dysfunksjonell.no
19Jan/070

.. sa jeg at jeg HATER Universet?

Så, kan noen fortelle meg hvorfor jeg fikk den intelligente idéen om å skrive åpen dagbok? Hm, vent - kanskje jeg bare skal være litt mindre meg, og drite i alt og alle som evt. leser dette. Det er iallfall helt klart at jeg er naiv som faen. Universet klarte å fucke med hodet mitt igjen, og få meg til å tro at det var på min side. Jeg tror Universet nyter å vifte med ting under nesa mi, bare for å røske det unna, og le hånlig av meg. Kan hende Universet morer seg med at jeg er så naiv at jeg tror ting går oppover, når det egentlig bare er en bitteliten fartsdump av en oppoverbakke.
For hver gang jeg ser en episode av en eller annen komitragisk såpeserie fra USA skjønner jeg jo at jeg ikke er den eneste i verden som opplever at livet suger. En eller annen plass må jo serieforfatterne hente idéene sine fra - men jeg vet ikke om jeg finner det oppløftende at sånne som meg inspirerer. Ikke vær redd, jeg skal ikke gjøre meg selv til offer her. Ei heller skal jeg sutre og syte, jeg trenger bare å skrive av meg litt frustrasjon. Universet har forøvrig også sørget for at det gjør vondt lengst inni sjela mi å se lykkelige par kysse hverandre i de samme såpeseriene.

Idag har jeg tatt en større beslutning. Jeg har bestemt meg for å trappe kraftig ned på chinchillaene mine, kanskje til og med slutte helt. Jeg orker ikke mer. Idag døde en av mine mest spesielle unger, han rakk ikke engang fylle 2 år. Tidy var spesiell for meg - han ble født her mens Ivar og jeg var sammen, og han fikk navnet sitt etter Ivars favorittgruppe Tidy Boys. Tidy var den kuleste chinchillaen jeg har sett - med hvitt bliss, og verdens mest spesielle svarte flekk over ryggen. Den så faktisk ut som kartet over Afrika. Når man eier dyr, så må man alltid regne med å miste dem på et eller annet tidspunkt, men det er akkurat like jævlig hver gang. Ingen av dyrene er verdt mer enn andre, men enkelte blir spesielle - og i mitt tilfelle er det som regel disse jeg mister. Det er faktisk gått så langt at jeg ikke tør skryte av et dyr lenger, for da kommer jeg garantert til å miste det. Tør ikke si høyt at det og det dyret er en av mine personlige favoritter. It fucking hurts. I Tidys tilfelle ble han syk etter siste utstillingen jeg var på, og jeg kan ikke unngå å tenke at han kunne vært frisk.. og i live.. om jeg ikke hadde dratt på utstilling med ham. Frown

Makes me wonder. Hva i helvete er det jeg har gjort, som er så jævlig at jeg fortjener all den dritten som synes å komme min vei hele tiden? Og til alle dere som kanskje "savner" meg på MSN.. jeg er ikke syk, så ikke bekymre dere. De av dere som virkelig vil kontakte meg, finner en måte. De nærmeste dagene kommer jeg til å gjøre som idag, nemlig drukne meg selv i såpeserier, og muligens installere "World of Warcraft: The Burning Crusade". Yes, da er dere alle oppdaterte på hva som skjer her.

Peace out!

Posted by Shamini on January 19, 2007 – 12:35 AM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Jeg har også vært inne på tanken om å slutte når fire dyr stryker med på tre måneder, men… urk. Får du det til? Det gjør i alle fall ikke jeg. Håper ikke du har planer om å slutte helt.Thinking

  2. *klemme* (muligens fører en slik handling til at jeg blir utsatt for ditt gnistrende temperament, men…) *klemme en gang til*

  3. *kose*

    Det eneste som er tristere enn å miste et dyr er å innse at man ikke bør ha dem lenger. Ikke fordi man ikke er glad i dem, for det blir man, men sånn som du beskriver det – eller sånn som jeg måtte kvitte meg med mine for å konsentrere meg om baby…

    Vi skaffa oss kanin for å ha et husdyr, men det blir på ingen måte det samme som chillaer – den står ute hele året og vi ser jo aldri noe til den om vinteren utenom når vi hutrer ut for å gi vann, mat og bytte på bur. Chillaer er ikke kjent for å være mer kjælne, men jeg tør å påstå at utenom bikkje er chillaene de mest kjælne kjæledyrene jeg har hatt. Og jeg savner det enormt fremdeles…

    Så før du kutter helt ut – er du sikker på at du ikke vil beholde bare noen? For det blir enormt tungt med ingen, og med to blir det mindre jobb, mer kos… og ikke like dårlig samvittighet….

    *kose masse på*

  4. Noen ganger skulle Universet hatt skambank.


Leave a comment

No trackbacks yet.