dysfunksjonell.no
28Jul/072

Dagens ord: Unnagjort

Da var årets sykehusopphold overstått, og jeg ble nok en gang erklært "frisk". To dager gikk med til å vente, stresse, vente mer, snakke med leger og sykepleiere, vente igjen, stresse litt til, and so on. Blodprøver ble tatt, og jeg slapp merkelig nok å krangle om hvor disse skulle tas - til og med blodgassen ble tatt kapilært, og det var igrunn ikke noe stress. Det holdt med et stikk, i én finger. Told you. Røntgenbildene ble tatt, selv om jeg forundret meg noe over at jeg ble bedt om å ta av meg genseren - fordi damen mente den var for tjukk til å ta røntgen gjennom.. Need I say more? Nei, trodde ikke det heller. Da natta kom, og jeg skulle påkobles denne spennende lille maskinen som måler puls og O2 gjennom hele natten, var jeg igrunn helt utslitt - og det var deilig å legge seg.. i ei steinhard seng. Våknet med smerter i ryggen, skuldrene og i nakken, men måtte karre meg opp for å snakke med legen. Alle prøvene var fine, men det bekymret dem noe at hjerterytmen min hadde vært helt på bærtur gjennom hele natta, så de ville at jeg skulle ta en EKG, for å være på den sikre siden. Den var angivelig "helt grei" - men da jeg kom ut derfra, måtte jeg plastres. Sykepleieren brukte nemlig en eller annen form for skurekrem for å få elektrodene til å sitte skikkelig på huden, og da hun skulle tørke dette av igjen - med gassbind - oppsto en meget spennende sandpapir-effekt, og dermed rant blodet igjen. Razz Legen kontaktet en hjertespesialist for å spørre om dette skulle undersøkes nærmere, men det var visst ikke nødvendig, med mindre det plaget meg - så jeg fikk beskjed om å ta kontakt om jeg ble svimmel, eller lignende. O2en min lå i gjennomsnitt på 96%, og hadde ikke gått under 92% en eneste gang i løpet av natten - som er kjempebra.

Dermed er det et helt år til neste gang! Yay! Grin

Så over til noe ganske annet. For de av dere som er kjente med Sagaspillet, så er dette et lokalt skuespill som går av stabelen her annenhvert år. Tradisjonen er jo at alle rollene spilles av lokale rariteter, og skuespillerspirer - og selv om jeg må innrømme at jeg kun at sett dette spillet én gang, til tross for at jeg er oppvokst i Steigen, så er det jo en av tingene Steigen har å være stolt av. Spillet er satt på Vollmoen, som faktisk er en tingplass fra vikingetiden - og det er et mektig sted. Omringet av høye, ruvende fjell, på en slags naturlig amfi, fremføres dette "Romeo & Julie"-lignende skuespillet om Signe og Hagbards forbudte kjærlighet - og man kan ikke unngå å la seg trollbinde fullstendig. Til forskjell fra tidligere år, ble i år rollen som den mektige Kong Sigar spilt av Nils-Ole Oftebro - uten at jeg helt skjønner hvorfor man følte behov for å hente inn slagkraft utenfra, men dette sørget for et rekordstort oppmøte på hele 1674 mennesker (som i og for seg er utrolig, med tanke på at det var 2800 innbyggere i kommunen ved siste folketelling!). Her kan de mer interesserte lese om gårdagens premiereforestilling.

Jeg har alltid latt meg fascinere av vikingehistorien, og det er ikke å komme bort fra at Steigen spilte en rolle på denne tiden. Det gamle høvdingsetet for Hålogaland lå på Steig, og en av høvdingene - Sigurd Raneson - er også nevnt i Snorresagaen. Denne historien om Signe og Hagbard er opprinnelig et gammelt sagn, men fler ting i dette sagnet gir indikasjoner på at det faktisk er sant - og at dramaet faktisk utspant seg her, for mange hundre år siden.

Link til den offisielle siden til Steigen Sagaspill: http://www.sagaspill.no/

Det jeg imidlertid skulle frem til med alt dette maset om Sagaspillet, var rett og slett det at Harald Heide-Steen Jr. gjestet Steigen igår kveld, og hadde show på Steigen Vertshus. Jeg var litt usikker på om jeg skulle dra, men jeg og Marita ble da enige om å ta oss en tur - og billetter ble bestilt. Jeg mener, jeg er blitt såpass gammel nå at Heide-Steen var endel av oppveksten min, og jeg har alltid likt rollefigurene hans - som feks. Ubåtkapteinen. Det første jeg bemerket meg, var at han var utrolig liten av vekst! Selvsagt var jeg dum nok til å la fotoapparatet ligge igjen hjemme, for jeg fikk jo plass helt fremst - men det er jo meg i et nøtteskall, det. I - hva skal jeg kalle det? - pauseinnslaget, tok han en liten medley av endel kjente "crooner"-sanger, deriblant "My Funny Valentine" av Frankie Boy. Og det kuleste av alt, var at han tok et steg fram mot meg, og sang den liksom til meg. Grin Til slutt avsluttet han med et slengkyss, og et stort smil. Syns godt det kunne vart lenger, men han opptrådte i ca. 1 time og 15 minutter, før han takket for seg. Angrer ikke på at jeg dro, det var gøy å ha opplevd ham i levende live - og ikke minst fått slengkyss av en av Norges store, store komikere. Wink

Ellers har jeg igrunn bittelitt dårlig samvittighet for at jeg fortsatt ikke er ferdig med innlegget fra Irlandsturen, eller innlegget fra siste Osloturen. Jeg beklager dette, men kommer sterkere tilbake. Lover å si fra når de er ferdige, og lagt ut. Wink

19 dager til 16. august, og innflytting!

Posted by Shamini on July 28, 2007 – 7:25 PM

Comments (2) Trackbacks (0)
  1. yay! friskingen! Grin

    Jeg har forresten fått meg leilighet, sammen med østlendingen som har invadert livet mitt! Grin

    Og noenlunde samme flyttedato, gitt. Det er nesten så man begynner å føle seg en smule etablert. Skummelt er det!

  2. Puh, det sykehus-oppholdet hørtes slitsomt ut! Men så bra at du er frisk! Smile

    Og Steigen Sagaspill høres spennende ut. Jeg er veldig interessert i vikingtid, vært med i vikingklubber, studert, osv. Burde kommet meg dit ett år! Smile

    Store klemmer!


Leave a comment

No trackbacks yet.