dysfunksjonell.no
30Jan/050

Forbannede Telenor!

Nå har jeg sett "Big Brother 2005"-premieren, og jeg må si at det virka noe kjedelig iår. Kjedelige folk, kjedelig konsept - men så mener jo jeg at de burde stoppa etter den første sesongen, for etter det har det jo bare gått nedover med kvaliteten. En ting var kult dog, svenskene har nemlig tatt med ei jente i rullestol - og det var jo egentlig ganske spesielt! Ja, jeg søkte på den andre sesongen som gikk her i Norge, men jeg fikk jo ikke være med da - rift om plassene. Kanskje like greit? Jeg hadde iallfall blitt med, om jeg hadde fått tilbudet, uten tvil. Ellers må jeg jo si at jeg falt totalt for han ene fyren som er med - han må være det søteste jeg noen gang har sett! Han het Patrick Strøm, og var østlending, sikkert fra Oslo (typisk meg). Helskjønn fyr, tross snusleppe.. Razz *smiler helt uskyldig* Helt ærlig, så tror jeg at jeg må skaffe meg en mann snart, før jeg går helt av hengslene her. Ja, jeg tuller ikke, jeg holder på å bli gal - men jeg egner meg jo ikke til dette tullete singellivet! Det betyr selvsagt ikke at jeg skal gå hen å forelske meg i alt som går i to sko og er hankjønn, eller at jeg skal "ta til takke" med hva som helst - denne gangen vil jeg gjerne gjøre det litt mer gjennomtenkt enn jeg pleier. Kanskje jeg skal gjøre et nytt forsøk med en kontaktannonse? En helt egen, og personlig kontaktannonse, her på mine egne sider.. Mest for moro skyld, kanskje jeg får tak i han som jeg drømte om? Ja, nei, jeg har kanskje ikke skrevet om ham enda? Det har seg nemlig slik at jeg drømte om en fyr her ei natt - en merkelig drøm - og det var en fyr jeg aldri har sett før. Han var høy og mørk, mørke øyne, og kledt i slitte dongeribukser og en svart dressjakke, husker ikke hva han hadde under.. t-skjorte eller vanlig skjorte. Drømte at han var veldig nærgående med meg, koste og strøk på meg hele tiden - og dette foregikk på "Smutthullet" (puben i Helnessund) av en eller annen merkelig grunn. Jeg skulle ut og leite etter noen, Susanne tror jeg, og han gikk bak meg med armene rundt meg. Vi kom ut, og han fikk noen slengbemerkninger om at "..Er hun så full at du må støtte henne? Du er vel ikke sammen med henne?", regner med at det var bemerkninger pga. rullestolen (hey, shoot me, jeg bestemmer ikke hva jeg drømmer!). Han bare ignorerte dem, og jeg kan ikke huske at vi fant Susanne. Plutselig var vi inne på puben igjen, han var ganske full, men skulle gi meg mobilnummeret sitt. Jeg gav ham telefonen min, og ba ham taste inn navnet sitt også - fordi han hadde et noe uvanlig dobbeltnavn, som jeg ikke klarte å huske. Jeg fikk telefonen tilbake, hvor han hadde skrevet "Julenissen" som navn og et mobilnummer som jeg så klart og tydelig - og det var ikke et nummer jeg kjenner. Nå klarte jeg selvsagt ikke skrive det ned når jeg våknet, så jeg husker ikke hele nummeret lenger, men jeg er helt sikker på at den drømmen betydde noe spesielt. Nummeret hans startet på 9103, mer husker jeg ikke. En utrolig virkelig, og merkelig drøm.

Satt og tenkte på at jeg kanskje skulle få meg den tatoveringen jeg fabler om, når jeg reiser til Tromsø? Jeg burde isåfall bestemme meg hvor hva jeg skal ha, og ikke minst hvor jeg skal ha den. Alternativene mine er halsen, overarmen, magen, underarmen eller hånden. Jeg har lyst at den skal vises, og jeg går jo sjeldent i kortarma overdeler, så underarmen eller hånda er kanskje best? Eller magen da, men det skal visstnok være ganske vondt. Nei, jeg aner ikke - og jeg vil ha et Pentagram, og en drage. Så er det dette med at jeg vil ha en unik tatovering da - det skal være noe som ingen andre har, eller kan få, så jeg må finne noen som kan tegne noe kult bare til meg. Har snakka med Jørgen om det, men jeg vet ikke om han husker det, eller har hatt tid til det. Egil skulle jo også tegne noe til meg, men han har det vel travelt nok, med samboer og jobb, osv. Kanskje Linda kan? (Linda, kan du tegne en liten drage til meg? Den trenger ikke være spesielt detaljert, men gjerne med litt tribal-look, og i svart?) Evt. så kunne jeg jo bare plukke ut en Galder - det er jo igrunn litt originalt.

Slettet noen webfiler isted, og kom over noen bilder av Gunnar. Huff, det vekket mange "gamle" følelser, og det er fortsatt vondt å tenke på ham. Jeg vet jo ikke hva som skjedde mellom oss - hvorfor det plutselig ble stille fra ham, men jeg må dessverre innrømme at jeg savner ham mye. Og det er først og fremst som den utrolig gode vennen han var. Han var så uendelig søt mot meg, og jeg er fortsatt vanvittig glad i ham. Sier det igjen, hadde det ikke vært for ham, så tror jeg ikke jeg hadde kommet meg igjennom greia med K..

Folk som leser dagboka mi må jo bli ganske oppgitt over meg, ettersom her florerer med ulike guttenavn, men jeg har mange guttevenner sant! Og det er jo ikke fritt for at det dukker opp følelser her og der, er ikke noe jeg kan styre dessverre. Spesielt ikke ettersom jeg er flink til å få følelser for gutter jeg overhodet ikke burde ha følelser for. Er meg i et nøtteskall, det. Greia mi er jo bare det at jeg må lære meg å holde kjeft om det - tror jeg. Er det ikke bedre at han det gjelder ikke vet om det, enn at han blir 'skremt' av følelsene mine? På en annen side er det jo litt dumt om han har følelser for meg også, men ikke tør gjøre noe med det - fordi han ikke vet om jeg føler det samme? Jaok, nå tenker jeg for mye igjen! Razz

Dessuten må jeg jobbe med denne sensureringsgreia mi igjen! Jeg har jo dagbok for å skrive om følelser, ikke for å sensurere dem vekk. Pokkers telefonlinje! Jeg kommer ikke online, for det er noe galt med linja mi - og jeg har lyst å logge på, for å snakke med TA. Kjenner jeg Telenor rett, så kommer den vel neppe i orden igjen før imorgen engang, hvis jeg er heldig. *sigh*

Posted by Shamini on January 30, 2005 – 10:34 PM

Filed under: 2002-2005 Leave a comment
Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Kom over denne bloggen, måtte smile litt når jeg leste det du skrev, erj o faktisk 3 år siden Smile

    Patrick


Leave a comment

No trackbacks yet.