dysfunksjonell.no
30Jan/070

Abstinenser, ja?

Etter 6 døgn uten den der forbannede strømmen, ble abstinensene for sterke. Jeg har fisket frem min søte, vesle Sony Ericsson W810i, og koblet den til laptopen min, som igjen er kobla til dette fantastiske aggregatet. Vel, det skal angivelig være det iallfall, men jeg vet ikke helt? Jeg mener, er det virkelig meningen at det skal hoste og harke som en gammel kar som har røkt hele sitt liv? Må nesten si at jeg finner det skremmende at kommunen, som har "slitt med meg" i alle år, ikke husket på min ringe eksistens før det hadde gått hele tre dager uten strøm. Takket være egen innsats klarte vi dog å få fatt i et usselt aggregat, som iallfall har hjulpet oss å holde varmen så langt. Om man skal tro det som sies, så kan det hende at vi har strømmen tilbake i løpet i morgendagen - jeg må si at jeg inderlig håper det, for jeg har virkelig ikke tid til dette.

Igår brukte jeg mine to timer med strøm til å spinne igang et par hjul til, og idag har jeg skrevet realkompetanse-søknaden min. Når strømmen er tilbake, og folk er på plass der hvor de skal være, så skal jeg kontakte min gamle lærer fra videregående, og høre om de kan gjøre vurderingen. Det vil iallfall spare meg for endel tid. I tillegg har jeg skrevet endel mails, for å oppdrive attester som kan styrke søknaden min. Jeg håper virkelig, virkelig at dette går - jeg har iallfall tro på det! Kjenner meg stressa, som om jeg har det travelt - men på sett og vis stemmer jo det. Det er mye som må ordnes i forbindelse med et flytte, men jeg føler på meg at det kommer til å ordne seg denne gangen, og jeg tror virkelig jeg har hatt det rette valget. OK, det kan vanskelig forklares, det bare kjennes bedre for hver dag som går, og innstillingen min blir bare sterkere og mer bestemt. Har ikke vært så sikker på noe, så innstilt på å klare noe, som jeg er nå. I hodet mitt har jeg flyttet allerede, og jeg ser meg selv for meg i en setting.. i et liv, med folk og action rundt meg. Det føles bra! Dessverre er det et lite skår i gleden, og det er jo at jeg føler meg som en dritt ovenfor Marita og familien hennes. Hun har knapt jobbet her i fire måneder, og så tenker jeg på å flytte? Likevel kan jeg ikke bli boende her for å skape en arbeidsplass, denne gangen må jeg tenke på meg selv. Og denne gangen forstår til og med foreldrene mine hvor viktig det faktisk er at jeg kommer meg vekk fra Steigen, en gang for alle.

Og til slutt en liten bisetning til alle nyhetsreportasjene som har vært på diverse TV-kanaler idag: Intervjuobjektene er på ingen måte representative for hele innbyggerstanden i Steigen! Razz

Posted by Shamini on January 30, 2007 – 1:23 AM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. At du i det hele tatt får gjort noe som helst i en sånn situasjon sier vel egentlig alt? Seff er det litt synd for Marita, men hun klarer seg – jenta har vel like mye bein i nesa som du har, tenker jeg, for å holde ut med deg Wink

    Bra ting virker å knirke igang, selv om strømbrudd, kommuner, kraftselskaper og andre rotter seg sammen. Du vet du har min stemme, kjære! Grin


Leave a comment

No trackbacks yet.