dysfunksjonell.no
31Aug/160

Et smertehelvete!

Herlighet, for noen slitsomme dager jeg har hatt. På mandag var jeg på Moholt for å ha tre intervjuer med potensielle nye assistenter, og dagen begynte helt kurrant. Null stress. Natta før hadde jeg våknet med noen voldsomme magesmerter, og følelsen av å ha feber, men det ble liksom ikke noe mer ut av det og formen var rimelig grei. Så begynte det å murre i hoftene, og selv om jeg tenkte at jeg sikkert burde tatt en smertestillende, gjorde jeg ingenting med det før jeg dro.. og ikke lenge etter hadde jeg helt sinnssyke strålesmerter nedover i beina. I to og et halvt døgn nå - både dag og natt - har jeg hatt smerter fra en annen verden, og lysten til å hive i seg tjue Ibux, sette en pistol til tinningen, bruke brødkniven for å amputere beina, etc. har vært overveldende stor. Jeg aner ikke hvordan jeg skal beskrive smertene engang. Som tannpine? Som å bli stukket i med en glødende gaffel? Som det presset man føler når en kroppsdel er i ferd med å dovne vekk, men ikke har kommet til prikkestadiet enda? Helt jævlig iallfall. Helt jævlig.

Uansett, alle rundt meg er syke i skrivende stund, og jeg blir tvunget til å omgås forkjølelse på alle kanter (noe som skremmer meg voldsomt). Om jeg kommer meg gjennom dette uten å bli syk, skal jeg begynne å titulere meg selv som Super Woman, for det vil være et ørlite mirakel faktisk. Har jeg nevnt at jeg hater denne årstiden? Assistentsituasjonen går fremdeles fremover, og lyset i tunnelen blir stadig sterkere - kanskje det virkelig kommer til å løse seg denne gangen? Det føles helt fantastisk magisk å ha flinke, flotte mennesker i ryggen, som hjelper meg i stedet for å vise meg fingeren og kalle meg 'vanskelig'. Det betyr så uendelig mye!

Hah, ja, og om bare noen timer snur vi kalenderen fra august til september. Hva skjedde? Hvor ble det av 2016? Good riddance, 2017 skal bli det 2016 absolutt ikke ble, og i 2017 skal jeg begynne å leve igjen.

25Aug/160

Fremgang

Gårsdagen var temmelig slitsom. Jeg hadde nok en sånn dag, du vet, hvor noe gnager.. men man klarer ikke sette fingeren på hva? Jeg hadde tre tonn med ting å gjøre, men hodet var tomt og nektet å samarbeide med meg. I tillegg var jeg så trøtt av underskudd på søvn, at jeg seriøst holdt på å sovne sittende. Er det ikke tunge, mørke tanker, så er det sannelig noe annet. Jeg trenger tips til nye serier jeg kan se på sånne dager, noen forslag? Har nettopp begynt på «Stranger Things», men jeg er ikke heeelt sikker på om jeg liker den.

Assistansesituasjonen min er i ferd med å endre seg, om ikke annet. La oss forsøke å se det positive der det er mulig. Den er fremdeles ikke på topp, men jeg har møtt og blitt kjent med nye mennesker som har vist seg å være akkurat sånne mennesker jeg ønsker å ha rundt meg. Jeg har vært på kino (og sett «Oppdrag Dory», blant annet), fått sjansen til å dra litt på byen igjen, og jeg har funnet på et par sprell.. Ny favorittdrikke har jeg også fått, nemlig Smirnoff Blueberry Twist med en dæsj Blue Curaçao for fargens skyld, og la meg bare si at den er ekstremt lettdrikkelig. Ekstremt. Jupp. Og det beste med den? Om jeg ikke blander i hytt og gevær, blir jeg ikke dårlig!

Fra søndag til onsdag hadde jeg besøk av min kjære niese og kjæresten hennes, og hadde det superkoselig sammen med dem. Jeg skulle virkelig ønske vi bodde nærmere hverandre, for vi sees altfor sjeldent. Vi tilbrakte tid på Starbucks, fanga Pokemon, vandra gatelangs, spiste på Tacopedia, kjøpte øl på Gulating, hadde spillkveld og lagde pizza. Siden jeg har pakka bort alle brettspilla mine - jeg aner ikke hvordan jeg tenkte at det var et sjakktrekk - stakk vi innom Norli og fant iKnow. Kompliserte regler til å begynne med, men når vi kom inn i det var det faktisk ganske gøy. Ja til flere spillkvelder!

