilbake begge de elektriske stolene mine, og smerten jeg fikk av å sitte i dem var uutholdelig. Helt jævlig. Dermed sluttet jeg å bruke stolene mine, og de ble stående til fordel for den manuelle rullestolen min. På sett og vis var kanskje det like greit, ettersom det har bidratt til å opprettholde litt styrke i armene mine, men det bidro jo også til at det ble vanskeligere for meg å komme meg rundt - både hjemme, på skolen, og ellers på fritiden. Hadde noen forståelse for dette? Nei. Hva skjedde så? Vel, alle som har vært borti noe som helst offentlig, vet at papirmøllene er evigvarende og svært lite produktive. Sånn var det også i mitt tilfelle med stolene, og ettersom Steigen kommune ikke har ergoterapeut (noe angivelig alle kommuner har) fikk jeg heller ingen til å skrive en søknad for meg - og søknader om hjelpemidler er ikke noe man skriver selv, måvite! Uansett, før jeg forlot Det Høye Nord™ fikk jeg Nordlandssykehuset til å skrive et par søknader for meg, blant annet en for elektrisk rullestol, og jammen ble det ikke fart i sakene. Deilig!

Dermed ble det slik at jeg fikk hilse på Ragnar. En kjempehyggelig mann fra Permobil, som hadde med seg et par stoler, seter, puter og masse annet stasj som jeg skulle få prøve ut, for å se om det kunne bli en løsning på dette med stol til meg. Han møtte meg med ordene: "Her kommer vi til å få en utfordring, men utfordringer liker vi!" og et smil - and take it from me.. den innstillingen finner man pokker ikke mange steder. Grin Etter masse prøving, litt feiling, noen mål og et par bilder, ble vi omsider enige om de viktigste tingene ved stolen: sete, rygg, nakkestøtte, fotstøtter, pute og ikke minst spennende ekstrautstyr som hengeknagger, koppholder ((.. snakker om fancyschmancy!)) og bord. Jeg fikk bestemme selv hvor jeg ville ha styreboksen, og hvilke farger jeg ville ha på setetrekk og selve stolen - endelig ikke en påtvunget "jentestol" med rosa/røde detaljer, og ikke minst lett justerbar høyde på fotstøttene, sånn at jeg kan bruke høyhælte sko eller støvletter om jeg ønsker det, uten at det ser teit ut eller at jeg ødelegger beina. Razz En lenge etterlengtet detalj for ei småforfengelig jente med støvlettfetisj. Herlighetene stoppet dog ikke der. Jeg måtte selvsagt spørre om topphastighet på stolen, for fart er jo selvsagt essensielt, og fikk vite at den som var bestilt opp til meg - en kombi ute-/innestol - kunne gå i 7,5 km/t på det meste. Nå husker jeg ikke hva de gamle stolene gikk i, men jeg mumla nå noe om at jeg syns det var for sakte, og ikke så lenge etterpå sa Ragnar at jeg trolig ville få bruk for den andre modellen som har en topphastighet på 10 km/t, og at han skulle fikse det slik at jeg fikk den motoren istedet. Ikke dårlig, både styla og trimma kjøredoning! Kan det bli bedre? Grin

Posted by Shamini on January 18, 2008 – 2:53 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Lol Smile (fornøyelig lesing, rett og slett) Grin

    Håper du endelig får en fungerende kjøredoning nå da – og husk på å få med flammelakkering og ekstra batteri til å lade laptopen med Wink


Leave a comment

No trackbacks yet.