dysfunksjonell.no
3Feb/070

Fremtidsplaner, 2007-2008

De siste tre ukene har vært mildt sagt jævlige. Humøret mitt har gått fra å grine, til å smile halvhjertet, absolutt sinne, fortvilelse, og tilbake til å grine frem hyperventilasjon. Burde være unødvendig å kommentere at det handler om en gutt - som en og annen venninne har poengtert ovenfor meg et par ganger i fortiden, det er alltid dramatisk med meg og gutter. Nå er det engang sånn at dette ikke bare handler om denne gutten, men også om aha-opplevelsen jeg hadde i tiden rundt strømbruddet. Jeg innså nemlig at selv om jeg har mange gode venner, og foreldrene mine, så står jeg helt alene i den store verden - og den dagen foreldrene mine "svikter" pga. alderdom, eller kanskje sykdom, så har jeg ingen. Det skremte vannet av meg, og jeg fikk en eller annen form for panikk. Panikk som har tatt helt av hva humør angår! Nå er det ikke akkurat som om at jeg ikke har tenkt, eller vært klar over dette før, det var bare en serie med episoder her hjemme som virkelig fikk dette til å gå opp for meg.

Jeg har tidligere snakket om å flytte fra Steigen. Jeg har faktisk snakket, drømt, fantasert, og forestilt meg selv i en helt annen setting, et helt annet sted enn her - men det har alltid vært noe som har stoppet meg, eller rettere sagt stått i veien for meg. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men den blokkaden er vekk. Jeg skal flytte herfra, og jeg skal gjennomføre dette så fort jeg kan få det til. Dette betyr sannsynligvis i løpet av sommeren, eller våren 2008.

Gjennom hele denne tankeprosessen har jeg igrunn vært innstilt på Oslo, eller området rundt byen - men den senere tiden har jeg tenkt mer og mer i retning Trondheim. Byen er mindre, jeg har endel gode venner der, jeg ser for meg at det er lettere å få den hjelpen jeg trenger, og slike ting - og da jeg var i Trondheim i august ifjor, ble jeg sikker på at dette var byen for meg. Nå skal jeg være såpass ærlig at jeg tilstår at det handlet om en viss gutt også på et tidspunkt, men selv nå.. så er jeg 110% sikker på at Trondheim er byen for meg. Derfor var 2. februar en litt "historisk" dag for meg, for jeg sendte nemlig inn søknad om skoleplass til NTNU! Dessverre er det ikke sånn at jeg har toppkarakterer fra videregående, fordi jeg var så sjukt skolelei på den tiden at jeg rett og slett gav faen i hele skolen - i tillegg var jeg endel syk, og såpass uinteressert i de tre sammenhengende timene jeg hadde med nyere historie på kveldstid som privatist, at jeg strøk på eksamen - og dermed mangler jeg generell studiekompetanse. Hadde jeg visst det jeg vet idag, at nyere historie er det eneste faget jeg mangler for å ha den forbannede studiekompetansen, så tror jeg faktisk jeg hadde gjort en innsats for å stå på eksamen - og kanskje til og med gå ut med en god karakter. Sabla lett å være etterpåklok, hm? Uansett, dette betyr at jeg må søke om skoleplass på grunnlag av realkompetanse, og det er søren ikke bare-bare. Jeg har iallfall funnet ut at det er en fordel om man er tilnærmet 'rocket-scientist' for å kunne oppdrive, og sette sammen en søknad om denne vurderingen - for ja, man må forhåndsvurderes, og godkjennes. De siste dagene har jeg derfor stressa verre med å kontakte alle jeg kunne komme på, som kunne gi meg en attest på arbeid jeg har utført - og idag, 3. februar, har jeg fortsatt bare fått én av dem. Jeg har derfor ikke sendt inn vurderingsskjemaet enda, men jeg regner med å ha det i posten kanskje på mandag - vedlagt CV med referanser, og telefonnummer, og så bare ettersende attestene etterhvert som de kommer.

Det er her "Plan B", som det så fint heter, kommer inn. Jeg må nemlig ha en B, dersom det skulle vise seg at realkompetansevurderingen min ikke holder mål. For dette er nemlig en eneste ond sirkel - jeg gikk ut av videregående, og kunne åpenbart ikke få jobb på grunnlag av allmennfag. Jeg ble selvstendig næringsdrivende, lærte meg en hel del innen data, men kunne fortsatt ikke få jobb fordi jeg 1) bodde i Steigen, 2) ikke hadde papirer på noe spesielt, og 3) har et handikap ((en eller annen uskreven regel sier tydeligvis at en person som er funksjonshemmet, i mitt tilfelle fysisk, godt kan få jobb - men ikke kan forvente å få betalt for denne jobben (dette var faktisk det jeg fikk beskjed om, da min egen kommune skulle legge inn nytt datasystem, og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjøre dette for dem))). Når jeg nå skal skrive på vurderingsskjemaet for realkompetansen min, så viser det seg jo at jo mer arbeid du har å føre på denne, jo bedre er det - men hvordan kan jeg føre på noe jeg ikke har? SÅ, skulle det vise seg at jeg nå ikke får godkjent denne søknaden, og dermed ei heller kommer inn på NTNU, så kommer jeg til å melde meg opp til privatisteksamen, ta Nyere Historie, og bestå. I tillegg til dette, vurderer jeg å studere 2MX og 3FY ((takk Bodil, for oppmuntringen per telefon idag!)), for så å kunne søke meg inn på en eller annen ingeniør-utdanning ved NTNU fra våren 2008. Og tro meg, dette er faktisk gjennomførbart, om jeg bare beholder denne innstillingen..

