dysfunksjonell.no
28Apr/070

Hat, forbannelse og eder

Har ikke skrevet noe i dagboka mi på en stund, av den enkle grunn at jeg ikke ville skrive noe jeg ville komme til å angre på senere. Idag har jeg igrunn bare én ting å si: "Fyttihælvete".. det var dialekt, ikke skrivefeil.

Jeg har det virkelig ikke bra for tiden, men det vet vel de fleste av dere allerede. Har slitt med mye i det siste - avgjørelser, ULOBA, skole, fysiske smerter (nakke, hodepine), absurde tanker og idiotiske følelser. Det har ikke skjedd så mye mer egentlig. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg gjør dersom det kommer et "Ja" fra NTNU, men jeg skal innrømme at jeg er i tvil. Sannheten er den at jeg ikke er sikker på at jeg har så jævlig mye i Trondheim å gjøre likevel - at hele greia bare var et blaff av usannsynlig dårlig dømmekraft. Jeg sier ikke at jeg har bestemt meg, for det har jeg ikke, men jeg vet virkelig ikke.

Vel, jo, forresten. Det har skjedd noe mer. Det er jo altså sånn at jeg trenger assistenter på døgnbasis.. har du ikke fått det med deg enda, så lukk browseren og sett på en film istedet, og jeg har høytsvevende planer om å reise til Oslo i starten av juli for å være med i Idrils bryllup. Uten date. Men, er det mulig at jeg skulle få lov til å gjøre noe jeg har gledet meg til i lengre tid? Nei, det er tvilsomt, for hva skjer? Vel, assistenten min har bedt om å få ferie samtidig, fordi sønnen hennes fyller 5 år, osv. - jeg har ikke bestemt hvordan ferieplanen blir enda, men uansett om jeg ikke gir henne ferie da, så kommer hun ikke til å bli med meg til Oslo - så dødfødt er det uansett. Som en slags krampetrekning bestemte jeg meg for å legge ut en linje på MSN, om at "Kan noen tenke seg å være assistenten min i Oslo, 5.-8. juli?". Det funka jo for Kreta-turen, så hvorfor ikke. Og hva skjer? Jo, Lars kommer online og ser det, ringer sjefen sin - og sier til meg at han har fiksa seg fri fra jobben på de datoene, og kan være med meg dersom jeg har lyst. Han ba meg tenke på det, og så gi ham beskjed - og jeg kan seriøst ikke tenke meg noe koseligere enn meg og Lars på "roadtrip"!

Akkurat nå er det venner som Lars, som gjør verden en OK sted å leve på. Som lokker frem smilet igjen, selv om det sitter uendelig langt inne, og som får den gode varme følelsen av glede til å spre seg fra magen og utover. En annen av disse vennene er André, som for tiden er travelt opptatt med sine to jobber og Wii'en - men som likevel tar seg tid til å utveksle noen ord på MSN. Susanne spiller også en stor rolle i at verden er OK, for det er utrolig fint å ha funnet tilbake til det gamle vennskapet som har vært der siden vi var ca. 6 år gamle - og det er på en måte fint å vite at det er noen der ute som skjønner frustrasjonene, og tårene mine.

Idag er det 12 dager igjen til jeg har muntlig eksamen i Nyere Historie, og jeg gir åpenbart faen i hele eksamenen. Jeg har ikke lest mer enn 40 sider, og det betyr at det gjenstår 200 sider for å ha lest gjennom stoffet én gang. Jeg klarer ikke konsentrere meg, og jeg velger heller å se på hjernedøde, amerikanske såpeserier. Det er ikke det at jeg ikke er ansvarsfull, eller at jeg bryr meg - sånn egentlig - heller mer det at viljen, orken og resten ikke er der lenger. Vi får se. Det kan jo hende at jeg får en åpenbaring på et eller annet tidspunkt, som får meg igang.

Posted by Shamini on April 28, 2007 – 1:29 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. *labbe tilbake til filmen sin*

    Minn meg på å naziklemme deg når Zicon og jeg får tatt roadtrip.

  2. Det er merkelig med det… rett før eksamen skjer det ALLTID no’ dritt som gjør at en mister lysten. Sånn var det for meg igjennom samtlige tentamener og eksamener, i hvertfall…

    Jeg tenker på deg masse, i hvertfall når du ikke oppdaterer blogg – for da er du enten bortreist eller det er noe teit som skjer, og da trenger du å tenkes på…

    Fint at det ordner seg med Oslo-turen. Kommer info i posten i løpet av uka, tenker jeg Smile

    Ellers: Stå på. 200 sider er ikke mye om man bare får startet. Sett opp et leseprogram elns, det pleier jeg, feks lese 20 sider hver dag, og notere, og så siste to dagene gå over notatene, bare.

    *kosemoseoverdose*

  3. *klemmepå* det er kjipt å ha det sånn – særlig når det egentlig ikke er store innsatsen som skal til før man får unnagjort det man burde – det er bare den uoverkommelige kneika FØR man får begynt… jeg ekke noe flink på sånt selv, så jeg skakke begynne å bable om “gjør ditt og datt” (da blir du bare gretten og sta igjen Big Smile så jeg sier bare “stå på, shammi!” og *koseklemmeheledeg*

  4. Christer:
    Du klarte ikke styre nysgjerrigheten din? Wink Absolutt. Naziklemming er et must, og vil ikke bli glemt. Jeg lover.

    Cecilie:
    I en alder av 27 år, så burde jeg strengt tatt ha såpass ansvarsfølelse at jeg ikke lar noe fucke opp fremtidsplanene mine – men følelsesmenneske som jeg er, så var dette nok i massevis til å ta fra meg alt jeg hadde av pågangsmot og viljestyrke.

    Du vet jeg setter pris på at du tenker på meg, det hjelper alltid på en eller annen måte. Det er dog litt skremmende at jeg har et såpass fast internett-mønster at folk vet når jeg har det bra, og når jeg sliter. Wink Har opplevd telefoner fra freakende venner fordi jeg ikke har vært på MSN på en uke! Wink Oslo-turen hadde ikke ordna seg om det ikke hadde vært for Lars, men jeg er litt avhengig av å finne ei jente også – jeg vet ikke om jeg føler for å vise meg naken for Lars liksom ( ..ikke det at han ikke er en god gutt, men ja.. )

    Uansett, utrolig glad i deg, søs! Heart

    Ørjan:
    Godt at du endelig har begynt å fatte hvordan jeg fungerer. Wink Nei, det var det da – er ikke store innsatsen som skal til, men jeg orker ikke. Har ikke lyst lenger. Dog, jeg lover – både for min egen del, og alt det andre som kommer i farvannet – at jeg skal ta meg selv i nakken, og lese før eksamen. Takk! *kosemassepå* Smile

  5. Vet du hva?

    Dette er ikke ansvarsløst. Det er rett og slett rein, ubevisst selvsabotasje slik at du skal slippe å ta en skummel avgjørelse “fordi det gikk til helvete likevel”.

    Gå og les med deg. Smile

  6. Du får uansett invitasjon og info i posten i løpet av uka, snuppers Wink

  7. Søss Smile
    Du vet at jeg kjenner følelsene, på de aller fleste områdene.. Det nytter ikke å lese til eksamen når ikke hodet er med, da kaster du bare bort tiden uansett.
    Og det er kjempefint at vi er tilbake Smile Det gir en god følelse å vite at du er der om jeg trenger det, og jeg er her om du trenger det! Og aldri vær redd for å slenge ut et “fyttihælvette” på msn eller tlf om det trengs Wink

    Kjempeglad i deg, storesøss!!


Leave a comment

No trackbacks yet.