dysfunksjonell.no
25Jan/152

Kindle Paperwhite

Dette innlegget her skulle jeg egentlig skrive i oktober, men jeg kom ikke lenger enn én setning og den ble aldri postet. Rimelig teit, ettersom det burde ha vært et punkt i nyttårsinnlegget mitt, for i oktober fikk jeg nemlig en gave av mamma; en flunkende ny Kindle Paperwhite.

Det er min andre Kindle, den første kom i hus fordi jeg hadde et brennende ønske om å lese mer uten å slite meg ut på å holde disse enorme fantasy-biblene jeg gjerne foretrekker. Funksjonshemmet, vet du. Svak som få. Uansett, jeg ble ikke så veldig mye flinkere å lese, med unntak av på lange bilturer og slike ting, men den var liksom fortsatt litt stor og komplisert å håndtere med én hånd. Da Kindle Paperwhite kom siklet jeg selvfølgelig verre, men jeg hadde ikke mulighet til å ta meg råd til en, og da mamma var her i oktober overtalte hun meg til å bestille en med hennes kort. La meg bare si at jeg elsker den! Jeg valgte den billigste Paperwhite-n fordi den har bakgrunnsbelysning, slik at jeg ikke er avhengig av nattbordslampe (eller det at noen må slå på og av lyset for meg midt på natta), og den er helt fantastisk å lese på.

Kindle Paperwhite

Uten min nye bestevenn Mr. Paperwhite hadde jeg nok sannsynligvis stanget hodet i veggen disse dagene jeg har måttet legge meg et halv døgn tidligere enn jeg pleier fordi jeg har vært sånn halvveis uten assistanse, men istedet har jeg levd meg inn i fiktive verdener og kost meg med bøker igjen. I tillegg har jeg, med litt hjelp fra ebokhyllami - en stor takk til Marianne - konvertert de to første bøkene i Ravneringene til Kindleformat, så «Odinsbarn» er neste tittel på leselista mi. Deretter er det å fullføre «Good Omens» av Neil Gaiman som står for tur, før jeg atter en gang setter kursen mot Krynn.

Filofaxnerden i meg har egentlig litt lyst til å sette seg et mål for 2015, lage en leseliste og notere ned hvilke bøker som faktisk blir lest i løpet av de neste 12 månedene. Kunne jeg klart en bok i måneden kanskje? Resten av meg krysser trassig armene, himler med øynene og tramper litt furtent med beinet, rimelig lite fornøyd med å bli påtvunget å skulle lese av alle ting.

Photo(s) © Amazon

23Jan/156

Sommerfugler, unevnelig lektyre og Cthulhu

Innimellom sier jeg høyt for meg selv at jeg nok er litt merkelig, for akkurat nå sitter jeg her og smiler for meg selv mens sommerfuglene flakser uhemmet i magen fordi jeg har minst fire lesere som fortsatt henger med, og som legger igjen fine kommentarer til meg - og det gjør meg umåtelig lykkelig! Dere rocker virkelig alle sammen, Pia, Nina, Linn og ikke minst Sindre. Grin Det fortjente til og med en emoji.

De siste ukene har det atter en gang egentlig bare vært stress og mas rundt meg. Jeg holder fortsatt på med disse assistentgreiene da, prøver å finne mange nok gode ansatte til at hverdagen min går rundt uten altfor mye tankevirksomhet og bekymringer. Dessverre ble det sånn at jeg hadde tre stykker ute av drift samtidig; to syke, og en langtidssykemeldt, og det var egentlig det siste jeg trenger. Det resulterte i at jeg blant annet måtte planlegge hva og hvor mye jeg drikker fordi jeg visste at jeg ikke kom meg på toalettet på åtte timer, og enhver klarer sikkert tenke seg til hvor utfordrende dét var på en skala fra 1 til 10. Jeg tenker vi sier omtrent 13, jeg. Dessuten «måtte» jeg legge meg innen klokka 23:00, og det i seg selv er jo rimelig kjipt når man er B-menneske som meg. #1st world problems

