dysfunksjonell.no
14Jul/060

Nattens tanker..

Jeg føler meg merkelig, som om at noe er galt, uten at jeg vet hva det egentlig er. Tror ikke det er det som har plaget meg i det siste, kjennes ikke slik. Leste gjennom noe logg isted, og det endret ikke følelsen. Kan hende jeg bare er avventende på en måte. Har mange aktive tanker for tiden, mye surr - assistenter, fremtidig flytting, huset mitt, dyra - hva som skjer fremover, i det hele og store. Det begynner vel å bli allmennkjent at jeg er dårlig på "thought overflow", spesielt når det er en gutt involvert. Har lyst til å slå av iblant, bare stoppe å tenke for en stund. Kan jeg ikke bare få være lykkelig en stund? Bare leve litt uten bekymringer og drit.. Iblant kjennes alt håpløst, tungt og trist, og jeg føler meg fanget i noe jeg ikke kommer meg ut av. Fortvilelsen forstørrer seg selv, og når jeg ikke klarer å undertrykke den lenger, så overtar den meg helt. Å leve med å klamre seg til et sårbart strå av håp - håp om at ting skal bli bedre, er tungt, og det sliter på meg. Antar at alle rundt meg merker det også, noe som sikkert ikke er like gøy alltid.

Nei, jeg vet ikke jeg. Hvor er du hen, du som er ment for meg? Er du fortsatt "skjult", eller kjenner jeg deg? Er ikke tiden inne snart? Vær så snill, redd meg, kjære du.

Posted by Shamini on July 14, 2006 – 12:28 AM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.