dysfunksjonell.no
3Oct/050

Chinchillautstilling, Høst 2005

Så var årets Høstutstilling over, og jeg var der! Riktignok uten å stille egne dyr, men jeg var iallfall der, og jeg storkoste meg.

Dag 1 - fredag:
Fredag var avreisedag, og jeg hadde en klump i magen, fordi jeg antok at det ville skje et eller annet dritt på veien. Stod opp ca. 06:30, og gjorde meg ferdig på badet som vanlig - røk ihop med pappa, fordi han hadde vekket meg en halvtime senere enn avtalt, og derfor måtte jeg stresse bigtime. Fikk pakka ned et skift med klær, og alt jeg trengte av toalettsaker, mens mamma satte dyra som skulle leveres ned i reisekassene. Deretter var det bare å komme seg i bilen, og kjøre til Bogøy for å rekke båten. Mamma var jo überstressa, men det gikk bra - og ca. 08:00 var vi omsider på tur til Bodø. Da vi hadde reist i omtrent en time, kjente jeg panikken bre seg i kroppen - alle sansene mine sa at et av dyrene som skulle leveres stod igjen hjemme, og ganske riktig - da jeg spurte mamma, kunne hun bekrefte at hun IKKE hadde satt ned Santiago's Leilani, og da var det igrunn lite å gjøre med den saken. Etter en to timer lang båttur i overraskende bra vær, var vi framme i Bodø, og satte kursen direkte mot flyplassen. Drosjeturen kosta meg nesten 300,- kroner - men, til flyplassen måtte vi jo. Flyet til Oslo skulle gå fra Bodø Lufthavn klokken 12:40, og vi regnet med at det ville gå med litt tid til å overbevise diverse personell om at jeg skulle være med flyet, og ikke minst at flysetet måtte bygges opp med puter for at jeg skulle kunne sitte omtrent som jeg gjør i rullestolen min. Vi møtte opp i innsjekkingen, hvor det første "problemet" dukket opp; betalingen var ikke blitt trukket fra kortet mitt, og rullestolen var angivelig ikke booket inn - til tross for at jeg hadde en mail med bekreftelse på reservasjon for oss tre, dyrene og rullestolen. Så var det neste "problem".. vi hadde ikke fått plass på fremste seterad, slik jeg hadde krevd på kundeservice, og fått bekreftelse på. Det endte selvsagt med mye om og men, og løfte om at de skulle prøve å ordne det når vi kom fram til boardingen. Da dyrene skulle sjekkes inn, fikk jeg vite at kassen måtte åpnes og røntgengjennomlyses - og da trodde jeg at jeg skulle få hetta! Jeg mener, man åpner ikke en kasse med 15 chinchillaer på flyplassen - og man stråler dem iallfall ikke! Da securitas-mannen kom sa han at det ikke var nødvendig, og kassene ble sjekket inn likevel (drittkjerring). Etter dette måtte vi stresse ned med litt frokost, og satte oss oppe på Pizzahut. Tiden der ble ikke så veldig lang, og vi måtte bevege oss mot boarding, ettersom vi skulle få lov til å boarde flyet først. Selvsagt var flyet forsinket, og selvsagt hadde en eller annen smarting knust ei flaske cognac ombord - så minuttene tikket avgårde, og tiden vi skulle bruke til å bygge opp setet med ble kortere og kortere. Som om ikke det var nok, så jobbet det en skikkelig femi, og grinete fyr der oppe, som absolutt ikke ville la oss hverken bytte seterad, eller sitte på korrekt side i flyet (assistentene mine er jo høyrehendte, og kan rett og slett ikke løfte fra venstre side). Til slutt fikk vi faktisk kranglet oss til andre seterad, fordi "handikappede ikke kunne sitte ved nødutgangene", og korrekt side - jeg lover at han femi-fyren ikke var spesielt blid. Turen gikk likevel overraskende bra, og vi kom frem til Oslo, uten mer mas om noe - der fant vi oss en drosje, og turen til Hotell Olavsgaard kostet meg den nette sum av 607,- kroner, og allerede da visste jeg at tusenlappene kom til å bli sugd ut av Mastercardet mitt, sakte men sikkert..