Det positive oppi alt dette er jo at jeg rett og slett ikke har hatt muligheten til å bruke penger på alt mulig tull, og økonomien er i skrivende stund iallfall på fote. Kanskje det var det som skulle til for å gi meg et lite, velment spark bak? Den stakkar Filofaxen min har vansmektet siden før jul, men nå har jeg printet og kuttet ferske kalendersider for et par måneder fremover, og jeg er igjen klar til å fylle sidene mine med morsomme happenings, stempler og fargeriker pennestrek. Jeg har til og med lest en og en halv bok på den fine Kindle Paperwhite-en jeg fikk av mamma, selv om jeg ikke har tenkt å snakke så mye om hvilke bøker det er jeg leser.. og jeg husker ikke sist jeg leste ut en bok. Fremskritt, og også en positiv bivirkning av å måtte legge seg før midnatt.

Skal vi se, hva mer kan jeg fortelle om? Hjernen min har en tendens til å gjemme alle de gode idéene jeg hadde før jeg satte meg ved datamaskina langt, langt bak i bevisstheten min - som jo resulterer i at jeg egentlig ikke har så mye informativt å melde når jeg faktisk sitter her. Nå ser jeg egentlig bare frem til at alle mine forlengede armer og bein, aka. assistenter, er tilbake på jobb sånn at jeg kan gjenoppta trenden med å dra på byen omtrent hver helg og blakke meg på CC istedet for sminke og dill til Filofaxen min. «Alle mine forlengede armer og bein» fikk meg forøvrig til å tenke på Cthulhu, av en eller annen merkelig grunn.

8Jan/155

8 dager ut i januar ..

.. og jeg har enda ikke forfattet et eneste innlegg. God start på det nye året? Allerede har jeg rukket å dra på byen to ganger, bruke tusenvis av kroner på ting jeg sannsynligvis ikke trengte, fått voksenpoeng for å ha kjøpt lameller til leiligheten (skulle vel være på tide), kysset litt, og muligens ordnet meg en date. Det må en vel kunne si seg fornøyd med?

Jeg må jo nesten innrømme at jeg - fortsatt åtte dager ut i januar - angrer som en hund på at jeg har sagt at jeg skal blogge mer enn i fjor, og håper intenst at jeg kan regne med André som gjesteblogger også i 2015. Oh well, noe må iallfall skje. Sminkebloggingen min har visst gått åt skogen, sannsynligvis fordi 99% av samlingen min fortsatt bor i flytteesker på boden, men også fordi det ble helt usaklig dyrt, og rimelig hjernedødt å hoarde sminke til den store gullmedaljen når jeg ikke engang trenger maskara for å forlate leiligheten min. Dessuten har jeg vel trolig mistet en like stor prosentandel av leserne mine likevel, foruten Pia og Nina da, som helt klart rocker. Slapp av, jeg kommer fortsatt til å blogge om Make Up Store og innkjøpene mine derfra.

Hva jeg ellers driver med, spør du? Tja, egentlig ikke så veldig mye, og likevel føler jeg at dagene flyr avgårde nettopp fordi det skjer noe hele tiden. Assistenter har sluttet, nye har begynt, og på det punktet føler jeg at jeg er på et rimelig bra sted for øyeblikket - selv om jeg fortsatt har noen små utfordringer igjen å løse. Jeg er på byen rimelig ofte. Det har jeg vært siden i sommer. Ikke fordi jeg drikker så sabla mye, men fordi jeg tydeligvis får mengder med energi av å være med andre mennesker, og på byen er det jo nok av mennesker å bli kjent med, som forøvrig ikke er spesielt enkelt, og der fant jeg brått noe å skrive om!.. Døgnrytmen min er helt på trynet, men hvem bryr seg vel om det så lenge jeg får gjort det jeg skal? «Helt om natten, helt om dagen».. og alt det der, right? Nå kan det selvfølgelig diskuteres hvorvidt det er positivt eller ikke, men et utfall av alle byturene mine er at jeg har begynt å gi mer faen i at folk glor, og hva folk tenker om det de ser.

