dysfunksjonell.no
3Sep/060

Parkenfestivalen, 2006

Da var jeg omsider hjemme igjen, etter ei helg i Bodø. Denne helga var det Parkenfestivalen som var begivenheten, og gjett om jeg er glad for å ha vært med! For det første må jeg sende en kjempeklem og en enorm takk til André, som takket ja til å bli med på festival – min aller første sådan.

Som alltid når jeg har tenkt meg en eller annen plass, er det mange ting som må planlegges på forhånd. Denne gangen var jo ikke reiseruta den lengste, men dog – 3,5 time i bil er ikke det morsomste i verden. I tillegg måtte jeg jo ha billett til festivalen, og et festivalpass (begge dagene) kostet 595,- kroner før den 7. august. Det benyttet jeg meg selvsagt av, og sendte samtidig en mail til festivalsjefen, og spurte om jeg måtte kjøpe billett til ledsager også, i og med at jeg må ha noen med meg uansett hvor jeg drar. Ikke lenge etter fikk jeg til svar at jeg kunne ta med ledsager på mitt pass, og da var det igrunn bare å sende takkemail i retur – og finne ut hvem jeg skulle ta med meg.

Jeg hadde hørt sangen ”Supergirl” på radioen ca. 100 ganger (er en ivrig lytter av Nattønsket), og fant ut via et raskt Google-søk at det var Minor Majority som hadde den. Ettersom jeg hadde fått med meg at et band ved navn Minor Majority skulle spille på Parkenfestivalen, spurte jeg en kompis (Fredrik) om han visste hvor jeg kunne finne noe musikk av dem. Han sendte meg tre album, og jeg likte virkelig musikken deres. Ettersom jeg omtrent slet ut mp3-utgaven min av ”Supergirl”, så bestemte jeg meg for å dele den med André – og ikke lenge etterpå så jeg at han hadde skaffet seg mer musikk av dem, han også. Dermed fikk jeg en knall idé. Jeg kunne jo spørre André om han ville være med på festival! Og André sa ja.

Fredag møttes vi i Bodø, og det var utrolig koselig å se ham igjen. Jeg hadde tross alt bare møtt André to ganger tidligere (første gangen på NaIT’05, og deretter på Lano9), men etter det siste LANet har vi holdt kontakten på MSN. Og jeg kan, uten å overdrive, si at jeg ikke kunne funnet noen bedre å dra på festival sammen med! Hadde det kjempekoselig, og vil gjerne ta hele eventen i reprise på et senere tidspunkt – jeg vet iallfall hvem jeg skal invitere neste gang det skjer noe. Wink
Ettersom jeg er avhengig av å ha med meg noen, uansett hvor og hva jeg skal, skjer det ikke så ofte at jeg virkelig føler at jeg gjør noe sammen med en kamerat. Det følte jeg virkelig sammen med André, selv om han måtte hjelpe meg litt her og der, og det er utrolig hvor mye det egentlig gjør å få lov til å ”leve normalt” iblant. Så igjen, tusen takk! Smile

Selve festivalen var kjempekul – jeg mener, det er litt stort å se band live, uansett hvilke band det er. Nå var det ikke alle som var like kjent, men de fleste har vel hørt om både Tungtvann, Dum Dum Boys og Turboneger? Wink Siden det ikke var sommervær akkurat, ble det til at vi så de bandene vi hadde mest lyst til å se, og så tok vi ”en matpause” før de to største konsertene. På fredag var vi tilskuere til Manna, Tungtvann og Kinky Vibes, før det begynte å pissregne da Mira Craig skulle entre scenen. Hun skulle jeg gjerne sett, men da valget stod mellom å kanskje se Mira stagedive igjen, og å bli søkkvåt, var ikke valget så veldig vanskelig – og dermed satte vi kursen mot hotellet.
Ved 22-tiden var det på tide å vende nesen tilbake, 22:25 var det Dum Dum Boys’ tur til å entre scenen. Jeg var livredd for at det skulle regne, men værgudene var på vår side, og konserten kunne nytes i fulle drag. Nydelig! Ufattelig bra! Prepple rocks! Da de spilte ”Jeg går i bane” fikk jeg komplett gåsehud, og tingene ble ikke bedre da ”Splitter Pine” kom, og publikum tok helt av. Det vil si, man kan vel trygt påstå at folk tok av fra første stund – men ingenting er som å være vitne til at 5000 mennesker bryter ut i sang! Dessverre var ikke folk så veldig hensynsfulle under denne konserten – hva kan man vel forvente av en skokk mennesker som er beruset på både øl, og selve festivalopplevelsen – så det var tidvis vanskelig å se scenen. Det var likevel mulig å følge med på storskjermene, og.. jeg var der! På grunn av det skiftende været var det også vanskelig å ta bilder, så jeg har dessverre ikke mer enn to dårlige mobilbilder av denne konserten – men på en annen side, hadde ikke vært så kult med bilder av ryggene til folk heller. Wink Som sagt, jeg var der – og jeg hadde det helt supert!


