dysfunksjonell.no
16Jul/070

Første hinder: BPA i Trondheim?

Det ville jo være ganske fantastisk om alt gikk på skinner til jeg hadde flytta til Trondheim, sant? Vel, no worries, idag støtte jeg på mine første frustrasjoner. Foreløpig er det ikke spesielt ille, men nok til at jeg ble litt ekstra stressa. Jeg har jo såkalt BPA ((.. Borgerstyrt Personlig Assistanse)) gjennom ULOBA - som kommunen min betaler en viss sum i året for, som skal dekke lønninger og administrasjonsutgifter. Ettersom jeg skal studere, så melder jeg ikke flytting til folkeregistreret, men blir offisielt værende borger av Steigen kommune. Da jeg har endel erfaringer med kommunen min, så er det igrunn ganske lenge siden jeg sjekket opp dette med hvem som ville ha ansvaret for assistentordningen min ved et flytte, og beskjeden jeg hadde fått var helt klar. Steigen kommune ville fortsatt sitte med ansvaret, ettersom jeg er Steigværing. Vel, idag fikk jeg vite at sånn er det altså ikke. Idag. 31 dager før jeg skal flytte til Trondheim. Da dette er en tjeneste som ytes i henhold til Sosialtjenesteloven, så er det oppholdskommune som er ansvarlig - evt. kan det inngås en avtale mellom Steigen, som har fattet dagens vedtak, og Trondheim, som åpenbart må vurdere hjelpebehovet mitt på nytt. Så.. 31 dager, og jeg må angivelig søke Trondheim kommune om BPA? Hm, kalenderen min viser 16. juli, hvilket også sier meg at alle offentlige instanser har tatt ferie på denne tiden. Dette skal bli gøy! Not. Dermed gikk halve dagen min med til å sitte i telefon med Steigen kommune, ULOBA, Trondheim kommune, Fylkesmannen i Nordland, ULOBA igjen og deretter Steigen kommune atter en gang. Ble jeg veldig mye klokere? Nope.

Som om ikke det var nok, så hadde de visst plutselig husket meg på Nordlandssykehuset, og jeg fikk en telefon om at jeg måtte komme til Bodø for ei natt. Ja, akkurat det jeg hadde mest lyst til nå. Virkelig. Så, dermed må jeg finne to dager mellom idag og den 9. august, hvor jeg kan dra til Bodø for å bli røntgenfotografert, stukket, målt og ikke minst overvåket mens jeg sover. Det positive er jo at de var virkelig glade på mine vegne, og vi skal lage en slags oppsummering som kan oversendes til St. Olavs Hospital i Trondheim - for jeg er nesten nødt til å ha et team der også, ifall det skulle skje noe.

Måtte de neste 31 dagene gå fort!

Posted by Shamini on July 16, 2007 – 9:34 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Ah – det offentlige norge! Uproblematisk, velorganisert, oversiktlig og tilrettelagt for brukerne! Eller… nei, det var det jeg drømte om det ja!

    Provosert var vel dagens lille underdrivelse…

  2. Yeah, men som jeg sa til Øyvind igår: “Jeg er ikke knekkbar lenger”… Wink


Leave a comment

No trackbacks yet.