dysfunksjonell.no
17Mar/150

Protected: Hva faen er det som skjer?

This content is password protected. To view it please enter your password below:

Filed under: Party (NO) No Comments
11Mar/150

IKEA Kallax

Jeg kan bare ikke skjønne mennesker som syns det er moro å dra på IKEA, folk som ønsker å dra på IKEA - for å handle eller spise middag, eller verre.. begge deler. Jeg skjønner ikke hvordan folk orker jobbe der engang. For en uke siden tilbragte jeg et par timer på IKEA Leangen, og jeg ble nærmest suicidal. Dessverre har jeg innsett at det kanskje er på tide å få flytteeskene av gulvet, jeg har jo tross alt bodd her i snart et år, og jeg tror faktisk jeg skammer meg litt over at jeg ikke har kommet meg helt på plass enda.

Hundrelappene ble til tusenlapper, og jeg kan love at de fløy! Neida, så ille var det jo ikke da, jeg kjøpte meg to nye hyller bare. Egentlig vet jeg ikke helt hva som skjedde, jeg fikk bare ånden over meg her om dagen, hvor jeg tydelig kunne se for meg hvor bra (og ryddig) det hadde blitt om jeg bare fikk satt opp disse hyllene.. og seriøst alt for å bli kvitt disse jævla flytteeskene.

IKEA Kallax
Photo(s) © IKEA

Denne her står nå på soverommet mitt, og jeg håper jo at jeg kan få oppbevart en hel masse i den selv om rommene ikke er større enn 33 x 33 cm. Soverommet mitt er ikke så voldsomt stort, så den er kanskje litt ruvende, men jeg trenger plassen sårt. Jeg gidder ikke love bilder, for de kommer sannsynligvis ikke likevel.

Et steg nærmere å være innflyttet og organisert. Enda noen voksenpoeng til meg. Yay me!..

22Feb/152

Panini does drinking!

Etter en rimelig innholdsrik valentinshelg (uten valentin denne gangen) har jeg faktisk nok å skrive om til at jeg kunne gitt Iversen et fjortisfylleinnlegg, men jeg tror vel kanskje det er like greit å la akkurat det ligge (om du leser forbi nest siste avsnitt får du iallfall et glimt av fjortisfylla).

Fredagen begynte ganske tidlig med forberedelser til Fifty Shades of Grey-premieren, som vi hadde ventet på siden i november en gang. Ja, for vi klinket jo til med 200-kroners billetter til festpremiere med etterpåfest. Nå ble det riktig nok ingen etterpåfest på Studio 26, for selv om Studio 26 hadde bekreftet at det ikke var noe som helst problem med rullestol, oppdaget jeg fort at det ikke fantes muligheter for annet enn å sitte og blomstre midt på gulvet.

Jeg skulle jo ikke se Fifty Shades of Fucked Up. Jeg skulle ikke lese bøkene engang. Likevel satt jeg der da, oppspilt som få, og veldig klar for å se hvordan de hadde valgt å fortelle historien - for etter å ha lest de to første bøkene hadde jeg jo forventninger. Vent, hva?.. «Mr. Grey is ready to see you now», og dermed var det i gang. Jeg skal ikke skrive noen lang avhandling om filmen, men jeg skammer meg ikke over å si at jeg likte den ..selv om jeg ikke akkurat kan påstå at det var en bra film. Jeg var vel aldri spesielt imponert over at det var Jamie Dornan som fikk rollen som Mr. Grey, men jeg må nesten innrømme at han vokste på meg - og det at han er irsk er intet minus i min bok altså. Likevel virker det som om at jeg har lest helt andre bøker enn 'alle' andre, og sett en helt annen film, for da jeg forlot kinosalen var jeg faktisk trist. Jeg ser ikke dette misbruket, denne volden osv., som øyensynlig 'alle' andre ser. Jeg ser en flott mann, riktignok med endel issues, med seksuelle preferanser ikke alle andre deler - som møter en kvinne som, til tross for gjentatte advarsler og episoder, velger å gå inn i et forhold hun overhodet ikke er hverken klar for, eller komfortabel med. Uansett hvordan jeg vrir og vender på dette klarer jeg ikke se på Ana Steele som offeret her, og i stedet brister hjertet mitt for Christian Grey. Vel, nok om det.

Som sagt ble det ingen etterpåfest på Studio 26, uten at dét er synonymt med at det ble tidlig kveld. I stedet ble det sushi på SushiBar, D12 og Red Piano. Sånn egentlig burde jeg sikkert dratt hjem etter filmen, for jeg hadde nakkesmerter fra en annen verden, men som den trooperen jeg er putta jeg innpå en Ibux og senere ..fire tyrkere. La meg bare si at nakkesmertene forsvant. Og at jeg elsker Red Piano!

I etterkant fikk jeg høre et og annet om en boytoy, jeg hadde et telefonnummer i lommen, jeg husker at jeg gav telefonnummeret mitt til en fyr - som spanderte en tyrker på meg, jeg har et vagt minne av at ordene 'eg må gå no' ble hvisket inn i øret mitt, og etter smerten i armene å dømme har det visst godt hett for seg på dansegulvet. Hvordan jeg kom meg hjem er for meg et mysterium, jeg må ha vært rimelig ute å kjøre - bokstavelig talt - og jeg er rimelig sikker på at jeg hadde blitt kastet ut om jeg ikke hadde hatt en rullestol under ræva. Lørdag morgen var virkelig ikke noe å skrive hjem om. Det er lenge siden jeg har kastet opp etter en tur på byen, selv om jeg fortsatt er usikker på om det var sushien eller alkoholen, men herlighet.. for en fantastisk natt!

«Laters baby!», som Mr. Grey så passende ville sagt.

20Feb/151

Hvordan kan en leve uten tilstrekkelig inntekt?

Klokka er nesten to. Betongen utenfor vinduet mitt er våt av regn, og selv om dagen i dag har vist tegn til at våren er i anmarsj, er humøret labert. Om sant skal sies husker jeg ikke sist jeg fikk en god natts søvn, og det blir ikke denne natten heller. For jeg har betalt regninger, og saldoen som står igjen på brukskontoen er alt annet enn oppløftende.

Jeg var jo klar over at den økonomiske hverdagen min kom til å bli annerledes når de nye trygdereglene trådte i kraft fra 1. januar, men å skulle deale med 2000 kroner mindre i måneden er virkelig ingen enkel utfordring. Jeg skulle visst ut i arbeid, for å tjene de ekstra kronene jeg behøver for å leve. Ut i arbeid ja. Hvordan er det tenkt gjennomført? Hvor er alle arbeidsplassene som venter med åpne armer for å ønske meg, en rullestolbruker uten papirer på noe som helst vettugt, velkommen som verdsatt arbeidstaker? Jeg har forsøkt å skaffe meg jobb siden jeg gikk ut av videregående, uten hell. Jeg klarte å drive som selvstendig næringsdrivende i fem år, før jeg måtte avslutte det kapittelet også - fordi det koster å drive eget, og fordi en må ha en jævlig god forretningsidé for å komme seg opp og frem. De faste utgiftene for denne måneden er betalte, regninger forøvrig er lagt til forfall, og jeg har 1800 kroner igjen å leve for frem til neste utbetaling den 20. mars. Kan noen lære meg å trylle?

Det er nesten så jeg vurderer kronerulling, men å tigge om penger blir for dumt, selv for meg. Jeg trodde hverdagen skulle bli bedre med egen leilighet, med et voksende sosialt liv, men som det ser ut nå kommer økonomien min til å forhindre meg i å være den jeg ønsker å være - jeg har rett og slett ikke råd.