Have faith in me, people!

Posted by Shamini on February 3, 2007 – 8:33 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. We do! (Og hva pokker er det for en innstilling da??? Det er da for faen ulovlig å diskriminere noen pga. handikapp, så lenge man ikke spesifikt er fysisk uskikket for jobben – jeg ser liksom ikke for meg deg være telemontør…)

    Jeg blir forbanna på dine vegne jeg, når jeg hører sånt.

    Og, vi har faktisk fått en ny funksjonshemmet person ansatt på jobben – han har MS, sitter i rullestol, og er avhengig av en assistent. Har dessverre ikke fått hilst mer enn “hei” til ham enda, da jeg ikke jobber på samme tidspunkt, men han virker å kunne det han driver med – which is what matters. Artig er også det at det er en bekjent av meg som er assistenten. It’s a small world and all that…

    Men, jeg tror ikke det er noe problem å komme inn på NTNU med realkompetanseutgangspunkt – hva har du forresten søkt deg inn på? Jeg mener, initiativ, pågangsmot og innsatsvilje er 3 ting de nok vil vektlegge ganske mye mer enn at du ikke har hatt/fått arbeid pga. en funksjonshemming!

    You go girl!

  2. André:
    Takk vennen – du vet det betyr mye! Smile

    Ørjan:
    Nå er det engang sånn at Steigen kommune alltid, dvs. iallfall så lenge jeg har bodd her, har gitt blanke faen i “norsk lov”. Jeg har faktisk et brev fra tidligere Helse- og Sosialsjef hvor det står – and I quote – “Steigen kommune praktiserer ikke norsk lov”. Jeg sendte selvsagt dette videre til alle relevante instanser, og mottok ikke et eneste svar – selv ikke fra dem med svarplikt. Morsomt! Razz

    Når det gjelder NTNU, så har jeg søkt meg inn på “Språk og Litteratur” faktisk. Skulle gjerne tatt noe innen IT, men det er som sagt ingeniør-fag, og matte er virkelig ikke min greie! Jeg er en sånn kreativ sjel, jeg. Dog, jeg har alltid irritert meg over de inkompetente oversetterne i film og TV, så jeg kan godt ta en sånn jobb. Jeg lover, det kommer ikke noen “lettsabel”-oversettelser fra min kant, EVER!

    Takk anyway – alle gode tanker, lykkeønskninger og kryssede fingre settes enormt stor pris på. Smile

  3. Kjempebra at du har satt deg slike mål! Den rette innstillingen, pus. Smile Krysser fingrene hardt for at du kommer inn på NTNU. *kos*

  4. Takk vennen, alle fingre (og sånt) trengs! Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre som neste steg, tålmodighet er tross alt ikke det jeg har fått utdelt mest av – men jeg regner med at jeg må avvente “omslagsark” fra Samordna Opptak, og ta det derfra. I’ll keep you posted! *kose*

  5. Grin Tror alt beror på positive tanker og positiv energi. Da løser ting seg stort sett slik man vil, så lenge man ser det lyse i det. Smile

  6. Yay! Lenge leve norske kommuners innstilling til “service”… jadda… Burde da nesten være en sak for rettsvesenet det der, men – la oss heller fokusere på gode ting Smile

    Slett ikke noe dumt valg det der – Språk og litteratur altså – dukker det opp “Shamini Thevarajah” som sign. på oversettelser i fremtiden, så skal jeg se filmen bare av prinsipp Wink

    Og ja, fint om du styrer unna lettsabler og andre blemmer… jeg blir så direkte målløs og forbanna når tullingene som oversetter ikke engang klarer å få vanlige fraser, ordtak, ordspill og ikke minst tematiske særegenheter korrekt…

    Og selvsagt krysser vi fingre og tær! As always!

  7. Yay!! Språk og Litteratur – det er jo det jeg studerer! Grin

    Og du, du bruker ikke lang tid på å ta historie på NKS eller noe slikt, hvis det viser seg at det er det som skal til. Jeg undersøkte det for en venninne en gang, og jeg trur det er tre innsendinger eller noe sånt der.

    Stå på!

  8. Skjønt, skal du satse på å oversette, så tror jeg heller jeg ville satset et rent oversetterstudium. Det var nemlig det tipset jeg fikk av læreren min – hun er nemlig oversetter selv og underviser bare litt sånn nå og da for å treffe mennesker innimellom. Jeg tror ikke hun trodde at språk og litteratur var nok, siden oversetting er et helt fag i seg selv.

  9. Violent Dream:
    Er det? Kult! Det er jo mengder med sånne “nettskoler” som tilbyr VK-fagene, men privatisteksamen-fristen gjelder vel uansett? Uansett, vi får se hva som skjer med NTNU og realkompetansen nå, og så går vi for plan B – om dette feiler. Er ikke noe i veien for å ta det forbannede faget uansett om jeg kommer inn eller ikke da, når jeg tenker etter, sånn for senere tid. Hva som skjer ang. oversetting, er det ingen som vet – akkurat nå er det ikke fagene som har første prioritering, heller det å komme inn, og få flytta nedover. Wink

  10. Hehe, gjett tre ganger om jeg skjønner den! Grin

    Språk og litteratur er nemlig også min flukt fra Elendigheten. Jeg kan fortelle deg at det funker som faen, men jeg aner ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Wink


Leave a comment

No trackbacks yet.