dysfunksjonell.no
23Dec/065

23. luke: nøkkelord

Dagens luke i adjektivkalenderen er noe annerledes enn de har vært hittil. André har nemlig gitt meg fem nøkkelord, som alle skal være med i dagens innlegg, og jeg tror egentlig det burde være rimelig enkelt. Det vil si, det kunne vært enklere dersom jeg faktisk hadde feiret jul, men jeg har da vært lita jente engang, jeg og. Dagens nøkkelord: grøt, mandel, forventning, spenning, julestrømpe.

For jeg feirer nemlig ikke jul lenger. Mange ser skrått på meg, og lurer på om jeg er helt idiot, men som jeg alltid må forklare i det vide og det brede, så anser jeg julen (iallfall den som feires den 24. desember) for en kristen høytid å være. Joda, jeg er klar over at de fleste idag feirer tradisjonen, og ikke budskapet som ligger bak, men for meg blir dette fortsatt feil! Jeg har aldri vært kristen, jeg var fritatt fra kristendom på skolen, og jeg liker meg ikke i kirka. I tillegg er jeg en av dem som anser bibelen for å være en av verdens største eventyrbøker - men nok om det. Jeg har valgt å ikke feire jul, og sånn er det.
Jeg vet ikke helt, jeg - mange bruker argumentene at man får gaver, og at man tilbringer tid sammen med familien osv. - men jeg har ikke fått julegaver på mange år, med unntak av et par sånne som man nesten "må" få, og jeg tilbringer alltid tid med foreldrene mine. Søsknene mine er spredt for alle vinder, og de har selv familier å feire jul sammen med. Dermed blir jula bare helt vanlige dager, som resten av året også er. Og dette med gaver er liksom greit for barna, men jeg får en sånn ekkel følelse av at det jaget omtrent utelukkende handler om å overgå hverandre både i pris, og oppfinnsomhet - bare for at man skal luske tilbake til butikken i all stillhet etter jul, og bytte gaven i noe man mye heller vil ha.

Uansett, når jeg var lita jente, var jula en fin tid. Det hendte søsknene mine kom hjem, enten på planlagt besøk, eller på overraskelsesbesøk, og det hendte at jeg feiret jula mi på Spikkestad hos ene søsteren min og hennes familie. Hjemme hos mamma og pappa har vi aldri hatt tradisjon med grøt og slike ting, men på Spikkestad var dette fast tradisjon - selv om det skjedde at dadda glemte å faktisk putte mandelen i grøten. Razz Premien var alltid en svææær marsipangris. Vel, jeg husker den iallfall som svær! Nå må jeg ærlig innrømme at jeg aldri har vært spesielt fascinert av grøt, mye fordi jeg egentlig ikke tåler melk, men denne julegrøten skulle da likevel inntas. Jula handlet også mye om spill - brettspill, puslespill og sånn moro - kan ikke huske ei eneste jul hvor det ikke lå et sånt 5000-brikkers puslespill utover hele spisebordet. Hver gang noen gikk forbi, så var det å stoppe, og kikke om man kunne finne noen brikker til å putte på plass.
På denne tiden hadde vi også juletre i stua - og jeg husker jeg elsket den mangefargede lyslenka som alltid ble surret rundt treet. Når jeg fikk velge, så skulle alltid treet stå i kroken mot to av ytterveggene, ved siden av de store vinduene i stua, sånn at man kunne se det utenfra. På den måten var juletreet det første jeg så når jeg kom ut av soverommet - og det gav meg alltid en god følelse, som jeg kunne gitt mye for å føle igjen. Og når tiden var inne for å krype under dyna, i en av de store lenestolene foran TVen for å se de koselige seriene NRK alltid sendte før, så kunne jeg sitte inntil treet og snuse inn lukten av levende gran. Under den samme grana lå det gjerne pakke på pakke, og de fleste var merket med "Til Shamini" - og forventningene til hva alle disse gavene inneholdt var enorm. Det var en god forventning, en følelse som eksisterte mens man enda var for ung til å skjønne konsekvensene av gaverref. tiraden min om gaver lenger opp i innlegget. Det var utrolig spennende å rote rundt under treet, lese på lappene, klemme og riste på pakkene - og prøve å gjette hva som var i hver enkelt av dem. Hm, jeg savner den tiden, jeg. Tiden hvor nesten alt var spennende, og bekymringsløst - og verden var enorm for ei lita, mørkøyd jente.
Julestrømpe var noe jeg egentlig aldri hadde, men jeg husker at jeg sydde min egen i formingstimene på barneskolen en gang. Det ble faktisk ganske fin! Den var passe stor, rød og hadde en bred bord øverst med bilde av Julestjerner. Mulig jeg brukte den en gang, men det kan ikke ha vært spesielt minneverdig. Wink