Dag 2 - lørdag:
Lørdag var dagen for selve utstillingen - hele grunnen til at jeg hadde reist den lange veien ned til Oslo i utgangspunktet. Jeg stod opp rundt 07:00, kom meg i klærne og fikk gjort meg klar til å møte "gjengen". Det var forøvrig første gangen jeg var fullt sminket før klokka 08:00 om morgenen - kors i taket! Jeg fikk ringt etter drosje, og turen bar mot Frogner i Sørum - denne noe kalde, og regntunge første dagen i oktober. Selve turen kom på ca. 500,- kroner, og da vi kom fram ganske nøyaktig 08:30, var dørene fortsatt låst. Takket være meget snill drosjesjåfør, fikk jeg låne en paraply som jeg kunne sitte under, mens jeg ventet på hun som hadde nøklene. Ikke mange minuttene senere kom hun, låste opp lokalet, og vi kunne starte med forberedelsene før deltakerne kom. Såvidt jeg vet, gikk dette totalt smertefritt, og jeg hadde også denne gangen min faste plass i innsjekkingen (hvor jeg stortrives). Da alle dyrene var sjekket inn - etter noen forsinkelser, trekkinger, drektigheter osv., kunne den første bedømmingen starte, og jeg fikk æren av å gjøre min aller første bedømming som dommeraspirant. Det var utrolig spennende, og ikke minst lærerrikt, en erfaring jeg satte meget stor pris på! Utstillingen varte og rakk, men da vi omsider var ferdig med alle bedømminger, og alle hadde fått byttet til seg dyrene de skulle ha med hjem, så var det på tide å vende snuten mot hotellet. Igjen ringte jeg etter drosje, og etter ca. 20 minutter kom han for å hente oss - også denne turen kom på ca. 500,- kroner, og jeg så med skrekk frem til å sjekke saldoen. Vel fremme på hotellet ble vi møtt av ei brud som stod utenfor sammen med noen av gjestene sine - det var nemlig bryllupsfest, og masse bråk. Vi hadde ikke spist så mye, så vi bestemte oss for å bestille mat, og fikk menyene fra Peppes Pizza og en eller annen lokal kinamatsjappe. Etter å ha snudd menyene opp, og ned, og studert dem nøye, ble vi enige om at vi alle ville ha burgere fra Peppes - og fikk resepsjonen til å bestille for oss. Ikke så lenge etterpå kom maten, vi betalte og tok den med opp på rommet - gjett om det var godt! Deretter var det igrunn bare å kollapse i hver sin seng, for denne dagen hadde vært sinnssykt slitsom - og hodepinen dundret iallfall i mitt hode.