Jeg ser forresten at jeg glemte å nevne opptil fler høydepunkter fra 2014 i nyttårsinnlegget mitt, men det kan vel kanskje være det samme siden jeg aldri delte det med dere likevel. Anse dette som en start iallfall. En start, dere!

31Dec/142

What did 2014 bring?

Hvert år tar jeg frem innlegget fra forrige nyttårsaften for å se hva jeg skrev, og hvert år blir jeg omtrent like skuffet ..fordi året som gikk slett ikke ble som jeg håpet det skulle. 2014 ble egentlig intet unntak, men det ble et år med mange nye begynnelser, mange nye opplevelser, og noen avslutninger. Jeg var en elendig blogger med bare 24 innlegg totalt på et helt år, og selv om jeg ikke skal love noe som helst håper jeg at 2015 blir bedre på bloggfronten i det minste. Selv om jeg ikke har så mange innlegg å oppsummere året med - min egen feil, jeg vet - skal jeg forsøke å skrive et aldri så lite nyttårsinnlegg likevel.

  • Uten at jeg helt vet hvorfor startet jeg året med å selge min kjære lille MacBook Air, fordi jeg følte at jeg ikke trengte en laptop lenger. Det tok nøyaktig én dag før jeg faktisk hadde bruk for den igjen.
  • Jeg ble intervjuet i Adressa.
  • Plutselig gjenoppdaget jeg Filofax, og dermed var en ny lidenskap på plass.
  • .. i februar ble jeg syk, atter en gang.
  • Historien om Pelle Trygdebil tok en uventet retning, og jeg fant ut at jeg har venner som gjør det utroligste for meg!
  • Jeg fikk være skuespiller for en dag, sammen med Herbert Nordrum, i en dokumentarfilm om frihet.
  • Sju lapper fikk bein å gå på da jeg bestemte meg for å innlemme en Marantz Melody Media M-CR610 i familien.
  • Leiligheten min stod ferdig, jeg fikk nøklene mine og kunne omsider flytte inn på Ranheim!
  • Jeg dro til Oslo for å oppleve Sonisphere, og hadde en helt fantastisk tur hvor høydepunktet var et gjensyn med Metallica ..
  • .. og uka etter fikk jeg oppleve Kamelot på nært hold, og har både trommestikke og plekter stående i hylla!
  • Så kom tiden for den årlige «EU-kontrollen» på Nordlandssykehuset ..
  • .. deretter kom tungsinnet.
  • Så ble jeg 35, og dagen ble feiret med tatoveringstime, bytur og nattevandring!
  • Jeg bestemte meg for å få med meg Chippendales Forever Sexy World Tour 2014, og la meg bare si at det var rimelig gøy å bli kysset av fire heite Chippendales!
  • Lattermusklene ble trimmet av gutta i Honningsvågrevyen.
  • Og tårene rant da det var på tide å si farvel til de kjente og kjære karakterene fra The Hobbit trilogien.
  • Helt på tampen av 2014 ble jeg invitert på middag hos mine fantastiske naboer, og kunne nyte himmelsk kalkun før det ble på tide å takke for det gamle året og ønske det nye velkommen.

I tillegg til denne korte oppsummeringen har det skjedd mye i livet mitt gjennom året som har gått som jeg åpenbart ikke har skrevet om, både på godt og vondt, men kort fortalt trives jeg i leiligheten min, jeg er fortsatt singel og lever livet mitt sånn det var ment. Jeg er sosial, jeg er med på ting, jeg opplever det jeg har lyst til, jeg blir kjent med nye mennesker, og innimellom drikker jeg litt for mye. Angsten har vært fraværende lenge, selv om jeg kan kjenne at det stikker litt en sjelden gang, og selv om jeg ærlig talt kunne gitt mye for en pause.. har jeg det veldig bra, og jeg har mange å takke for det.

I år skal jeg ikke skåle, ei heller komme med formaninger for det nye året, men jeg vil ønske de av dere som fortsatt henger med et riktig godt nyttår. Ta vare på hverandre, og vær ikke redd for å være der for dine medmennesker, om så bare med noen fine ord eller en klem, det betyr så uendelig mye.

New Years Eve

Ha et riktig fantastisk 2015

Photo: New Year's Eve