dysfunksjonell.no
27Feb/070

Oppsummering av Trondheimsturen!

Nå som jeg har fått sovet litt, og ikke minst klart å kvitte meg med følelsen av at gulvet gynger under meg, er det på tide å skrive noen ord om Trondheimsturen min. Først vil jeg rette en utrolig stor takk til Marita, for at jeg i det hele tatt fikk muligheten til å dra på tur - uten henne hadde det bare blitt mer hjemmesitting.

Turen til Trondheim var usannsynlig lang, og det ble ikke spesielt mye bedre etterhvert som mørket falt på. Til å begynne med ble jeg og Marita plassert i barnekupéen, men ikke så veldig lenge etter avgang kom konduktøren for å flytte oss over i handikapkupéen istedet. ”Yes!”, tenkte jeg – ettersom jeg har sittet i denne før, og den er flott, men så viste det seg jo at NSB har satt inn sine gamle ((og da mener jeg seriøst gamle)) vogner igjen. Jeg fikk meg dermed en aldri så liten overraskelse når jeg så at kupéen vi var henvist til de neste ni timene var mintgrønn på farge, og at vinduene i gangen hadde store klumper med isdannelse på innsiden. Som om ikke dét var nok, tok det ikke lange tiden før konduktøren kunne fortelle oss at det dessverre ikke var restaurantvogn på denne turen, men at han iallfall kom til å gå rundt med en sånn trillevogn iblant. ”Åh, jippi..”, var den første tanken som dukket opp i hodet mitt. Da var det jammen litt greit at mamma hadde pakka ned brødskiver og en pakke med Tine Kremost til meg, ellers tror jeg det hadde gått riktig ille.
Da vi omsider kom fram til Trondheim, var det igrunn bare å krølle seg inn i en taxi – og der ble jeg møtt av Øyvind. Smile Ja, for jeg ble omsider enig med meg selv – etter mye om og men – om at jeg ikke kunne la være å møte ham når jeg først var i Trondheim. Jeg angrer ikke et sekund! Så var det bare å sette kursen mot hotellet, sjekke inn, og finne seg noe mat. Vi endte opp på Egons i Prinsenkrysset, og etter å ha spist var det igrunn på tide å finne senga. Det er utrolig hvor slitsomt det egentlig er å sitte stille på et tog! Razz

Fredag var det tidlig opp, for å komme seg til Dragvoll. Egentlig ganske morsomt å bestille taxi når man ikke helt vet hvor man skal hen, men det gikk nå på et vis det også. Hva som skjedde på Dragvoll skal jeg ikke gå inn i detalj på, for det har jeg allerede skrevet om her – men det var utrolig gøy at jeg fikk muligheten til å se skolen, og snakke med rådgiverne der. Da vi var tilbake i byen dro vi på Egons igjen (det var utrolig kaldt ute, så vi valgte det nærmeste spisestedet som var), hvor jeg og Øyvind ble enige om å treffes etter at han var ferdig med forelesningene sine. I tillegg skulle Bodil hente chinchillaen jeg hadde med meg nedover, så hun skulle komme innom etter jobb. Det endte med at vi alle møttes på Egons, og dro tilbake til hotellet for å hente dyret. Egentlig skulle jeg jo stjele oppmerksomheten til Øyvind frem til i 20-tiden, men han fikk en telefon fra jobb og måtte stikke – snakker om nedtur. Bodil hentet chinchillaen, og tok henne med seg hjem for videresending til Ålesund. Plutselig var jeg og Marita alene igjen, og bestemte oss for å sjekke ut Trondheim Torg, kjøpesenteret som lå i samme bygget som hotellet. Det er nesten utrolig, men jeg brukte faktisk ikke ei krone! Så noen sko jeg hadde litt lyst på, men da var jeg så sinnssykt trøtt at jeg nesten ikke klarte holde øynene oppe – så jeg bestemte meg for å sove i en times tid. Med meg er det alltid lettere sagt enn gjort, så det tok litt tid (og noen tekstmeldinger) før jeg omsider klarte å sove såpass at jeg kunne fungere igjen – og deretter ble det en billig middag på McDonalds gitt. Wink Når jeg hadde sovet litt, var humøret betraktelig bedre – og enda bedre ble det jo når Øyvind fortalte at han kom en time tidligere enn antatt. Smile

