dysfunksjonell.no
21Jan/170

Kalendersider for 2017

Back to the drawing board, or so to speak. Jeg tweaker stadig kalendersidene mine, for jeg blir liksom ikke helt fornøyd. Jeg vet ikke hva som mangler, eller hva jeg egentlig vil ha, men jeg er ikke fornøyd med dem som de er per akkurat nå. Jeg har jo som sagt søkt på skole, så jeg tenker at jeg må ha en plass i kalenderen min til forelesninger, oppgaver og slike ting, litt adskilt fra personlige notater og avtaler.

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det linjerte feltet i starten av hver uke, om jeg skal bruke det som en ukesoppsummering, en slags oversikt over hva som er viktig for kommende uke, eller noe helt annet - men jeg brukte ikke feltet som det var, og da var det jo helt meningsløst. De tre feltene på høyre side er fremdeles der for å gjøre notat av hvem som er på jobb til hvilke vakter. Noen idéer til hva jeg mangler, burde hatt, ikke trenger?

I dag la jeg inn en bestilling hos JetPens.com, selv om jeg fremdeles har shoppestopp (har vært flink da, ikke shoppa noe på kjempelenge), for jeg vil ha en fyllepenn igjen. Valget falt på en Pilot Prera Clear med medium kalligrafi-splitt, og så tok jeg med to ulike farger blekk fra J. Herbin (Gris Nuage og Ambre de Birmanie). Jeg er supersær når det kommer til pennene mine, så jeg valgte denne på bakgrunn av gode anmeldelser og at den var blant de billigere alternativene.

Dessuten hadde fantastiske Line fra Linou's Pots lagd whiskey-klistremerker til meg, som jeg har planer om å bruke når jeg har vært på byen. Hvorfor? Fordi jeg kan, og fordi de ble helt vanvittig kule! Jeg bestilte også et ark med blå drinker, som skulle forestille blåbærvodka og curaçao, og hun kunne virkelig ikke designet dem bedre. Elsk! Så.. tilbake til shoppestopp, og en ellers kjedelig hverdag uten besøk fra Hr. Postmann.

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2017

8Jan/170

Strikke votter?

Åtte dager ut i januar allerede, og ikke bare har jeg lagd løksuppe med ca. 97% suksessrate, men jeg er også snart ferdig med vrangborden på min aller første strikkavott. Ikke verst! Jeg så ved en tilfeldighet et par votter som en ihuga Ravneringene-fan hadde designet, og jeg falt fullstendig for dem. I tillegg har jeg lenge hatt lyst på Totoro-votter, og siden jeg ikke vil betale 450,- eller mer for å få noen andre til å strikke dem for meg.. så er det bare en annen løsning; lære å strikke dem selv. Må innrømme at jeg syns hekling er utrolig mye raskere, og mer givende, men vi får se hva som skjer når jeg er ferdig med dette første paret da.

Jeg er fremdeles sjuk, men formen er stigende iallfall. Lurer på hvor lenge dette skal henge i, og ikke minst hvor lenge jeg må holde meg unna folk for å slippe å få årets influensa? Er det ikke det ene, så er det jammen det andre.

6Jan/170

Jeg stiller krav, HEAR ME ROAR!

Fremdeles syk, men i grunn ganske stolt av meg selv. Jeg har nemlig forfattet et skriv, og det var ikke enkelt, hvor jeg har skrevet ned hvordan jeg vil ha det rundt meg, hva jeg krever av assistentene mine, og at jeg nå ikke orker å ikke ha det psykisk bra lenger. Foreløpig ser det ut som at det er relativt godt mottatt, og jeg kan egentlig ikke håpe annet enn at det vil fungere slik at folk begynner å utvise mer respekt - og at jeg kan være stolt av hjemmet mitt, invitere folk på besøk uten å skamme meg over hvordan det ser ut, og bare ha det bra. Mindre bekymringer, mindre stress. Det var på høy tid, men jeg trengte bittelitt backing for å finne motet. Så er det bare å vente og se om det faktisk vil hjelpe. #håpeterlysegrønt

Jeg har lenge hatt lyst på løksuppe, men har liksom ikke spist det siden.. vel, siden jeg var sammen med eksen. Så i dag var jeg en kjapp tur på butikken, jeg måtte seriøst ha litt frisk luft og se andre mennesker igjen, og bestemte meg for at fransk løksuppe skulle på kveldens middagsmeny. Jeg er faktisk overraskende god på kjøkkenet, selv om jeg trenger å låne et ekstra sett med armer til det praktiske, og etter en smule improvisasjon, en klype matematikk, og noen ingredienser var suppa klar til servering! Jeg gadd ikke gratinere den, og jeg kommer til å tweake den litt til neste gang, men tilnærmet full klaff på første forsøk er slett ikke å kimse av. Da er det bare å hive seg rundt og lage både Drunken Onion og Boeuf Bourguignon igjen. Mmmmat! Kan hende 'nyttårsforsettet' mitt burde vært at 2017 skal bestå av mer skikkelig mat, og mindre kjappe løsninger - selv om de kjappe løsningene mine som regel består av nedfrosset mat jeg har lagd selv? Ja, la oss se hvordan det går. Om noen har lyst til å kjøpe meg en gave, bare fordi, så ønsker jeg meg en Le Creuset støpejernsgryte.

3Jan/170

Fuck deg, 2016 – hele veien herfra til helvete!

2016 gir seg virkelig ikke. Gjett hvem som har pådratt seg både en UVI og en forkjølelse? Jo, det stemmer, det er meg det. Ikke nok med det, men siden jeg er syk klarte jeg bare ikke dra meg ut av senga i tide før fastlegen stengte kontoret sitt for dagen, og jeg har ikke nok tabletter igjen til å fullføre kuren. Takk Gud for nettlegevakten.no! Jeg gir opp. Jeg har ikke feber og sånn, så jeg tror ikke dette kommer til å bli noe mer alvorlig enn en lett forkjølelse, men i og med at jeg nettopp var syk.. så var det vel strengt tatt ikke nødvendig, eller?

Vel.. en dag senere kom jo den fryktede feberen, og den ble værende helt til i går. Jeg har hostet, harket, vært tett, slimete, hatt feber - ja, omtrent hele pakka. La meg bare si at jeg er så ferdig med å være syk, og så har det bare gått usle seks dager foreløpig!

Kan hende det kom fordi jeg henger med hodet for tiden. Jeg er lei meg, litt sånn på generell basis, og litt sånn fordi.. ja. Jeg føler på ting jeg egentlig hadde glemt. Jeg husker små ting jeg hadde klart å presse helt bak i hukommelsen. Jeg lot meg selv føle igjen, og det får jeg i grunn svi for nå. Det er vanskelig å lese de private innleggene fra de siste dagene, vanskelig fordi jeg skulle ønske det var mer enn en flyktig illusjon. «Gled deg over minnene», sier de. «Nyt følelsen», sier de. Skulle ønske en kunne velge å glemme folk som setter spor. At en kunne slå av følelser. Jeg er helt sikker på at livet mitt hadde vært uendelig.. kanskje ikke lettere, men bedre iallfall, uten følelser.

Det nytter vel ikke å dvele ved ting en ikke kan gjøre noe med likevel. Jeg får ikke gjort noe, og jeg blir bare lei meg. Skulle ønske omstendighetene hadde vært annerledes.