Så får jeg nesten bare benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en riktig god jul, sammen med venner og familie. Og som tidligere lovet, så er den nye julebaben på plass til dere. Mer julete enn røde lakkstøvletter får dere ikke av meg, så ikke klag! Wink Har lagt til en link på bildet, sånn at dere kan få henne opp i original størrelse, og lagre henne - om det er noen som føler for det. Kos dere med henne, og ikke søl på tastaturet... Wink

Posted by Shamini on December 23, 2006 – 3:21 PM

Comments (5) Trackbacks (0)
  1. Julebaben din er fremdeles fin Wink

    Og ja… gavemas og stress er noe herk. I år har jeg begrenset meg til å kjøpe en eneste gave, og det er til marianne, som ikke får den før over jul uansett. Og så kjøpte jeg jo en liten gave til deg, men det var bare sånn “her, gave” – ikke noe høytidstull – jeg bare liker å gi gaver Grin

    *mimre* jepp – jul i tidligere tider var digg – forventningene når man så DIIIGRE pakker med navnet sitt på (og ristet forsiktig på dem for å forsikre seg om at det var LEGO i dem…) Grin

    Skulle gjerne vært liten gutt igjen, innimellom.

  2. Takk! Og her kan du jo kommentere henne akkurat så mye, og så mange ganger du bare orker. Wink

    Jasså, det er Marianne den utkårede heter? Nå har du forsnakka deg, skjønner du. Hihi. Neida, jeg skal være snill, jeg. Nissen har fortsatt en dag på seg til å komme med Paul Walker til meg.. *vente i spenning* Men, hvorfor har du kjøpt gave til meg da? Jeg fikk jo kjempefine gaver av deg når du var her!

    God jul uansett, Ørjan. Smile

  3. Jeg elsker deg, min datter elsker deg om mulig enda høyere og attpåtil så tror jeg at Leo (du vet hvem) elsker deg han også.. har ikke sett snurten på’n på leeenge XD

  4. Haha – nei, jeg MENTE de gavene Smile Jeg har ikke kjøpt noe “julegave” til deg – da sender jeg deg heller en gave om jeg finner noe kult som du kunne ha lyst på Grin

    Jeg liker egentlig uventede, fullstendig overraskende gaver best – greit nok, jeg liker gaver generelt, men julegaver er litt sånn “jeg ga deg gave – jeg forventer en gave igjen”…

    Så, jeg foretrekker bare sånn “oh, kul ting! *kjøpe* *pakke inn* *gi vekk*” Grin

    (And I’m all commented out Smile

  5. Cecilie:
    Men.. jeg elsker dere også, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å se dere igjen! Leo ja.. Han morer seg vel han, tenker jeg. Wink

    Ørjan:
    Men, det var jo i oktober da, og hadde jo null med jul, og julegaver å gjøre! .. Hvilket forsåvidt var poenget i utgangspunktet, men noe relevant å komme med i henhold til innlegget. Må ikke forvirre meg sånn. Wink


Leave a comment

No trackbacks yet.