dysfunksjonell.no
20Sep/060

Høst. Det er blitt høst!

Det er blitt høst, gitt. Ute har det blåst i tre dager nå, mens himmelen har åpnet seg, og forsøkt å drukne oss alle. Trærne er snart nakne, og himmelen er skyet og grå. Med stormskritt trer vi inn i starten på årets mest deprimerende årstid - ja, for jeg liker virkelig ikke høsten. Det eneste som er verre, er når Kong Vinter kommer - og strør om seg med uendelige masse ufyselig snø, og livsfarlig is. Hæ? Jeg, depressiv? Kan jeg aldri tenke meg. Razz

På fredag kom omsider Kim og Elaine til Steigen, og jeg ble selvsagt med til Lund. Ikke lenge etter at vi hadde kommet inn døra, begynte Kim å dra frem bagger fulle av stasj. Og nei, jeg tuller ikke - hun hadde en svært bag, type hockey, og den var fylt med godis og gaver av alle slag. Grin OK, nå føler jeg meg litt barnslig egentlig - men det er jo morsomt å få ting man ikke kan skaffe her til lands, alle må da være enig med meg i det? Jeg fikk en lilla "Old Navy" t-skjorte med gull tekst (virkelig stilig, tro det eller ei), Jelly Bellies (Margarita, Buttered Popcorn, Cinnamon Toast, Buttered Toast, Peach, Smoothie Blend og en stor pose med blandede - smakene jeg liker best, det), amerikansk peanøttsmør og "squeezable Grape Jelly", M&Ms, et stort duftlys fra Yankee Candle ved navn "Macintosh" (lukter himmelsk av røde epler) - og en kjempe kul veske i dongeri, som inneholdt masse stasj (smykker, parfymer, neglelakk og body lotions av ymse slag) fra Sarah! Det ble lagt endel andre ting på bordet også, som vi igrunn bare kunne forsyne oss med, men jeg er åpenbart blitt så gammel at jeg ikke ønsker å få sukkersjokk lenger. Og ettersom feks. sjokoladen er supersøt, lot jeg den ligge igjen, sammen med en del andre ting jeg og mamma tenkte at onkel Jørgen kanskje ville sette pris på å få.

Igår tok vi alle turen til Mo i Rana - for jeg skulle jo som kjent levere en chinchilla der. Været var kanskje ikke allverden å skryte av, men det var iallfall mulig å se noe av naturen, og på Saltfjellet fikk vi se reinsdyr - til amerikanernes store begeistring. Videre passerte vi naturlig nok også Polarsirkelen, og den hadde de jo ikke sett før - ja, det vil si, markeringsstøttene - så de mente at turen hadde vært kjempeinteressant, og morsom. Personlig vet jeg ikke om jeg vil uttrykke enorm begeistring for 2,5 time med bil, for så å sitte i 2 timer på toget, bruke 2,5 time på Mo, sitte på toget i 2 timer, og kjøre 2,5 time med bil for å komme helt hjem igjen - men det er likevel en veldig grei reisemåte, når alternativet er å enten kjøre bil hele veien, eller å bli hjemme! Mo er et merkelig sted. Alle har så speisa dialekt. Dog, Mo har fostra mange lekre gutter, må jeg si. Uansett hvor jeg så hen, så passerte jeg en eller annen kjekking - men dessverre i totalt feil aldersgruppe. Wink Jada, dere vet alle hva jeg sikter til. Jaja, samma det, er ikke på Mo så ofte at det gjør noe egentlig - jeg tror dette var andre gang i hele mitt liv, iallfall som jeg husker - og forrige gang var i vinter.

Playboy-veska mi kom forleden! Grin

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle i skrivende stund. Kan hende jeg kommer på mer etterhvert, men akkurat nå er jeg så trøtt og sliten at jeg knapt klarer å holde øynene oppe.

Posted by Shamini on September 20, 2006 – 12:32 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.