dysfunksjonell.no
6Feb/070

“Prosjekt Trondheim”

Så folkens, vennligst legg merke til at det har dukket opp en ny kategori på menyen til høyre, nemlig "Prosjekt Trondheim". "Jaha?", tenker du? Ja? "Nemlig.", svarer jeg.

Dagen idag har vært en utrolig vakker vinterdag. -10 grader, isblå himmel, sol og akkurat nok snø til at solstrålene klarte å gjøre den om fra noe uhyre negativt, til noe magisk. "Det merkes at du er i godt humør?", sier du? Vel, du har absolutt rett. Jeg har nemlig vært i Leinesfjorden idag, for å delta på et møte med NAV angående fremtidige studier, og drømmene mine min å flytte til Trondheim. I forkant var jeg veldig usikker på dette møtet, for ifølge en mail fra saksbehandleren min, så er det helt opp til NAV å bestemme om det anses for hensiktsmessig for meg å studere, og å flytte - og ettersom jeg er vant til at det offentlige alltid synes å anse det som "best" at jeg blir boende her, så hadde jeg ikke store forhåpningene. Nå viste det seg imidlertid at jeg tok feil! Saksbehandler, som jeg tidligere kun har snakket med via telefon og mail, var svært hyggelig - og ikke minst meget positivt innstilt til planene mine. Grin Hun stilte seg litt usikker til dette med assistansen, og hvordan det skal gjennomføres, men det skulle jo egentlig bare mangle - ettersom det ikke er hennes bord. I tillegg fikk jeg en haug med komplimenter for at jeg har en utrolig bra motivasjon, og en innsatsvilje som det ikke står noe på - og at dette var en stor del av grunnen til at hun trodde jeg ville klare å gjennomføre det jeg vil, uten problemer. Og ikke minst at de vil gå inn og hjelpe meg med å realisere drømmene og planene mine.

Ettersom det er NAV og saksbehandlers fortjeneste at jeg fikk sjansen til å gå på IT-Akademiet nå, så hadde hun også mottatt en evaluering fra læreren min - og hun var iallfall strålende fornøyd med innsatsen min. Blush Tusen takk Michael, for en upåklagelig evaluering - det setter jeg utrolig stor pris på! Uansett er ikke dette konkrete nyheter, men likevel er jeg enda et par små steg nærmere Trondheim! Grin

Jeg skal likevel benytte sjansen til å skrive et par velvalgte strofer om Samordna Opptak. Jeg ringte dem nemlig igår, for å spørre dem om hva som skal skje videre ref. vurdering av realkompetansen min. Etter å ha sittet i telefonkø i møysommelig tid, fikk jeg omsider svar - av verdens mest bedrite bitch noensinne! Mad Jeg introduserte meg på vanlig måte, sa hva det gjaldt, og dama glefset tilbake at det var det NTNU som hadde med å gjøre, og ikke de. Så jeg fortalte henne at NTNU hadde sagt at jeg nå skulle vente på papirene fra SO - men at jeg var usikker på om jeg hadde misforstått dem, og dama hever stemmenivået betraktelig, og nærmest hylte inn i røret at jeg da må ha snakket med feilt kontor, fordi dette ikke angikk SO - og at jeg fikk ringe NTNU igjen. Deretter prøvde jeg, fortsatt rolig og avbalansert, å fortelle denne forbannede snerpa at jeg hadde snakka med korrekt kontor, nemlig opptakskontoret - og da reagerte hun med å fyre seg opp, og kom med en avhandling om at mennesket jeg hadde snakka med åpenbart ikke kunne jobben sin. Unnskyld meg, men dersom du er satt til å svare telefoner, så får du faen meg svare telefonene på en skikkelig måte. Det er ikke innringers problem om du har PMS, psykiske problemer, eller rett og slett en dårlig dag!

Posted by Shamini on February 6, 2007 – 6:24 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Slike mennesker er mennesker som overhodet ikke burde sittet med kundebehandling. Etter å ha jobbet nå i litt over et halvt år med telefonsupport for en av norges største ADSL-tilbydere, så lærer man seg en del triks for ikke å bite hodet av kunder.