Dag 3 - søndag:
Søndag skulle vi reise hjem, og jeg hadde seriøst store problemer med å komme meg ut av senga - så sinnssykt trøtt! Rundt 11:00 klarte jeg omsider å stå opp - med mye sukking og stønning - og kom meg i klærne. Spiste to hele vaffelhjerter med rømme og jordbærsyltetøy, og drakk et beger med Cola til frokost - og da vi kom ned i lobbyen, ble vi møtt av en gjeng som skulle avholde barnedåp i hotellets restaurant. Været var utrolig pent, og jeg ringte drosjesjåføren som vi hadde brukt hele helga, for å bestille turen til Gardermoen. Han forklarte at han ikke kunne komme, men om vi hadde tid til å vente i en halv time, så skulle broren hans kjøre oss til flyplassen istedet. Det var jo greit, for vi hadde fortsatt endel timer igjen til avgang, så vi satt i lobbyen og snakket mens vi ventet. Da han kom, pakket vi i bilen, og satte kursen mot Gardermoen. Hele veien holdt jeg øye med taksameteret, og du kan tro jeg svettet da jeg så at det rundet 500,-, fortsatt et godt stykke fra flyplassen. Da drosjen stoppet, hadde taksameteret nådd hele 798,- kroner, og jeg var i sjokktilstand - hvordan er det mulig at en tur på 21 kilometer skal koste så pokkers mye? Joda, det var søndagstillegg, gardermoentillegg osv. - og dette var angivelig slett ikke så dyrt. Jeg lover, det har aldri gjort så vondt å dra Mastercardet, som hver gang vi hadde tatt drosje.. Vel fremme på Gardermoen ble vi stående ute en stund. Det var strålende sol, gnistrende blå himmel og en flott temperatur - trodde nesten jeg skulle bli solbrent i ansiktet mens jeg stod der. Så bestemte vi oss for å sjekke inn, og det skulle jo selvsagt vise seg å by på problemer. Først spør damemennesket hva slags dyr jeg hadde med, deretter hvor mange - hvorpå jeg svarer: "åtte, men den ene kassen er tom.", og hun gir videre beskjed om at det sitter åtte i hver kasse. Jeg korrigerte henne, hvorpå hun svarer: "men jeg sa jo det!". Deretter ble vi plassert på rad 15, noe som ikke funker for meg ettersom det ikke er plass til beina mine mellom setene, når setet mitt må bygges opp - og de kunne angivelig ikke flytte oss. Som om ikke dette var nok, så var det angivelig vaktskifte midt i innsjekkingen, dama forsvant og ble erstattet med en ny fyr, som måtte få alt forklart på nytt. Etter mye om og men fikk jeg boardingpassene, og kunne sjekke inn bagasjen, dyrene og ikke minst ta turen gjennom den alltid like underholdende sikkerhetskontrollen. Der peip det som bare pokker, jeg ble dratt unna og grundig kroppsvisitert - utenpå klærne da. Deretter måtte stolen sjekkes, og det kom en ung securitas-fyr med en liten duppeditt som han dro over alle rørene på stolen. Jeg ble dog erklært ufarlig, og sluppet gjennom uten noe mer om og men. Vi fant en café, kjøpte noe mat og kaffe, og satte oss ned for å vente på boarding av vår avgang. Klokken tikket fremover, og endelig kunne vi bevege oss mot gate 21 for boarding, men igjen skulle vi støte på problemer. I innsjekkingen hadde vi nemlig fått beskjed om at det skulle sendes beskjed opp om at vi måtte få sitte på fremste rad - som jeg hadde bestilt via kundeservice på forhånd - men denne beskjeden var angivelig ikke kommet fram, og vi hadde fortsatt rad 15. Etter masse frem og tilbake, hvisking og tisking, kom de med en utskrift av en plassliste som viste at rad 15 hadde en "H" ved seg, som skulle bety at dette var handikapraden. Vi var skjønt enige om at dette måtte være noe tull som var fabrikert for å få oss til å holde kjeft - men vi gav oss ikke, og da vi fikk tillatelse til å gå ombord i flyet, fikk vi faktisk den fremste seteraden, og turen hjem gikk smertefritt - selv om det ble noe forsinkelse pga. ting som hadde skjedd tidligere på dagen. Da vi hadde passert Trondheim i luften, fløy vi rett inn i mørke, tunge skyer - og et heidundrende regnvær. Snakker om nedtur! Vi fikk 30 minutter ventetid i Bodø, drosjen fra flyplassen til Sentrumsterminalen kostet 220,- kroner (endelig normale priser igjen), og båtturen hjem gikk strålende.

En stor takk rettes til Inger-Anne og Aslaug for et deilig avbrekk i hverdagen, med nye erfaringer og mye moro!

Posted by Shamini on October 3, 2005 – 4:04 PM

Filed under: 2002-2005 Leave a comment
Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.