dysfunksjonell.no
29May/050

Demonstrasjonen, Marion Dampier-Jeans

Det begynte på fredag (igår) med denne demonstrasjonen. Jeg tror det var mange mennesker der som overhodet ikke tror på slike ting, og selv er jeg en av dem som ikke avfeier ting som "uekte", "urealistiske" eller "ikke-eksisterende". Jeg kan ikke si at noe ikke eksisterer, eller går an, før jeg har sett det - og omvendt. Jeg er jo Paganist, og har derfor et veldig åpent sinn mot det aller meste, og det spirituelle fascinerer meg mye. Derfor bestemte jeg meg for å delta på denne demoen, selv om jeg ikke var helt overbevist om at det ville virke - å kontakte de avdøde, og å motta beskjeder fra den andre siden. Reinkarnasjon har jeg alltid trodd på, men som menneske vil man jo gjerne alltid ha bevis på det man tror på. Vel, jeg troppet opp i Bodø sammen med mamma, og min ene assistent, og satte meg godt tilrette på første rad - ganske spent på hva som ville skje. Marion presenterte seg, og var en meget hyggelig dame - veldig ulik den jeg trodde hun ville være, og hun fikk alle til å le, og smile fra første stund. Det tok ikke lange stunden før den første ånden tok kontakt, og det var en mann ved navn Edvart. Han ville kontakte sin kone, eller datter - og ganske fort eliminerte hun alle i salen som hadde kjennskap til en Edvart, utenom én eldre kvinne. Hennes far het Edvart, og i korte drag fortalte Marion nok om denne mannen, til at man kunne se at denne eldre kvinnen var tydelig rørt av det som skjedde - hun var tydelig overbevist om at det var hennes far. I tur og orden ble fler mennesker i salen kontaktet av avdøde pårørende, og Marion dro frem detaljer som kun den nærmeste familie kunne vite om - feks. fotografier, familiehemmeligheter, spesielle ord og uttrykk som var mellom pårørende og avdøde, osv. - og likevel tar man seg selv i å lure på om det hele er avtalt spill, for det virker jo ganske utrolig. Da en herfra kom igjen til en kamerat av meg (Arild, som skal gifte seg med Susanne i juni), da ble jeg seriøst skremt. Denne gutten tok livet av seg for ca. 2 år siden - han gikk opp på fjellet og skjøt seg selv - og Marion avslutter med å faktisk oppgi navnet hans, da er man nødt til å innse at dette faktisk er virkeligheten. Det hele toppet seg da hun avsluttet demoen ved å henvende seg til meg - ikke fordi det var noen som ville snakke med meg, men fordi jeg hadde en ung mann/gutt med meg. Hun kunne se ham, og han stod ved siden av meg. Jeg vet dog ikke hvem denne gutten er, men ifølge Marion har jeg et gruppebilde hvor både ham og jeg skal være avbildet. Hun kunne fortelle at han er veldig glad i meg, og liker meg veldig godt, syns jeg er morsom. Videre kunne hun fortelle at han mest oppholder seg på soverommet mitt, og at han liker å leke med skapdørene mine - og hvor mange ganger har jeg ikke våknet, og kjeftet på kattene (som ikke kan gå gjennom en lukket dør), fordi de har lekt med skapdørene mine? Hun spurte om jeg skriver eller maler, og at jeg burde fortsette med det. Hun fortalte meg, fra scenen foran sikkert 100 mennesker, at jeg var meget sterk spirituelt, og at jeg "var som henne" - det er en ganske intens ting å få høre, av et av verdens beste medium! Og ikke minst at jeg burde arbeide videre med dette, og "tenke ordentlig", som hun sa. Det tar jeg som tidenes kompliment, at hun anser meg for å være som henne, og det er jo svært inspirerende å jobbe videre med det i bakhodet.

Skriver mer imorgen, er totalt tappet for energi...
G'natt!

Posted by Shamini on May 29, 2005 – 1:05 AM

Filed under: 2002-2005 Leave a comment
Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.