dysfunksjonell.no
12Jun/070

Reisebrev fra Oschlo!

Da var jeg hjemme igjen, etter en ekstraordinær helg med mye action! Skal dele et aldri så lite reisebrev med dere, fritt inspirert av André, men ha tålmodighet med meg ettersom jeg føler meg smått ikke-eksisterende. Jeg er så sliten at jeg nesten ikke har ord, for ikke å snakke om grisetrøtt - men jeg smiler, og jeg er virkelig superfornøyd med weekenden i Oslo! Man kan konkludere med at det har vært bra, når man overhodet ikke lengter etter å komme hjem - men heller kunne tenke seg å kaste seg på første og beste fly tilbake. Wink Tror jeg må være ei vaskeekte byjente som beklageligvis har havnet på feil plass, og blitt bygdetøs istedet.. snakker om flaks!

Fredag, 8. juni:
Nå er det engang slik at dersom man er rullestolbruker, så kan man overhodet ikke ta noenting for gitt. Dermed ble det til at jeg engstet meg for hva som kom til å skje når jeg troppet opp på Bodø Lufthavn, og ba om å få sitte på seterad 1, pga. plassen. Jeg er nemlig vant med at det blir et sant lite helvete ut av det - fordi jeg angivelig ikke kan sitte ved en nødutgang.. sitter jeg i veien eller noe, dersom det skulle bli behov for en evakuering? - og jeg liker virkelig ikke unødvendig bråk. Overraskelsen ble derfor stor da jeg opplevde at det overhodet ikke var noe problem å sette meg på setet jeg ville ha! Vi fikk sjekket inn bagasjen, og tuslet opp i kaféen for å vente på boarding. Da vi skulle passere sikkerhetskontrollen fikk vi streng beskjed om å ta ut alt flytende - deriblant lip gloss og mascara - og jeg begynte jo selvsagt å spekulere på hvordan man evt. skal få kapret et fly med en lip gloss? Anyway, vi ble sluppet igjennom og deretter var det igrunn bare å sette kursen mot gate 19. Etter 1 time og 15 minutter landet vi i Oslo, og kapteinen kunne opplyse om at temperaturen som ventet oss var 29 grader i skyggen. Jeg og Marita ble litt betenkte, ettersom vi reiste fra Bodøs usle 12 grader, og hadde nok klær på oss - og jeg må si jeg ble usikker på hvor vi hadde ankommet, da varmen slo imot oss som en vegg. Snakker om å få flashback til New York City! I tillegg er jo Gardermoen bygd med glass stort sett overalt, og det fungerte ganske likt et drivhus.. Fortvilelsen ble stor når vi hadde fått beskjed om at stolen min var kommet opp og var klar, og Marita kom ut med meg i armene og oppdaget at det overhodet ikke var min stol! Dermed stod vi der da, Marita meg med i armene, og måtte vente til en eller annen hadde lokalisert stolen min, og kommet opp med den. Heldigvis kom den opp før Marita mistet meg, og vi kunne sette kursen mot bagasjebåndet. Razz Bagasjen kom ganske umiddelbart, og dermed var det bare å avansere til neste del av ”Operasjon Strake Veien til Oslo Plaza”.

Å skaffe drosje i det o’store Oslo skulle jo vise seg å bli en utfordring – og bønder som oss er faktisk ikke kjent med hvem som har gjort hva på anbud, og at man igrunn må ringe Oslo Taxi en uke i forveien for å få en Maxi med rullestolfester. Da klokka var ca. 14:30, troppet vi opp i informasjonen hvor vi fikk beskjed om at vi måtte vente i 40 minutter, noe som i og for seg skulle gå helt fint etter tidsskjemaet mitt – men sånn gikk det jo overhodet ikke. Vi ventet, jeg så på klokka, vi sjekket, drosjen var på vei, vi ventet.. og det endte med at han kom 15:40, og jeg skulle delta på generalforsamlingen 16:00. Det virket jo ekstremt lovende? Jeg hadde på forhånd spurt hvor sent det var ”tillatt” å ankomme, og hadde fått beskjed om at ”så lenge du er der i god tid før 16:00, så” – og dermed hadde vi reist til Oslo, bare for å komme forsent til det jeg skulle til Oslo for å delta på.

Jeg orket rett og slett ikke å stresse med å komme ramlende inn på generalforsamlingen, ettersom det var nettopp en ..generalforsamling, og jeg hadde fått beskjed om å være der i god tid – men jeg hadde da virkelig ingen planer om å sette meg ned og grine av den grunn. Vi fikk sjekket inn, og tok turen opp i 7. etasje for å sjekke ut rommene våre. Jeg hadde på forhånd bestilt et dobbeltrom til meg (”handikaprom”), og et enkeltrom til Marita – og bet meg merke i to små detaljer som gjorde rommene forskjellige, bortsett fra prisen. Dobbeltrommet hadde merkbar bredere ”entré”, større bad og hadde i tillegg to enkeltsenger stående inntil hverandre. Enkeltrommet var ellers identisk, men hadde en dobbeltseng av rammemadrass – og da må jeg ærlig talt spørre, hva er logikken?

