dysfunksjonell.no
19Jul/060

..innvendig raser alt.

Jeg finnes ikke trøtt når jeg legger meg, og det er vel en av de tingene jeg savner med å ha assistenter - å kunne sitte opp hele natta, om jeg føler for det. Tenker så mye for tiden, klarer ikke klore tak i alle tankene. Hodet kjennes ullent, kroppen kjennes nummen - ute av stand til å føle.. glede, sorg, savn, lykke - alt er bare en grå masse av korte øyeblikk, uten mening. Jeg smiler når jeg snakker med Linda, kan hende jeg ler av en film, jeg blir sint når jeg dør i WoW, og jeg kjenner det velkjente suget av savn i mellomgulvet når jeg tenker på å kysse Ø. - følelsen av leppene hans mot mine.. og så er den der igjen. Den altoppslukende likegyldigheten, den grå massen av.. ingenting. Så kommer tårene. Fortvilelsen av å være her igjen, over at jeg lar meg selv havne oppi situasjoner som dette. Prøver å skjule det. Faker et smil, men smilet når ikke øynene mine. Innvendig raser alt. Når natten kommer kan jeg endelig være meg selv, uten spørsmål.

"Et hjerte brister
Når du noe mister
Som du har kjær
En som stod deg nær"

Shamini, 19. juli, 2006

Posted by Shamini on July 19, 2006 – 2:04 AM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.