    (Nå vil jeg gjerne påpeke at kunder gjerne kan forholde seg likedan – det er ikke kundebehandlerens feil at kunden har en dårlig dag heller Wink

    Men ja – slike mennesker er ufyselige, og ødelegger ikke bare for den som ringer, men skaper et dårlig inntrykk som gjerne henger ved bedriften/institusjonen i lengre tid.

    Velvel – bra du har fått en skikkelig saksbehandler hos NAV da i alle fall. Hun hørtes hyggelig ut Smile

  2. Jeg vet om flere slike tullinger, som sitter i en jobb de virkelig ikke bør sitte i. De ødelegger inntrykket av bedriften…
    Men jobber man offentlig er det vel ingen som bryr seg om det?

  3. Det som skremmer meg mest akkurat nå er at det høres ut som om dama du snakka med på SO er en (hvilklen som helst tilfeldig valgt) av damene som sitter og svarer på telefon på jobben min… XD

    Fysj. De er hyggelige nok privat, altså, men service kan de IKKE.

    Send dem til Japan på service-, høflighet- og respektkurs alle sammen! XD

  4. Ørjan:
    Nei, slike mennesker burde overhodet ikke ha sittet med kundebehandling. Jeg har selv vært selvstendig næringsdrivende, og sittet med support – og mottatt mange telefoner fra kunder jeg helst ville kvalt. Jeg har likevel alltid opptrådt høflig og ordentlig ovenfor dem, for de var tross alt mine egne kunder – og uansett hvor dumme de måtte være, så ville det alltid lønne seg for min egen del å behandle dem bra.

    Og uansett om denne kundebehandleren har støtt på kunder som kanskje ikke har vært like hyggelige, eller høflige, så har man ingenting å gjøre som kundebehandler, om man ikke kan legge dette til side når neste kunde ringer – uansett faen! Det eneste denne dama oppnådde, var å sørge for at jeg ikke ringer SO igjen, at jeg ble i særdeles dårlig humør, og at jeg var på nippet til å ringe hennes overordnede, og melde fra om oppførselen hennes.

    André:
    Kanskje ingen bryr seg om man jobber offentlig, men vi er tross alt et tonn med mennesker som daglig trenger en eller annen form for hjelp fra det offentlige – og er det da meningen at vi skal bli møtt av “dragons with attitude”, som hun jeg støtte på? Jeg hadde et simpelt spørsmål, som dama glatt kunne besvart om hun hadde roet seg 10 hakk, og giddet å høre på hva jeg hadde å si, istedet for å avbryte meg etter ei halv setning med et eller annet krigshyl.

    Cecilie-søs:
    Stram dem opp, og henvis dem videre til innlegget mitt. Razz

  5. Enig med du. Selvsagt kan man, dersom kunden er fullstendig urimelig, ende med å enten be kunden skjerpe seg, eller rett og slett bare legge på – det er bare menneskelig. Men å oppføre seg slik overfor kunder som har legitime spørsmål, som forholder seg rolig, og har en høflig fremtreden – det er uakseptabelt.

    Dessverre viser det seg gang på gang at disse folkene jobber i offentlig sammenheng – sosialkontor, NAV, trygdekassen, ligningskontor… you name it. Serviceinnstillingen i disse yrkene viser seg som regel å være omvendt proporsjonal med mengden problemer klienten har.

    Jeg merket meg dette da jeg en stund var avhengig av sosialhjelp ved et av Bergenskontorene – jeg fikk tildelt en saksbehandler som nylig hadde startet i jobben, som var ung og full av pågangsmot – hun var hyggelig, og forsøkte virkelig å hjelpe. Det som er synd er at hun ikke kommer til å vare – de brenner så sinnsykt fort ut. Jeg snakket med en annen som hadde hatt henne som saksbehandler 4-5 år etter meg – joda, hun var fremdeles hyggelig og forsøkte å hjelpe, men ting gikk mer på samlebånd, og gnisten var vekk.

    Jeg tror dessverre ikke en slik jobb er den rette for mange – faktisk de aller fleste. Dessverre er det ultimat klienten som får lide for det Frown


Leave a comment

No trackbacks yet.