Dum Dum Boys på 1. og 2. - Turboneger på 3.
(tatt med Sony Ericsson W810i)

På lørdag ble det seint før vi kom oss ned til festivalområdet, men vi hadde planene klare likevel. Jeg ville gjerne se Elvira Nikolaisen, og så måtte vi jo selvsagt få med oss Minor Majority (det var jo det andre høydepunktet, for min del). Personlig syns jeg Elvira var litt.. kjedelig, men hun spilte iallfall ”Love I Can’t Defend” og ”Egypt Song”, og da var jo jeg rimelig fornøyd. Så var det Minor Majority da. Om jeg likte dem før, så liker jeg dem enda bedre etter å ha sett dem live – absolutt verdt å ta turen til festivalen for. Og best av alt, jeg så dem sammen med André! Tross fint vær, var vi atter en gang enige om å ”chille” til kveldens store konsert med Turboneger, og igjen gikk turen til hotellet. I 22-tiden var vi tilbake igjen, været holdt, og denne gangen hadde vaktene bestemt seg for å være skikkelige gentlemen. Jeg fikk beskjed om å varsle dem om folk stod i veien, og de var veldig oppmerksomme på at vi skulle ha klar bane mot scenen under hele konserten. Jeg storkoste meg! Hadde egentlig ikke noe forhold til Turboneger på forhånd, men jeg ble meget positivt overrasket iallfall – skjønner egentlig ikke helt at jeg ikke har hørt noe særlig av dem tidligere? De spilte iallfall ”Fuck the World” og ”All My Friends Are Dead” blant mange andre, til publikums store glede – og igjen tok folk helt av.

 Om Parkenfestivalen 2006 

Her vil jeg gjerne benytte sjansen til å skryte villt og uhemmet av menneskene bak Parkenfestivalen, med Erik Johansen i spissen, for alt de hadde gjort for oss rullestolbrukere. Det første som møtte oss var skilting til ”handikapområdet” – et lite område oppå en haug, ovenfor skråningen ned mot scenen. Riktignok syns jeg det var litt langt unna, men det er mest fordi jeg liker å være ”der det skjer”, men plasseringen var godt gjennomtenkt, og vi hadde perfekt utsikt mot scenen og konsertene. I tillegg var vi godt skjermet mot fulle, og brautende mennesker – og vaktholdet var suverent. Deretter skal de har ros for å ha kjøpt inn et portabelt handikaptoalett, av den typen som blir brukt under store arrangementer. Toalettet var stort, plassert i nærheten av sitteplassene våre, og det kunne jo få enhver til å smile bredt – det er tross alt ikke spesielt gøy å måtte forlate et arrangement, fordi man har tatt seg et par halvlitere, og uheldigvis må på toalettet.. som enhver gjerne må. Utover dette må jeg si at jeg, som handikappet, følte meg godt ivaretatt av arrangørene og de frivillige, som hele tiden var bortom og spurte om alt var bra, og om det var noe de kunne gjøre for meg.

Mange store PLUSS til Parkenfestivalen for dette, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kommer til å være tilbake på Parkenfestivalen 2007, for nye dritkule konsertopplevelser!

Posted by Shamini on September 3, 2006 – 5:40 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Det største høydepunktet på Turboneger var nok “I got erection” som de spillte etter andre gang de ble heiet tilbake på scena.
    I tillegg synes jeg Turboneger hadde bedre sceneshow enn DumDum. Sistnevnte kom bare på scena, spillte og gikk av, mens Hank von Hælvette laget litt liv Razz

    Takk for en fin hælg Razz


Leave a comment

No trackbacks yet.