Lørdag bestemte vi oss for å dra hjem til Øyvind. Jeg hadde en avtale om å treffe Bodil og evt. noen andre senere på kvelden for å gå på byen, så jeg bestemte meg for å høre om Øyvind ville være med da. Dermed ble det til at vi dro hjem til ham, for å være der til vi skulle ut. Smile Personlig har jeg litt problemer med å forstå dette med hybler. Jeg mener, jeg skjønner jo at det er et økonomisk spørsmål, men hvordan kan man bo på en hybel uten å bli sprø, få klaustrofobi, eller gjerne begge deler?
Da klokka nærmet seg 21:00, tok vi taxi ned til byen igjen, og skulle egentlig treffe de andre på Egons (igjen), men der var det fullt. Det endte med at vi måtte finne en annen restaurant, og forsøkte oss på en italiensk en like i nærheten. Til å begynne med fikk vi vite at det var fullt der også, men da vi hadde stått der en stund og diskutert hva vi skulle gjøre, hadde de plutselig bord til oss likevel, og dermed løste problemet seg. Planen var vel egentlig at vi skulle på Rock City, men det var så sjukt kaldt ute.. så vi prøvde finne et sted som var noe nærmere. Nå tror jeg egentlig ikke det var spesielt mye nærmere, men vi endte opp på et sted ved navn Erichsen – som åpenbart var et ganske fint sted. Ting ble dog ikke helt som planlagt, og kvelden tok overhodet ikke av – jeg ble ikke full engang! Det var ganske nedtur, men jeg regner med at vi sikkert får tatt det igjen på et senere tidspunkt.

Søndag ble den absolutt beste dagen! Øyvind og jeg bestemte oss for å spise frokost/lunsj på en nusselig liten restaurant ved navn ”Pizza og sånn” (intern greie).. Der hadde de dritgode italienske pizzaer, amongst other things, og de ble faktisk servert med aioli. Imponerende! Vi delte en pizza, og ble enige om å ta en tur på kino etterhvert. Da vi hadde sjekka kinoprogrammet, funnet ut hvor kinoen befant seg, og plukket ut et par alternativer – gikk vi bort til Nova Kino, og kjøpte billetter til ”Letters from Iwo Jima”. Ettersom det var en stund til filmen begynte, satte vi oss inne på en sånn søt liten pub-greie, hvor vi diskuterte om hvorvidt vi skulle spise der.. for så å se en film til etterpå. Plutselig kom en ansatt bort til oss, og lurte på om vi hadde tenkt å bestille noe – og både jeg og Øyvind trodde at vi ble kasta ut, siden vi bare satt der. Dessverre viste det seg at han bare skulle hente menyen, for kokken hadde fått influensa og ble sendt hjem! Selv om vi hadde meg, KinoGodt altså, så måtte vi nesten ha noe godt til filmen – og jeg måtte smile når jeg oppdaget at de hadde smågodt-bokser med teksten ”Kinogodteri” på! Tenk, jeg har mine egne godteri-bokser. Fascinerende! Hadde planer om å ta en med meg hjem, men det får bli neste gang. Da filmen var ferdig, bestemte vi oss for å se en film til, og gikk ned for å kjøpe billetter. Det stod mellom ”Casino Royale” og ”The Departed”, men ettersom jeg ikke er noen stor James Bond-fan, så fikk jeg lov til å velge sistnevnte. Jeg hadde jo sett den før, men jeg syns den er utrolig bra, og hadde ingenting imot å se den på kino også. Heldigvis likte Øyvind den også – og jeg må si at den ble enda bedre på stort lerret (og ikke minst med en supersøt gutt ved siden av meg), enn hjemme på TVen. Må også rose Nova Kino, for deres løsning på handikapplasser – de fjernet nemlig sete 1 og 2 på første rad, slik at man slapp å få whiplash på sidelinja. Etter den siste filmen var det på tide gå tilbake til hotellet, men ikke før vi hadde vært innom Egons og henta oss en stor pizza – lenge leve nattmaten! Wink Akkurat 00:00 var vi tilbake på hotellet igjen, og med tanke på at jeg måtte opp klokka 06:00 var det igrunn bare å krype under dyna.

Mandag var det dessverre på tide å vende nesa hjem igjen, og jeg kan ikke akkurat si at jeg syns det var spesielt morsomt. Kunne gitt mye for å få være igjen i Trondheim, gjerne på permanent basis – og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg overhodet ikke hadde reist hjem igjen, hadde det ikke vært for at jeg er forbannet avhengig av hjelp.

Konklusjonen ble derfor at Trondheimsturen min var super! Jeg måtte levere en klage på varmvannet på hotellrommet – ettersom man måtte la det renne i ca. 15 minutter før det i det hele tatt ble lunket – men rommet var både stort og fint. Møtet på NTNU gikk over all forventning, Marita er en strålende assistent med tonnevis av godt humør og selvironi, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg bestemte meg for å treffe Øyvind likevel. Herligere gutt skal man lete lenge etter! Smile

Posted by Shamini on February 27, 2007 – 8:48 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Alt i alt høres jo dette ut som en flott tur! Grin

    At NSB er noen sinker, og at ting ikke alltid går som planlagt, er jo litt kjipt, men egentlig bare noe man må regne med.

    (Apropos NSB – jeg fikk høre den mest utrolige historien om firkantethet og idioti forleden… la meg bare si, at hadde det ikke vært for at de er BILLIG, og jeg har dame i Lillehammer, så hadde jeg boikottet dem på permanent basis)

    *klemme*


Leave a comment

No trackbacks yet.