Høsten er like om hjørnet, men kanskje floken begynner å løse seg? Jeg er fremdeles lei meg for at den beste tiden av 2016 er over, og at jeg ikke fikk nyte den sånn som jeg aller helst ville, men jeg har mye å se frem til fremover likevel. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til å fortsette med ansettelsesprosessen, den tapper meg for energi og gnist, men om jeg klarer å holde fokus på resultatet.. da kommer det til å gå bra likevel.

10Aug/160

Shoppestopp, en utfordring!

I teorien har jeg innført shoppestopp for flere måneder siden, men ting går sjeldent helt som jeg planlegger. Sannsynligvis er jeg bare uendelig dårlig til å planlegge. Uansett, jeg holder på å betale ned på det forbannede kredittkortet mitt for å få det ut av verden liksom. Jeg hater å ha sånt hengende over hodet, spesielt når jeg egentlig ikke har råd til å betale ned på det. Jeg har iallfall ikke noen utestående regninger, så jeg håper at jeg er på rett kjøl når neste utbetaling kommer inn på konto, men for å opprettholde balansen kan jeg ikke bruke penger på ting jeg egentlig ikke har bruk for. Seriøst. Jeg snakker egentlig til meg selv her nå. You hear me? OK. Så sånn er det.

Planen min var egentlig å lage noen søte klistremerker eller tilsvarende, til Gillioen min altså, men nå har jeg jo ikke hatt overskudd til hverken Silhouetten eller Gillioen, så jeg er pent nødt til å ta meg selv i nakken snart. Jeg tenkte lage noe som ville inspirere til en faktisk shoppestopp, noe som nærmest gjør det morsomt å se hvor flink jeg har vært. Er som en liten unge, vet du. Det er helt ekstremt. Akkurat nå holder jeg faktisk på med en bestilling! Lager tilpassede inserts for en felles planleggernerd, og det er virkelig morsomt når hun setter sånn pris på det jeg designer for henne.

Jeg tror vel kanskje jeg glemte å skrive noe om forandringene på 'kontoret' mitt, men med de nye Billy-hyllene ble det jo helt fantastisk å sitte her inne. Jeg smiler hver gang jeg kikker på dem, men det gjenstår fremdeles å få ryddet ting på plass i hyllene. Med alt det andre som skjer i livet mitt for tiden har jeg ikke tid til så mye annet enn å løse assistentkabalen min, men det kommer en dag hvor jeg igjen kan være meg og gjøre det jeg ønsker å bruke dagene mine på, og for første gang på lenge kan jeg skimte et aldri så lite lysglimt i enden av denne tilsynelatende endeløse tunnelen jeg har vært fanget i så lenge.

4Aug/160

Karpe Diem i Borggården 2016

På sett og vis savner jeg det å blogge - ja, det har visst blitt til blogging, det jeg driver med - på engelsk. Ikke fordi det gjør det spesielt mye lettere å sette ord på tankene mine, men kanskje fordi engelsk på en måte ligger mitt hjerte nærmere enn norsk.

I går var jeg på konsert i Borggården, det er jo Olavsfestdager igjen, og denne gangen så jeg Aurora og senere Karpe Diem. Jeg har egentlig ikke noe forhold til Aurora utover de sangene som blir spilt på radio, men det er ingen tvil om at jenta har talent. Det var likevel Karpe Diem jeg var der for å se, og de skuffet overhodet ikke. Borggården er nok ikke min favoritt når det kommer til konsertarena.. misforstå meg rett, det er en flott plass og de har gjort en god jobb med plassering av rullestoler, men lyden fra scenen treffer bygningene bakerst og slår tilbake som et dårlig ekko, noe jeg finner ekstremt forstyrrende. Dessuten sitter vi såpass utpå siden at eventuelle lyskastere på scenen treffer oss midt i øynene, og for min del er det oppskriften på migreneanfall fra helvete. Jeg hadde droppet konserten om det hadde vært dårlig vær, men det ble en fin kveld og temperaturen var ikke så verst. Takk til værgudene for det! Uansett, det var folk overalt, stemninga var god, og kvelden ble avsluttet med godt humør.

Karpe Diem

Jeg så Karpe Diem første gang på Samfundet i 2010, og det var ikke fritt for at jeg var en smule starstruck. Kan vel ikke si det samme om gårdagen, jeg er tydeligvis ikke fjortis lenger, men om sjansen byr seg igjen blir det nok fler konserter med Chirag og Magdi.

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2016