dysfunksjonell.no
19Jul/060

“Suicidal” – skremmende konsept

Først av alt, må jeg nesten rette en enorm takk til alle som holder ut med meg, når tingene er som de er. Jeg vet at jeg kan være enormt humørsyk, men jeg forsøker iallfall å ikke la det gå ut over noen. Jeg er uendelig glad i de av dere som virkelig viser dere å være venner, spesielt når jeg trenger dere mest, og takk for at dere hjelper meg å holde "hodet over vannet". En spesiell klem går til Siri (for dagens lange prat), Marit (for alle samtalene vi har hatt, og sikkert kommer til å ha), Linda (for alle de mentale sparkene) og Cecilie (for den gode energien) - jeg er utrolig glad i dere, og jeg håper dere vet at jeg er her for dere også, om dere skulle ha behov for den samme støtten dere gir meg gjennom tykt og tynt. (l)

Før noen går hen og tror at jeg har kommet meg inn på selvmordstanker, så vil jeg bare avkrefte dette med en gang. Det går veldig opp og ned om dagen, men ting er igrunn aldri så ille at jeg engang ville vurdere noe så egoistisk som selvmord - uansett hva jeg måtte føle, i skrivende stund. Det hender det dukker opp tanker i hodet mitt, som ikke har vært der før, og som skremmer meg - men på bunnen ligger jeg godt forankret i sunn fornuft, og jeg vet at jeg vil komme meg ovenpå igjen.. selv om det er tøft mens det står på. Jeg er heller ikke noe stort dikt-menneske, men det hender jeg skribler ned noen ord - og det er ikke å stikke under en stol at jeg skriver best, når jeg har det jævligst. Dette er en av de gangene, og ordene som kom til meg inatt var følgende:

"Razorsharp
Bleeding wrists
Fading life
Peace of mind"

Shamini, 19. juli, 2006

Skal jeg være helt ærlig, så finner jeg det rimelig skremmende å tenke på at slike ting popper uforvarende inn i hodet mitt. Kanskje det er en slags wakeup-call fra høyere makter? En mental dask, for å få meg på bedre tanker? Det har jeg ikke tenkt på før nå, kanskje meningen er å skremme meg såpass at jeg automatisk begynner å tenke på andre ting. Interessant tanke, egentlig. Se, det skulle ikke mer til før jeg begynte å se det positive i det, så jeg kan umulig være så langt nede som det føles.. når jeg har lagt meg. Hvorfor blir alt så ille når man legger seg? Er det fordi det er stille, og man får fred til å tenke?

Så, før noen finner på å ringe 112 (eller er det 113?) - slapp av, jeg finner ikke på noe dumt. Wink Dagboka mi er tross alt stedet jeg har å lufte tanker på, og det hjelper meg enormt mye å kunne sette ord på ting, tanker og følelser. Jeg er ikke typen som liker å lesse alle mine sorger og bekymringer på andre, og slett ikke vennene mine - de fleste har igrunn nok med sine egne problemer. Da er det fint å ha dagboka, som kan ta imot all trøkken, alle tårene, og all frustrasjonen - uten å dømme noen, uten å ytre et eneste ord, som kanskje gjør ting verre enn de opprinnelig var.

Posted by Shamini on July 19, 2006 – 9:50 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. *bamsekramar*
    Skulle bara våga göra dumma saker.. kommer jag upp å sparkar dig först på smalbenet sen gnager jag håll i däcket.. Så du vet alltså… Wink

    puss på dig darling!!!

    • Ja, men det er jo det jeg sier.. Takk for alle de mentale sparkene, uten deg vet jeg ikke hva jeg skulle gjort! Wink Alle skulle hatt en blond tokholmare som deg – skulle ønske vi bodde nærmere hverandre. I really do. *puss* Love you tons, and tons, you know. (L)


Leave a comment

No trackbacks yet.