dysfunksjonell.no
14Feb/070

Møte med Formannskapet

Atter et møte, og denne gangen var det i Formannskapet i kommunen. Jeg ble bedt om å fortelle litt om ULOBA, og hvordan ordningen har hjulpet meg. Ettersom det er disse menneskene som avgjør om vedtaket mitt skal fornyes med et år, og gudene skal vite at budsjettet er heftig debattert, så takket jeg selvsagt ja til å stille. Nå er ikke jeg den helt store taleren, hverken i større eller mindre forsamlinger, men jeg fikk da fortalt litt om ULOBA, og hvordan livet mitt faktisk er blitt langt mindre slitsomt etter at kommunen "mistet kontrollen", som en av toppene selv uttalte. Ordføreren avsluttet innlegget med å si at det viktigste var jo at ordningen fungerer for meg, og at jeg har det bra - merkelig å høre sånne ord sagt av noen fra Steigen kommune, men "man skal høre mye før ørene faller av", or so they say.

Så, denne uka setter jeg ut en ny annonse i avisa, og så får vi bare se om det kommer flere interesserte søkere. Uansett hva fremtiden min bringer, så er jeg nesten nødt til å ha fungerende assistenter - det være seg om jeg bor her, i Trondheim eller i Hellas. Dog, jeg kan ikke helt skjønne at noen skulle ville ønske å bosette seg i Steigen. Joda, naturen er vakker på sommeren og på høsten, og det er den perfekte plassen for friluftsmennesker, og historikere - men normale folk? Neppe. Alle som er kjent med små bygder, vet at mentaliteten blant folk ofte er totalt skakkjørt, og jeg må si at jeg stiller spørsmål til hvorvidt jeg er interessert i å ansette lokale folk her igjen. "Taushetsplikt" er et fremmedord, og jeg har ærlig talt fått nok av naboer som slarver om hvorvidt gutten som er på besøk hos meg er "den nye kjæresten, eller en ny assistent" - eller å få høre på bygda at "forloveden min stakk, fordi han ikke orket med meg, og situasjonen min lenger", når sannheten er at han faktisk valgte å være utro!

Posted by Shamini on February 14, 2007 – 3:44 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Haha… jeg kjenner til den, gitt. Jeg har visst vært både junkie, anorektiker og kjæreste med min bestekompis uten at jeg visste det selv.

    Lykke til, i alle fall. Håper du kommer deg bort. Smile

  2. Heh. Life beyond the suburbs ja…

    Evt. kanskje i Deliverance country.

    Ikke alltid like gøy å bli snakket og slarvet om nei – og siden man sjelden har noe særlig å snakke om i stille grender, så… jeh.

    Bra møtet gikk bra i alle fall Smile

    (Og, sikkert enklere å ha en assistent i Trondheim enn i Steigen?

  3. Siri:
    Takk! Det er grusomt plagsomt at folk som ikke har bedre ting å foreta seg bare må konspirere om hva andre bedriver tiden sin med. Du kom deg på avvenning, og fikk hjelp med spiseforstyrrelsene, skjønner jeg? Wink

    Ørjan:
    Deliverance FTW! Ikke at jeg bryr meg så mye, egentlig – det er bare det at jeg syns det er så jævlig unødvendig at folk skal “henge” grunner på stolen og situasjonen min. Vel har jeg tilgode å finne en gutt som kunne tenke seg å være kjæreste, OG ikke bryr seg nevneverdig om ..stolen og situasjonen min – men det går faktisk an at det overhodet ikke er dét som er problemet!

    Og å ha en assistent i Steigen vs. å ha en assistent i Trondheim, går for akkurat det samme? Problemet er å FINNE folk som egner seg i en slik jobb, og som faktisk skjønner hva jobben går ut på. Det er ikke sykepleiere, hjelpepleiere og eller spesialutdanna folk jeg trenger, eller vil ha – det er normale, oppegående mennesker med normalt folkevett.

  4. Jada – det var ikke sånn ment – jeg bare tenkte at utvalget av nevnte normale (jeg regner da våre definisjoner av normale), oppegående mennesker kanskje er litt større i Trondheim?

    Ikke for det… de er vel like tvilsomme der som i Steigen Wink


Leave a comment

No trackbacks yet.