Etter noen SMSer frem og tilbake, fikk jeg endelig beskjed om at Øyvind var på tur til meg, og da begynte jo sommerfuglene atter en gang å gå amok. Må nesten innrømme at høydepunktet på turen var å se en smilende lyslugg komme inn døra mi.. Wink Tilbrakte resten av kvelden sammen med ham, og etter å ha diskutert litt frem og tilbake, ble vi enige om å sjekke ut om det gikk noe spennende på kino, og deretter gå ut og spise en bedre middag sammen. Kino ble det derimot ikke, men Øyvind tok meg med på Stortorvet Gjæstgiveri – en skikkelig fin, og sjarmerende restaurant. Beklageligvis ble jeg bare i verre og verre form, og da nakken min seriøst holdt på å ta livet av meg, var jeg så kvalm at jeg ikke klarte å spise noe særlig. Følte meg akkurat sånn passe dum der jeg satt og pirka i maten, mens jeg febrilsk prøvde å helle nedpå med isvann for at kvalmen skulle gi seg – noe den selvsagt ikke gjorde. Øyvind har dog lovet meg at vi skal ta det igjen, så jeg får nesten trøste meg med det istedet for å deppe over at ting ble som de ble. Jeg hadde det uansett kjempekoselig sammen med ham, som alltid, og det ville jeg ikke byttet mot noe.

Lørdag, 9. juni:
Jeg hadde på forhånd avtalt med endel fellow IRCere at vi skulle treffes når jeg først var i Oslo, og som alltid ble jeg en smule sjenert og usikker på om jeg virkelig turte dette. Temperaturen i hovedstaden hadde økt siden dagen før, og det var iallfall 30 grader - i skyggen. Jeg bestemte meg for å gå for strømper, skjørt og t-skjorte - noe jeg virkelig ikke liker å vise meg i offentlig, men jeg hadde omkommet av heteslag om jeg hadde valgt å gå for langarmet eller jakke utenpå. Siden jeg var oppe i 7-tiden bestemte vi oss for å tusle ned til frokost - som var absolutt fenomenal - og deretter sette kursen mot Oslo City for å hale bort tiden til ca. 13:00, når jeg skulle treffe de andre. Som de fleste av dere allerede har fått med dere, så er jeg en utmerket og svært erfaren shopper, men jeg overrasket meg selv ved å ikke bruke mer enn 99,- kroner på dette enorme (og meget kaotiske) kjøpesenteret. Jeg fant nemlig regnbuefargede shotglass med Playboy-logoen på, og de kunne jeg rett og slett ikke gå forbi! I tillegg fant jeg en søt bursdagsgave til niesen min Christiane - men det ble liksom ikke noe mer enn de to tingene. Imponerende? Wink

Etterhvert ble klokka såpass mye at jeg bestemte meg for å sette kursen mot hotellrommet en liten tur, før jeg skulle treffe folk, og var egentlig litt spent på hvem som ville dukke opp. Da jeg kom ned igjen, stod følgende mennesker og ventet på meg: Zicon, Zeemee, Hipgnosis, krikkert og Bad-Mongo - og da vi hadde kommet oss til Peppes Pizza på Oslo S, kom også Scampi, Olen, Licota og blc. Jeg må innrømme at jeg følte meg meget populær, spesielt ettersom Zicon insisterte på å kalle meg "stjerna". Wink Vi ble sittende og skravle i noen timer, før jeg måtte bevege meg igjen - er jo ikke greit å ha mange jern i ilden, vet du. Tusen takk til dere alle, det var utrolig koselig å endelig få treffe dere - og kunne sette ekte ansikter på nickene som jeg snakker med hver eneste dag!

Etter en kjapp tur på hotellrommet, gikk jeg ned i resepsjonen for å treffe plan9 og pai - og deretter gikk turen mot Aker Brygge, hvor planen var å ta en øl, og deretter møte dadda, Sten og evt. mennesker de måtte ha med seg. Opprinnelig skulle vi sette oss på Jimmys, men der var jo servicen akkurat sånne passe tragisk - dermed flyttet vi oss til Beach Club istedet. Hadde ikke sett plan9 på ..tja, 5 år, så det var utrolig koselig å treffe ham igjen, selv om vi ikke fikk så mye tid egentlig - mer tid når du besøker meg i Trondheim, lover! Wink Herrejesus så varmt det var! Jeg hadde fortsatt på meg svært lite klær, og jeg trodde jeg skulle smelte.. Ikke så lenge etter at plan9 og pai hadde forlatt åstedet, kom edison og solus - også to stykker jeg ikke har sett på fler år! Hadde jo avtalt med 3 av gutta fra WoW-guildet mitt at de skulle komme ned, så ikke lenge etterpå kom Torgman, Aziraphale, og LordKris også ned til oss – jeg må innrømme at jeg storkoste meg.. dette er egentlig litt merkelig, for da jeg var ivrig TG-deltaker i ’98 og ’99 holdt jeg på å få nervøst sammenbrudd dersom noen prøvde å snakke til meg, og jeg unngikk det i det lengste. Nå er jeg bare småsjenert, og syns det er kjempegøy å treffe mennesker jeg ikke har møtt før – snakker om bigtime forandring?, og følte meg til tider meget omsvermet. Wink Moonlit kom etterhvert også ned en tur, men han skulle videre og ble ikke så lenge. Utrolig morsomt å møte så mange nye mennesker, og ikke minst folk jeg ikke har sett på lenge! Først rundt midnatt var det på tide å vende kursen mot Plaza igjen, ettersom vi måtte opp tidlig dagen etter – dadda og Sten hadde dessuten et tog å rekke, så det passet igrunn bra for alle.

Søndag, 10. juni:
Her er det egentlig ikke allverden å fortelle, for dagen bestod praktisk talt utelukkende i reising. Først med fly, så med hurtigbåt, og deretter med bil – før vi endelig var hjemme igjen, fullstendig utslitte.

Posted by Shamini on June 12, 2007 – 6:24 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.