dysfunksjonell.no
29Jun/070

To stress, or not to stress..

Da kan jeg bekrefte en gang for alle, at jeg ikke er god på stress. Det er bare gått én dag siden jeg fikk bekreftet skoleplassen min, og jeg er allerede drittlei av å stresse. Selv om jeg ikke helt har turt å tro på at dette faktisk skulle gå min vei, så har jeg jo hele tiden visst at mye må ordnes.. i påvente av et eventuelt flytte. Det viktigste var vel leiligheten, og deretter assistentene - og så har jeg jo alle dyrene mine, kattene og chinchillaene, som må ha nye hjem. Likevel ser det ut som at ting ordner seg, slag i slag - selv om det fortsatt er mye igjen.

Toppen på kransekaka for mitt vedkommende, var egentlig da jeg sjekka kontoen min - for på 8 døgn i Irland har jeg klart å bruke opp denne månedens trygd, og må vente helt til 20. juli, før jeg får ny beholdning. Så ubeskrivelig gøy! Not. Det hadde nok gått helt fint, om det ikke hadde vært for at jeg skal til Oslo om 6 dager, og må betale hotellet som er bestilt. Ettersom SiT gav meg utsettelse på svarfristen på leiligheten, siden jeg reiste til Irland rett etter å ha mottatt kontrakten, så måtte jeg nesten få betalt depositumet på 5000,- idag.. beklageligvis må jeg innrømme at det var en glede å se de pengene forsvinne, fordi jeg vet at det er til "en god sak". Poenget var uansett at jeg hadde den nette sum av 980,- på konto, og det funka jo veldig dårlig. Dermed måtte jeg pent bite i det sure eplet, og spørre foreldrene mine etter et aldri så lite lån - frem til den 20. iallfall. Blæh, hater det! Nå er iallfall depositumet betalt, og jeg har underskrevet leiekontrakten - som er enda et skritt i riktig retning, hva Trondheim angår.

Dette med lyspunkter er litt skummelt, for det er omtrent som med lykke og/eller flaks - det kommer i bølger, etter en topp må det alltid følge en dal - og det er dalene jeg frykter. Fornuften min sier at jeg må slutte med dette tullet, og heller bare nyte det som pågår, så jeg prøver så godt jeg bare kan.

Tilbake til dette med Osloturen. Det er mitt neste lyspunkt, og sommerfuglene flakser infernalsk rundt inni der. Jeg gleder meg utrolig mye - så mye at jeg faktisk har vondt i magen! Jeg gleder meg til å reise på tur uten en av foreldrene mine igjen, og å tilbringe tid sammen med Bodil. Jeg gleder meg til å treffe Cecilie, Emil og Oda igjen - for det er blitt altfor mange år siden sist vi møttes - og jeg gleder meg til å oppleve bryllupet i all dets prakt! Så er det Øyvind da, og det ville jo være blank løgn å si at jeg ikke gleder meg til å se ham, og tilbringe tid sammen med ham igjen - kan ikke tenke meg noe som føles bedre enn akkurat det.

48 dager til 16. august, og innflytting!

Posted by Shamini on June 29, 2007 – 8:43 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Surfe på bølgetoppene Wink Det er det som er cluet.

    Stress med flytting ja… og alt dill som skal ordnes. Kan ikke fremtiden snart bli virkelighet? Jeg vil ha en “beam me up/down/over there scotty” i virkeligheten… Grin

  2. Jeg har jo også skjønt at det er cluet, poenget er bare å få hjernen til å skjønne det samme? Hodet mitt er nemlig ikke helt der enda, og liker å grave seg ned i tanker som ikke hører hjemme noe sted – hverken på den ene, eller den andre måten.

    Oh ja, en transporter-beam hadde vært kjekt, gitt! Tenk så greit det ville vært å dra på ferie, besøke de man hadde lyst til å se der og da, og ikke minst flytte. *sukk* That’ll be the day.


Leave a comment

No trackbacks yet.